logo





Alle saker med taggen "såkornfond"


Kan staten agere på andre måter i utvikling av virkemidler for grundere i tidlig-tidligfase?

Av Bjørn Nørstegård den | 17. Sep 2009 | 2 kommentarer

Såkornfond er det behov for de fyller sin rolle i tiltakskjeden. De gir hjelp til litt mer modne grunderprosjekter, og de gir vel ofte en forventet avkastning til de private investorene gjennom den risikoavlastning som er bygget inn gjennom statens engasjement.

Norge har behov for grunderskap, for grundere som lykkes. Det hersker det ingen uenighet om. Grunderne har behov for at det finnes ulike instrumenter for kapitaltilgang, ettersom selskapet utvikler seg, ser ut til å kunne bli et vekstkraftig selskap. Grunderne selv, og langt de fleste av oss som arbeider tett på dem er enige om at jo tidligere i utviklingsforløpet de er, jo større risiko – og – jo færre instrumenter. Mange faller av, eller får en helt annen utviklingskurve i denne fasen enn forventet. Noen skal falle fra, ideen var ikke god nok, eller timingen eller personen….

Norge, i betydning staten, har også betydelige økonomiske ressurser, selv om fondene er redusert i og med finanskrisen. Det synes alminnelig akseptert at staten skal ta risiko gjennom sine plasseringer i aksjer og fond. Det debatteres omkring risikoprofil og etikk/omdømme til selskapene det investeres i. Men – det aksepteres at staten kan tape og vinne gjennom disse engasjementene.

Overført på grunderskapet. Staten ser her ikke ut til å ville ta samme risiko. Risikoen begrenses gjennom Såkornfondene, som er bygget rundt en forventet avkastning på 10%/år. I praksis er statens risiko større, gjennom den innebygde riskoavlastningen (staten taper sine penger først, før de private investorene, når fondets regnskap skal gjøres opp, etter endt programperiode.

Kreativitet prises, når det gjelder innovasjon er og grunderskap. Men – hvorfor er det så lite kreativitet rundt utvikling av statens virkemidler i pre-såkorn fasen (språket ”pre-såkorn” formidler at det finnes virkemidler i denne fasen, men det gjør det så å si ikke).

For tiden diskuterer vi i Lillehammer Kunnskapspark alternative tilnærminger, og inviterer til en videre diskusjon og foredling av disse;

• Er det mulig å tenke seg at staten tar initiativ til å stimulere også pre-såkornfond, der matching av private investorer beholdes, men der statens risikoavlastning er større ift. de private investorene, slik at forventet årlig avkastning nærmer seg 5%, ikke 10
• Er det mulig å tenke seg at det går an å føre en nøktern diskusjon om etablering av en ny mulighet for skattefradrag. Der private investorer, borgere får fradrag for sine investeringer i denne type fond. Ideologien her er knyttet til ”den gode samfunnsborger” som aktør. USA er et land som har vist at det er mulig å få fram funksjonelle løsninger her, som fremmer grunderskap uten å ”tømme” statskassa.
• Skulle Norge være så dristige at vi åpnet opp for løsninger som ikke lar seg begrense av de nasjonale grensene. Løsninger som tar som utgangspunkt at vi lever i web 2.0-samfunnet, at verden er åpen. Disse forutsetningene er ofte et premiss for gode grunderideer i Norge, når det gjelder å finne markeder for sine tjenester og produkter. Hvorfor kunne det ikke også være et premiss for ordninger som letter tilgangen til risikokapital i pre-såkorn fasen?

Det finnes sikkert flere mulige tilnærminger. Delta i dugnaden for å fremme gode innspill, til virkemiddelapparat og politikere.

Kategori: Bjørn Nørstegård
Tags: > > > >

Stimulering av grunderskap – men ikke tilgang av risikokapital

Av Bjørn Nørstegård den | 14. Sep 2009 | Ingen kommentarer

Jeg har nå arbeidet med nyskaping og grundervirksomhet i denne sammenhengen (kunnskapsparken) i 10 år. Jeg lærte tidlig om ”blodbadet”, den perioden da de aller fleste grundere taper penger, før de makter å forløse inntektsstrømmene. For komplekse forretningsideer kan denne fasen vare lenge. Ulike figurer og tegninger av dette ”blodbadet” skaper et inntrykk av at det finnes virkemidler, også i denne fasen. Men – gjør det egentlig det?

De fleste grundere har vel erfart at blodbadet er tøft, og at de så å si har karret seg inn på ”sikker grunn”, før eksempelvis Såkornfond kan vise seg funksjonell for dem. De fleste Såkornfond er organisatorisk bygd opp med matching mellom privat og offentlig kapital. Den offentlige kapitalen skal garantere en risikoavlastning for de private investorene, som går inn i fondet. Avkastningskravet på investert kapital kommer som en konsekvens av disse konstruksjonene, og er vel hovedårsaken til at det er klare begrensninger ift. hvordan grundere får bistand av såkornfond.

I disse 10 årene har denne problemstillingen vært sentral og tilbakevendende; mangelen på risikokapital i tidligfasen. Mangelen på nytenking på dette feltet er oppsiktsvekkende. Vi fortsetter å stimulere grunderskapet, men politikere, departement, virkemiddelapparatet – inkl. oss selv, har gjort veldig lite når det gjelder nye instrumenter, som kan komme før Såkornfondene.

Det er også bemerkelsesverdig at vi lever i det såkalte ”Web 2.0-samfunnet”, men de forsøk på å etablere nye funksjonelle instrumenter ift. blodbadet er, så langt jeg har sett det, preget av regional og/eller nasjonal tenkning. Få eller ingen initiativ bærer spor av inspirasjoner av web 2.0-samfunnet. Enn om vi åpnet disse perspektivene ift. den grunnleggende utfordringen som grunderne møter daglig på dette feltet, ikke minst i det siste året da finanskrisa også har vært klart merkbar her ”på berget”?

Kategori: Bjørn Nørstegård
Tags: > > > >