Forestillingen viste kanskje mest av alt at Bjørnson slett ikke er utgått på dato. Han ville virke for folkelighet, kunst, frihet og demokrati – i en nasjonal ånd. Se artikkelen her: aulestad jørgen

Aulestadspillet 2010 er en av de store markeringene i Bjørnsonåret, og nå har teater og kulturinteresserte mulighet til å bidra i spillet. Prøvene på Aulestadspillet 2010 – En sjel så stor – begynner for alvor førstkommende søndag, den 18. april. Prøvetiden er kort og innholdsrik, med premiere 28. mai. Deretter er det forestillinger 29. og 30. mai.

Men – vi mangler fremdeles noen skuespillere. Man trenger ikke ha lang teatererfaring, og kan gjerne være helt fersk. Det dreier seg ikke om store roller, og det er heller ikke mye tekst å pugge på. Stykkets instruktør er den erfarne og dyktige Terje Mærli, og har man lyst til å lære om teater er dette en glimrende anledning! Vi kan love en innholdsrik og flott opplevelse!

Vi trenger: Dagny Bjørnson som 11 år, hun skal fremføre et lite dikt. Det går fint om man er mellom 10 og 14 år. Erling Bjørnson som 14 år, han skal også fremføre et lite dikt. Vi trenger også Erling B som ung voksen – en ung mann mellom 18 og 25 år. I tillegg trenger vi en ung gutt som avisselger. Amalie Müller (senere Amalie Skram) har også en liten rolle, som kan besettes av en ung dame mellom 20 og 30. Videre trenger vi hennes tilkommende mann, Erik Skram, også mellom 30 og 40 år. Den siste rollen som er ledig er rollen som Olav Thommessen. Denne rollen bør kles av en som behersker østlandsdialekt/riksmål og er ca 40 – 60 år.

Alle disse rollene hører hjemme i et selskap, i en begrenset scene, der Bjørnson feirer 25 års jubileum for Synnøve Solbakken. Aulestadspillet er viktig i den lokale markeringen av Bjørnson-året. Håper det er noen der ute som har lyst og anledning til å delta. Hjertelig velkommen til Aulestadspillet 2010 – En sjel så stor.

Prøveplan og annen info får man ved henvendelse til produsent Oskar Wiklund: ow@lkp.no

Aulestadspillet 2010 er en av de store markeringene i Bjørnsonåret, og nå har teater og kulturinteresserte mulighet til å bidra i spillet. Prøvene på Aulestadspillet 2010 – En sjel så stor -　begynner for alvor førstkommende søndag, den 18. april. Prøvetiden er kort og innholdsrik, med premiere 28. mai. Deretter er det forestillinger 29. og 30. mai.

Men – vi mangler fremdeles noen skuespillere. Man trenger ikke ha lang teatererfaring, og kan gjerne være helt fersk. Det dreier seg ikke om store roller, og det er heller ikke mye tekst å pugge på.　Stykkets instruktør er　den erfarne og dyktige Terje Mærli, og har man lyst til å lære om teater er dette en glimrende anledning! Vi kan love en innholdsrik og flott opplevelse!

 Alle disse rollene hører hjemme i et selskap, i en begrenset scene, der Bjørnson feirer 25 års jubileum for Synnøve Solbakken. Aulestadspillet er viktig i den lokale markeringen av Bjørnson-året. Håper det er noen der ute som har lyst og anledning til å delta. Hjertelig velkommen til Aulestadspillet 2010 – En sjel så stor.　 

Prøveplan og annen info får man ved henvendelse til produsent Oskar Wiklund: ow@lkp.no  

Vi har fått lov til å følge ”Knerten – fra bok, til film, til industri” i halvannet år gjennom planlegging, produksjon og lansering. Lillehammer Kunnskapspark har vært tilrettelegger for prosessen. En prosess som har vært lærerik, spennende og morsom for alle parter.

Hedmark og Oppland Fylkeskommune har sammen med næringsklyngen Konvekst bidratt til realisering av prosjektet.

Vår regionen kan vise til en rekke fagmiljøer, produksjonsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og institusjoner knyttet til film/TV -produksjon og opplevelsesproduksjon via nye medier. En rekke spillefilmer, kortfilmer og TV konsepter er produsert og er under produksjon / planlegging i regionen. Mange opplevelsesprodusenter , slik som festivaler, museer og aktører som på ulikt vis formidler ytringer der blant annet copyright spiller en sentral rolle, gjør tilfanget av aktører ennå større.

Dette prosjektet har i sin helhet vært tuftet på visjonen om å anvende immaterialretten og immaterielle verdier som byggesteiner for en bred og sunn forretningsutvikling rundt filmsatsingen ”Knerten” ,slik at det finansielle grunnlaget og muligheter for å bringe investorer og partnere inn blir styrket. Prosjektet har dannet grunnlag for en langsiktig utvikling og produksjon av filmer basert på Anne Cath Vestlys ”Knerten” – bøker og en rekke produkter og tjenester som omslutter filmen (PC spill, brettspill, billedbøker,opplevelser, levende figurer, tekstilprodukter, og leker ) Gjennom en nøye planlagt og ”orkestrert” prosess og aktivitetsplan har vi lykkes i å gjøre dette. Dette har kun vært mulig å få til gjennom rettighetsavklaringer underveis. I Rushprints novemberutgave, redegjør Jan Petter Dickmann fra Paradox om tanker bak strategien.

Paradox , som er et ledende filmselskap i Norge og likevel ikke stort nok, ville ikke selv hatt muligheten til å fokusere på dette i en tidlig fase av prosjektet. Sannsynligvis ville mange forretningsmuligheter gått tapt for både rettighetsforvalter som for selskapet dersom dette ikke hadde vært ivaretatt.

Vi ser derfor på dette prosjektet som et nybrottsarbeid som vi håper vil kunne komme mange aktører til gode. Gjennom seminarer og workshops har klyngens deltagere fått innblikk i prosesser og i et tilfelle koblet seg på prosjektet (Maihaugen) . Dette har vært viktige arenaer for å synliggjøre noe av kompleksiteten i det vi skulle i gang med og synliggjøre foreløpige resultater og planer . Paradox har underveis sjenerøst delt tanker og utfordringer knyttet til dette.

Ved å gå inn i et slikt prosjekt som har så mange og kompliserte forhold knyttet til forvalting av immaterielle verdier vil det ligge en stor gevinst for filmbransjen og for aktører utenfor som i større eller mindre grad baserer sin virksomhet på et kunstnerisk skapende arbeid. Enten de er tuftet på egne originale verk eller på andres verk. Dette prosjektet vil bidra til øke innsikten og kompetansen hos de impliserte aktørene og frembringe erfaringer og modeller man kan bygge videre på.

Underveis i prosessen har vi fått anledning til å trekke veksler på den fremste ekspertisen innen Intellectual Property Management vi har i Norden. Sentrale personer i denne sammenheng har vært Tomas Thorvaldsson fra Island og Lars Andersson fra Chalmers i Gøteborg.

Tomas har i en årrekke forvaltet rettighetene til Lazy Town. Et TV-konsept rettet mot barn og som nå er solgt og distribuert til 114 land verden over. Med en stor portefølje av produkter og spin-offs knyttet til TV konseptet har Thorvaldsson forvaltet over 1000 avtaler vis a vis opphavsrettshavere, lisenstagere og distribusjonskanaler verden over.

Lars har fulgt prosjekter Lillehammer Kunnskapspark og Konvekst har initiert og gjennomført med hensyn til immateriellrett og forretningsutvikling. Arbeidet med dette spesielle området har styrket både Lillehammer Kunnskapsparks og Konveksts omdømme og gitt både selskapet og klyngen en særskilt identitet. Den brede tilnærmingen til opphavsretten har gitt de aktørene som har deltatt i slike prosesser et videre perspektiv på hvordan man kan anvende opphavsrettslige konstruksjoner i forretningsutvikling, knytte de nært opp til visjonen, danne grunnlag for mål og strategi og ikke minst styrke arbeidet med å tufte visjon på verdier, karaktertrekk og utrykk som underbygger merkevaren.

Oppland og Hedmark Fylkekommune har sammen med Konvekst, bidratt finansielt til prosjektet. Dette er både fremsynt og innovativt fordi vi ser at all kulturproduksjon i fremtiden bør og må finne finansieringskilder i tillegg til de som er tilgjengelig fra det offentlige. Vi ser ved utgangen av 2009 at offentlig økonomi og forvaltning er presset på mange samfunnsområder. For å sikre kunstnere og skapere frihet og økonomisk rom blir det viktigere å bygge nye forretningsmodeller som bidrar til dette.

Vi ønsker Knerten og alle hans venner lykke til på ferden videre.

Jørgen Damskau
Lillehammer Kunnskapspark AS

Stillbilde fra filmen, Copyright Paradox 2009

Kulturnæringer og beslektede næringer er ofte i stor grad bygget på forretningsmodeller der skapende virksomhet og opphavsretten utgjør kjernen i produktet eller tjenesten. Derfor er viten om og en strategisk tilnærming til immaterielle rettigheter (IPR) og immaterielle fenomen en avgjørende faktor for verdiskaping og et av de sterkeste fortrinn man kan skape for sin bedrift.

Sammen med Paradox Film og Maihaugen har vi fulgt den første Knerten-filmen fra oppstart og bygget et univers med mange berøringspunkt og mange ulike opplevelser.

Kulturnæringene består i mange tilfelle av mange små enkeltmannsforetak, er ofte prosjektdrevne og baserer sine produkter, tjenester på mange bidragsyteres kreative bidrag . Mange av disse kunne hatt et lengre liv og blitt levedyktige forretningsområder dersom man hadde forvaltet sine immaterielle rettigheter og aktiva på en strategisk og riktig måte.

Uvitenhet , myter eller mangel på kompetanse omkring rettigheter, vern, royalties, avtaler, konfidensialitet m.m. lager hindringer for sunn forretningsutvikling. Man er i for stor grad fokusert på retten og i for liten grad på mulighetene som ligger i riktig forvaltning av immaterielle aktiva.

Lillehammer Kunnskapspark og næringsklyngen ARENA KONVEKST har arbeidet med problematikken gjennom de siste 5 år og bistått en rekke næringsaktører og inkubatorbedrifter med råd, veiledning og strategiutvikling. Vi har arbeidet ut fra en bred forståelse av problematikken, der ikke kun det juridiske og administrative er retningsgivende, er den tilnærmingen som gagner de ulike bransjene best. Det er på den forretningsmessige arenaen , mellom mennesker og institusjoner , de fleste prosesser utspiller seg.

Øk kompetansen
Tilgang til kompetanse innen IPR og ulike tilnærminger til intellektuelle fenomen i form av opplæringsprogrammer, seminarer, worksshops, mentor ordninger osv. vil styrke norske bedrifters konkurranseevne, innovasjonsevne og levedyktighet. Virkemiddelapparatets innsats på dette området vil styrke bedrifters evne til å kapitalisere på og utvikle nye forretningsideer eller styrke etablerte virksomheter.

Innovasjon Norge har de siste årene fokusert sterkere på IPR som strategisk virkemiddel for å beskytte og øke innovasjonskraften i norske bedrifter. Norge har vært og er blant de svakeste i Europa på dette området. Antall dokumenterte eneretter i form av patenter, designrettigheter og merkevarer viser dette.

Regjeringen sier i St.meld. nr. 7 (2008-2009) at ”patenter og andre immaterielle rettigheter kan ha stor betydning for bedrifter som vil sikre de økonomiske gevinstene av sine innovasjoner. Det offentlige kan på ulike måter legge til rette for at dette skal gå enklere, blant annet gjennom satsing på utdanning, kompetansebygging og nettverk. Det offentlige virkemiddelapparatet, kommunene, fylkeskommunene og fylkesmannsembetet skal være gode medspillere for å utløse verdiskaping og innovasjon i næringslivet

ARENA programmet
Lillehammer Kunnskapspark AS og klyngen innen opplevelsesnæringen KONVEKST jobber ofte mot bransjer som enten er preget av sesongsvingninger (turisme og festivaler) eller er prosjektdrevne (enkeltbegivenheter, filmprosjekter & kulturarrangementer) og i all hovedsak består av mindre aktører.

En utfordring for mange av disse er at de har vokst frem over noen tid og at man i liten grad er bevisst hvilke immaterielle rettigheter, tilganger og aktiva de ulike konseptene eller ideene, er bygget på.

En konsekvens av dette er at aktørene i markedet ikke evner å kapitalisere på det de skaper og at man ikke sikrer de tilgangene som er nødvendig for å nå og oppfylle den visjon og målsetting man har satt seg for forretningsideen.

En aktør som ikke er bevisst hvilke tilganger som er sentrale i verdiskapingen risikerer å ikke beskytte disse på en måte som sikrer fremtidig verdskaping og utviklingsmuligheter.

Å sikre, innebærer i dette tilfelle, å arbeide med immaterielle eiendomskonsept (opphavsrett, varemerke, lisenser, avtaler m.m.) for å skape en økonomisk plattform som er nødvendig for å nå visjon og mål. Kontroll over immaterielle rettigheter eller fenomen vil skape nødvendig rom og frihet slik at en optimal verdiskaping kan finne sted.

Innlandet tar tak !Innlandsregionen, her representert ved Oppland og Hedmark , kan vise til en rekke fagmiljøer, produksjonsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og andre institusjoner knyttet til film , spill og TV produksjon En rekke spillefilmer, kortfilmer og TV konsepter er produsert og er under produksjon / planlegging. En rekke opplevelsesprodusenter som festivaler, museer og aktører som på ulik vis formidler ytringer der blant annet copyright spiller en sentral rolle gjør tilfanget av interessenter og aktører ennå større. Forutsetningene for å skape og formalisere en dynamisk klynge rundt disse miljøene er i sterk grad tilstede og vi kan spore mange initiativ som underbygger dette.

Det er et mål for KONVEKST å utvikle denne klyngen, slik at den blir hovedmotoren i å få fram konsepter, med basis i de over nevnte miljøene, men med særlig vekt på nye medier, film og TV produksjon. Dette skaper grunnlag for en dynamisk klynge som inkluderer mange aktører som i stor grad har lykkes med å bygge nettverk skape , identifisere muligheter og legge grunnlag for konkrete utviklingsprosjekter. Gjennom dette klyngesamarbeidet gjøres kunnskap, innsikt, erfaringer, modeller tilgjengelig for aktørene. Immateriellretten spiller en vesentlig rolle i dette og sammen med produksjonsselskapet Paradox Film har vi fått anledning til å følge en spennende prosess det siste året gjennom en helt spesiell filmproduksjon, Knerten.

Den planlagte premieren for Knerten er satt til 16 oktober 2009. Filmen er basert på Anne Cath Vestlys bøker om Knerten og Lillebror. Vestly familien forvalter rettighetene til bøkene. Konvekst har fulgt filmprosjektet siden april 2008 og fått anledning til å følge mange prosesser underveis. Ambisjonen har hele veien vært å utvikle et konsept der det ligger muligheter for å skape et grunnlag for privat medfinansiering, produktutvikling og markedskommunikasjon basert på bruk av ulike medier, spill , salgsartikler og utvikling av besøks- og opplevelsesattraksjoner. Forutsetningen for en slik utvikling er at man håndterer rettighetsproblematikken og forvalter de ulike tilgangene som underveis blir identifisert slik at disse kommer både rettighetshavere og produsenter / investorer til gode.

For å konkurrere mot og kanskje også i noen grad demme opp for store internasjonale underholdningsgiganter og den plass den tar i våre barns bevissthet, er det viktig å få frem både underholdende og gode kvalitetsfilmer og underholdningskonsepter her hjemme. Konsepter som Knerten , som i dette tilfelle er tuftet på en kjent og kjær forfatter, som fremdeles er en del av vår levende kulturarv og som vi tror filmen og det univers som skapes rundt vil være med å løfte frem igjen. Vi tror videre at all kultur- og kunstproduksjon på sikt må og bør utvikle nye forretningskonsepter og finansieringsmodeller. Dels fordi det gir skaperne frihet og dels fordi vi ser at offentlige budsjetter etter hvert vil bli hardt presset på mange samfunnsområder.

Gjennom arbeidet med et slikt prosjekt, som har mange og til dels komplekse forhold knyttet til forvalting av immaterielle verdier, vil det ligge en stor gevinst for både filmbransjen , men også for aktører utenfor som i større eller mindre grad baserer sin virksomhet på et kunstnerisk og skapende arbeid. Dette prosjektet vil bidra til øke innsikten og kompetansen hos de impliserte aktørene og frembringe erfaringer og modeller man kan bygge videre på. Prosjektet vil i stor grad også være med å underbygge intensjonene bak et NCE innen opplevelsesnæringene dersom innlandet skulle lykkes i å få dette

Konvekst har i gjennomført en rekke workshops og rundbordskonferanser og gjennom dette tilgjengeliggjort og brukt den fremste ekspertise på området i Norden, blant annet fra Lazy Town i Reykjavik og CIP Chalmers i Gøteborg.

Det har vært en nær dialog mellom produsent og rettighetshavere for å utvikle en felles forståelse for og ikke minst gode relasjoner slik en plattform for sunn og forsvarlig utnyttelse kan finne sted. Konvekst har siden oppstart av prosjektet gjennomført en rekke initiativ og aktiviteter som vi i dokumenterer og som i prosjektets sluttfase vil munne ut i noe som kan deles og formidles.