Slik sjekker du om du oppfyller vilkårene for livsvarig AFP

Livsvarig AFP er et viktig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Ordningen gjelder for alle født i 1963 eller senere, og gir en livsvarig ytelse som kan tas ut fra måneden etter du fyller 62 år.  

Mange tror fortsatt at AFP er en tidligpensjonsordning, men den gamle ordningen (62 – 67 år) gjelder bare for årskullene født 1962 og tidligere. Livsvarig AFP er derimot et tillegg som følger deg resten av livet. 

For å sikre at du ikke mister retten til livsvarig AFP, er det særlig viktig å ha oversikt over alle vilkårene som gjelder. Det er nemlig i perioden fra fylte 53 år til 62 år at det meste avgjøres. 

Dette må være oppfylt når du fyller 62 år 

Foto: IStock_Cofotoisme

For å ha rett til livsvarig AFP må du blant annet ha jobbet hos en arbeidsgiver med AFP-avtale i minst syv av de siste ni årene før du fyller 62 år. Stillingen må ha vært hovedarbeidsforholdet ditt og utgjort minst 20 prosent av full stilling. Inntekten fra denne jobben må i samme periode ha vært høyere enn eventuelle andre arbeidsinntekter. 

Du kan heller ikke ha hatt inntekter uten arbeidsplikt som overstiger 1,5 G i noen av de tre siste årene før du fyller 62 år, for eksempel sluttvederlag eller gavepensjon. Uføretrygd fra en tjenestepensjonsordning regnes ikke som slik inntekt. For å beholde retten til livsvarig AFP kan du heller ikke motta uføretrygd fra Nav etter fylte 62 år. 

For deg som er født mellom 1963 og 1966 finnes det en overgangsordning som kan gi rett til AFP selv om kravet om syv av ni år ikke er oppfylt. Da stilles det blant annet krav om minst ti års medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning og et visst antall år hos arbeidsgiver med offentlig AFP før uttak. 

Sjekk disse forholdene når du nærmer deg 62 år 

Når du planlegger uttak av livsvarig AFP, må du i tillegg ha jobbet hos en arbeidsgiver med AFP-avtale i de tre siste årene før uttak. Denne perioden kan inneholde fravær, men flere typer fravær regnes likevel som arbeid, blant annet permisjon, streik, permittering og fravær ved sykdom eller skade. 

Du må også ha en pensjonsgivende inntekt som overstiger 1 G både året før og året du tar ut livsvarig AFP. 

Vilkår som kan repareres – og vilkår som ikke kan det 

Det er en viktig forskjell mellom vilkår du kan rette opp i, og vilkår som er endelige ved fylte 62 år. 

Eksempler på reparerbare vilkår: 

• Du mangler noe tid i arbeid hos AFP-arbeidsgiver de siste tre årene før uttak. Dette kan du rette opp ved å stå i arbeid litt lenger. 

• Du har for lav inntekt året før uttak, men kan øke inntekten før AFP startes. 

• Du har hatt fraværsperioder som overstiger grensene, men fortsatt innenfor unntakene som gjelder sykdom, permisjon eller permittering. 

Eksempler på vilkår som ikke kan repareres: 

• Du oppfylte ikke kravet om syv av de ni årene i AFP-stilling ved fylte 62 år. 

• AFP-stillingen var ikke hovedarbeidsforholdet i årene som teller. 

• Du mottok uføretrygd fra Nav etter fylte 62 år. 

Hvis disse forholdene ikke er oppfylt når du fyller 62, kan de dessverre ikke rettes opp senere. 

Nyttig å vite før du bytter jobb 

Dersom du går fra privat til offentlig sektor, får alle som er født etter 1963, med seg AFP-rettighetene sine. Går du motsatt vei, fra offentlig til privat sektor, får du ikke med deg opptjente AFP-rettigheter fra offentlig sektor hvis du er født i eller etter 1966. 

Små valg har stor betydning i perioden mellom 53 og 62 år  

Å sjekke vilkårene for livsvarig AFP jevnlig gir deg bedre styring på pensjonsrettighetene dine. Små valg underveis kan ha stor betydning, spesielt i perioden mellom 53 og 62 år. Ved å holde oversikt står du langt sterkere når tiden nærmer seg for å ta stilling til AFP-uttak. 

Møt Anne og Jon – og se deres AFP beregning 

Under har vi laget to eksempler på to fiktive medlemmer fra Lørenskog kommunale pensjonskasse. Eksemplene viser om de oppfyller vilkårene og en ca. beregning av hva livsvarig AFP utgjør for dem. 

Eksempel: Jon – oppfyller vilkårene for livsvarig AFP 

Jon er 61 år og har jobbet i kommunen siden han var 54 år. Stillingen hans har hele tiden vært på minst 70 prosent, og den har vært hovedarbeidsforholdet hans. I samme periode har han hatt en liten bistilling i en privat virksomhet, men inntekten der har alltid vært lavere enn i hovedstillingen. 

Fra Jon fylte 53 til han fyller 62, har han mer enn syv år sammenlagt i stilling med offentlig AFP-ordning. Han har heller ikke mottatt sluttpakke eller annen inntekt uten arbeidsplikt de siste tre årene. Et halvt år var han sykmeldt, men sykefraværet regnes som tid i arbeid etter reglene. 

Jon oppfyller dermed alle vilkårene når han fyller 62 år og kan velge å ta ut livsvarig AFP når det passer ham. 

Eksempel: Anne – mister retten på grunn av valg gjort etter fylte 60 år 

Anne jobbet i en privat stilling uten AFP fra hun var 53 til hun var 60 år. Da hun fikk tilbud om en stilling i offentlig sektor nærmere hjemmet, valgte hun å bytte jobb. Den nye arbeidsgiveren har AFP-ordning. 

Da Anne fyller 62, viser det seg at hun kun har to år i offentlig AFP-stilling i perioden mellom 53 og 62 år. Hun mangler altså fem år for å oppfylle kravet om syv av de siste ni årene. Selv om hun fortsatt jobber fullt, kan dette ikke rettes opp. 

Anne får derfor ikke livsvarig AFP, men vil i stedet ha rett til livsvarig betinget tjenestepensjon. 

Hva taper Anne – og hva får Jon? 

Grunnlag for beregning 

• Årlig AFP-opptjening: 4,21 % av all inntekt opp til 7,1 G 

• Vi antar: 

• Karriere med jevn inntekt fram til 61 år 

• Omtrent 40 år med inntekt før 62 år (forenklet) 

• Moderat lønnsvekst over tid som er typisk for slike beregninger 

Annes tap ved å ikke få livsvarig AFP 

Inntekt: 450 000 kroner 

Årlig opptjening til AFP-beholdningen: 4,21 % av 450 000 ≈ 18 945 kroner pr. år 

Over 40 år gir dette en AFP-beholdning på rundt: ca. 758 000 kroner (pluss lønnsvekst – vi forenkler) 

Når denne beholdningen gjøres om til en livsvarig årlig utbetaling (typisk delingstall rundt 20–22 ved 62 år): 

Anslått årlig livsvarig AFP: 34 000–38 000 kroner 

Anne taper dermed rundt 36 000 kroner pr. år resten av livet 
Over 25 år (62–87 år) kan dette bli: ca. 900 000 kroner i tapt pensjon. 

Betinget tjenestepensjon 

Den gode nyheten er at selv om Anne ikke kvalifiserer seg til livsvarig AFP kan hun rett på betinget tjenestepensjon. Betinget tjenestepensjon kommer i tillegg til alderspensjonen og er livsvarig. Enkelt forklart beregnes det ut ifra lønnen du har hatt (pensjonsgivende inntekt) i perioden du jobber i offentlig sektor etter 1. januar 2020. Det er lagt en øvre grense med lønn opptil 7,1 G. 3,0 % av pensjonsgrunnlaget (lønn) settes av i en pensjonsbeholdning. Opptjeningen gjelder fram til du fyller 62 år. Når du blir pensjonist, vil du få et livsvarig tillegg fra denne beholdningen. Det betyr en ekstra pensjon ved siden av folketrygd + vanlig tjenestepensjon. Hvor stort dette tillegget blir, avhenger av hvor mye som er spart opp (antall år, lønnsnivå), og må samordnes med de andre pensjonene du får. 

Opptjening til betinget tjenestepensjon begynner 01.01.2020 og gjelder medlemmer i Lørenskog kommunale pensjonskasse født i 1963 og senere. Du kan tjene opp retten frem til og med måneden du fyller 62 år, og starte uttak av betinget tjenestepensjon når du er mellom 62 og 70 år. 

Hva Jon får i livsvarig AFP 

Inntekt: 450 000 kroner 

Årlig opptjening: 4,21 % av 450 000 ≈ 18 945 kroner pr. år 

Over 40 år gir dette en anslått AFP-beholdning på: ca. 758 000 kroner 

Årlig livsvarig AFP (samme delingstall 20–22): 

Anslått årlig livsvarig AFP: 34 000–38 000 kroner 

Jon får rundt 36 000 kroner pr. år livet ut 
Over 25 år innebærer dette: ca. 900 000 kroner i livsvarige AFP-utbetalinger