I tillegg til en presentasjon av din bedrift, ber vi deg beskrive planer for vekst og hvorfor nettopp din bedrift skal vinne 50 000 kroner til veksttiltak i bedriften.

Alle søknader blir vurdert av en uttaksjury. Tre finalister får muligheten til å presentere sine fremtidsambisjoner på gründerkonferansen Våg & Vinn 2. mai. De tre finalistene vil få profesjonell hjelp til å lage en presentasjon til Våg & Vinn.

Søknadsfrist: 2. mars 2012

Søknadsskjema Våg og Vinn 2012

Fjorårets vinner tenkte nytt
Gjøvik-bedriften Alert AS vant gründerpris for mini-miljøstasjonen, “Selma”, under konferansen Våg & Vinn i Lillehammer i 2011. Selskapet har tenkt nytt, avstemt markedsbehov og satset på kvalitetsdesign. Innovasjon Norge har blant annet bidratt med finansering og designformidling.
Arrangører av Våg & Vinn 2012
Kunnskapsparkene, Kvinnovasjon, høgskolene, fylkeskommunene og Innovasjon Norge i Hedmark og Oppland.

• Mulighetsstudie 1 – framføring av 2 spors og 4 felt til Lillehammer Nord – gjennom Lillehammer By, som skal stimulere en kartlegging av planfunksjonen for denne strekningen. Egentlig et Byutviklingsperspektiv, der gamle og nye byer i Nordenden av Mjøsa tar på alvor avlastningsønskene i Oslo-Akershus (prgnose 500.000 nye innbyggere der fram mot 2040).
• Mulighetsstudie 2: sikre oss best mulig grunnlag for å uttale oss om de ulike alternativer som vil dukke opp
• Følge med – og sikre – at alt som skrives om Lillehammer/Dovrebanen (Intercityutredningen og Høyhastighetsutredningen er korrekt (flere feil og mangler er funnet)
• Allianse og påvirkningsarbeid; Innlandet, nord, sør og østover (Østfold – Grenland). Her har vi fått etablert de første stegene i et samarbeid vi forventer oss mye av – når det gjelder samarbeid mellom “endestasjonsregionene” (Halden og Grenland)

For oss som arrangører var det spesielt gledelig å registrere at det skjer en stor akkumulering av kunnskap på feltet i Norge, og at konferansen antakelig har stimuliert til en begynnende forskning på temaet. Sett fra Lillehammer er det spesielt gledelig at HiL tar tak med følgeforskning på Lilyhammer. HiL er særlig kjent for “Film og TV-utdanningene” og “Reiseliv”. De burde klart stimulere et langsiktig forskningsprogram på “Filmturisme”. Det ville understreke den klare nasjonale posisjonen innen “Film og TV” – og det ville gi reiselivsmiljøet en etterlengtet profil, inn mot opplevelsesbasert reiseliv og da ikke minst i det spennede koblingsfeltet mellom Film og Turisme.

Gledelig er det også at Innlandet og Lillehammer er så langt framme på dette feltet; bransjemessig, mht. konkrete produksjoner; innovasjonsmessig – kobling til FOU. Lilyhammer var gjenstand for stor interesse og Ove Gjesdal holdt en meget god presentasjon om forarbeidet, turbulensen og reaksjonene etter premieren i Norge og internasjonalt.

I alle dialogene i pausene var det mange som undret seg over hvordan dette har vært mulig? Da er det jo hyggelig å kunne forklare at dette er et resultat av en meget bevisst og langsiktig satsing;

• utviklingen av Norges første regionale filmsatsing (Film3, Østnorsk Filmsenter, Filmlandet Invest (LKP fra desember 2001)
• Film3 inn på statsbudsjettet fra 2002
• Etableringen av den første næringsklyngen innen opplevelsesnæringene (ARENA-programmet), der sentrale reiselivsaktører for første gang møtte og utviklet samarbeid med “storytellere”) (LKP 2004 – 2009)
• Det var her folk som Finn Gjerdrum (Paradox AS), møtte konsernsjefen i Hunderfossen – Per Arne Slapø og markedssjefen på Maihaugen – Trude Arnesen og sjefen for Fabelaktiv – Bjarte Ytre-Arne. Det var her tanken om at Innlandet skulle bli landets/Nordens beste region for produksjon av innhold for barn og unge (BUFI) ble unnfanget
• Denne næringsklyngen – KONVEKST – ble senere avløst av næringsklyngen SNOWBALL, (takket være LKP), som senere ble forankret tettere på markedsapparatet – Lillehammer Turist.
• Det hadde neppe vært interessant å komme til Lillehammer/Innlandet og gjøre film- og TV-produksjoner om vi ikke hadde etablert filmutvilingsselskapet Film3, det private filmfondet – Filmlandet Invest (som vi må få opp igjen), at bransjen har vokst osv – koblingene til FOU-miljøene
• Næringsklyngen SNOWBALL/Ove Gjesdal fikk nå masse henvenelser om å komme hit og gjøre produksjoner. Klyngen trengte å få utviklet et policynotat og en sjekkliste – for hvilke produksjoner det skulle satses på – og hvilke vi skulle takk nei til. Jeg tror det var et godt valg at de hevendet seg til Lillehammer Kunnskapark AS for å få utført et slikt arbeid. SNOWBALL har til enhver tid satt av en pott, der de kan trekke veksler på LKP sin spisskompetanse – ikke minst den som Jørgen Damskau besitter. Vi er også med og veileder på utforming av hovedkontraktene (klyngen og Produksjonsselskapet) – jfr. vår spisskompteanse innen IPR.
• Når kunnskapsparken fikk nyss om at det var planer om å etablere en nasjonal fagkonferanse innen Film og Turisme – var vi ikke sene om å feste det grepet, forankre det mot filmmiljøer, turistaktørene og FOU-miljøene
• Så langt tror jeg våre samarbeidspartnere har fått bekreftet at det var et godt og naturlig valg….

Hva kan vi så lære av dette? For å si det med Vømmøl; “De e ittno som kjem ta se sjøl!”. Det er langsiktig, hardt – vedvarende – målrettet arbeid som utløser slike positive ting som Lillehammerregionen nå opplever…. Vi er glade for å ha vært sentrale i dette arbeidet – og at vi fortsatt er det – sammen med gode og riktige samarbeidspartnere.

OPTIMA er utviklet for å opparbeide faktabasert kunnskap om markeder og etterspørsel som kan være et grunnlag for produktutvikling og markedsbearbeiding, og danner bedre grunnlag for å ta markedsstrategiske valg. Over tid er verktøyet videreutviklet for å skaffe verdifull markedsinnsikt i stadig flere markeder. Markedsinnsikten skal gjøre oss som arbeider med reiselivsutvikling bedre i stand til å tallfeste markedspotensialet i hvert land, hvilke av reiselivsproduktene som har størst interesse, og hvilke målgrupper som vil velge hvilke ferieformer. Det vil også være opplysninger om hvor de vil reise og når det kan skje, og hvor lenge de vil være i Norge. I tillegg får man innsikt i hvordan turistene vil reise til og i Norge, hvordan de vil overnatte, og hvor mye penger de vil bruke.

Et av hovedfunnene i disse nye analysene for Norge, Sverige, Frankrike og Storbritannia er at Norge oppleves som dyrt. Dette er forsåvidt gammelt nytt, men det nye er kanskje hvilken medisin som skal brukes. For å få turistene hit, sier Innovasjon Norge, må vi i større grad forklare hvorfor og hva det er med norsk natur og væremåte som gjør at Norge er en reise verd. Vi må i større grad å fokusere på spennende, relevante og unike opplevelser og øke kunnskapsnivået om disse. De ønsker å fokusere på det som er unikt og annerledes i Norge – og som bare kan oppleves i Norge, slik som lokale mattradisjoner, kultur og levemåte. Vi må vise at det bor mennesker i hele landet vårt ved å fylle naturen med mennesker og aktiviteter. I undersøkelsene som Innovasjon Norge har gjort viser det seg også at de besøkende ønsker å utforske og lære. Dette kan være utforsking av naturen, sine egne grenser eller kulturen.

Her finner du presentasjoner av de ulike strategiene.

Markedsstrategi for Norge

Markedsstrategi for Sverige

Markedsstrategi for Frankrike

Markedsstrategi for Storbritannia

Innovasjon Norge jobber også med  ny og oppdatert markedsstrategi for Tyskland, samt tilsvarende prosjekter i Nederland og Russland basert på følgende markedsdata.

Markedsdata fra Innovasjon Norge

Filmturisme er en nisje Odden har lite tro på, eller for å sitere han selv, ”dette er jo bare tull”. Jeg tillot meg å nevne at i gitte tilfelle, som for LoTR, har locationturisme hatt en formidabel effekt på tilstrømningen av reisende til New Zealand. Så ugjendrivelige var disse fakta at den New Zealandske statsminister John Keys la 500 millioner kroner på bordet i skatteincentiver sist år for å hindre at innspillingen av de kommende to filmer basert på Hobbiten,ble lagt til et europeisk lavkostland og slik at New Zealand på nytt kan nyte godt av den attraksjonskraft som ligger i filmens univers der den stedlige natur spiller en stor rolle. Staten New Zealand går også inn i et partnerskap som omhandler markedsføring med Warner Bros med 50 millioner kroner. Entusiastisk og sjenerøs som jeg er, tilbød jeg meg også å oversende over en rapport (mars 2011) gjort på oppdrag av Stockholm Business Region som omhandler ”Ekonomiska effekter och exponeringsvärdet av Stockholmsregionen i de svenska Millenniumfilmerna”. Undersøkelsen viser og sannsynliggjør en effekt (før de amerkanske re-makes er på plass) på 500 millioner kun knyttet til de svenske filmene for perioden 2009-2013. Både Odden og leserne kan finne dokumentene og tallene bak ”tallknusingen” på Lillehammer Kunnskapsparks hjemmesider. God julelesing. 

I begynnelsen av februar har Lillehammer Kunnskapspark sammen med Film Commission Norway og Innovasjon Norge invitert forfatteren og fotografen Ian Brodie til Filmturismekonferansen. Brodie har vært presse-liason for New Zealand Tourism Commission og forfattet The Lord of The Rings Location Guide Books, utgitt på Harper & Collins. Bøkene er kommet i flere opplag og så langt har de funnet veien til over en halv million kjøpere. Hvem disse er, kan man jo saktens spørre seg, men det er vel ikke usannsynlig at de er reisende og har hatt som mål å besøke locations på New Zealand. Velkommen til konferansen skal du være, Einar Odden. 

Det er sikkert mye innsikt å finne i egen intuisjon, i de Øyerske fjell og i bunnen av et glass fylt med fransk rødvin. Men verken selvinnsikt eller kunnskap om filmers potensielle attraksjonskraft har Odden funnet her. Da gjenstår det vel i anstendighetens navn å ønske deg god jul, Einar Odden, så får vi heller snakke om private ting over en kopp kaffe eller et glass rødvin enn å tulle bort trykksverte i kriserammet dagspresse.

Les også:

Rapport UK Film Commission
Rapport Universitetet i Nord Norge

Den faktoren som kan ha størst betydning for den videre utvikling av Innlandet/Lillehammerregionen er framføring av 2-spors Intercitytriangel og 4 felts motorveg til Lillehammer Nord (Hunderfossen – Hafjell). Næringsaktører og FOU-aktører var ikke fornøyd med trykket og intensiteten i Lillehammerregionen sitt arbeid med saken og matchet en bevilgning fra Lillehammer kommune, for å starte et offensivt arbeid.

Mange næringsaktører har bevilget støtte til prosjektet, som er forankret ved LKP, og styret av Lillehammer Næringsforum. Prosjektgruppen består av Dag Høiholt Vågsnes fra Styringsgruppen i Lillehammer Næringsforum, Kjell Stenberg (fra IKT miljøet i Lillehammer), Arne Hove Ødegård i Lillehammer kommune og Bjørn Nørstegård (hovedprosjektleder). Prosjektet er senere også støttet av regionrådene i Nord- og Midt Gudbrandsdal, samt Lillehammerregionen. Oversikt over alle bedrifter og FOU-institusjoner som støtter arbeidet finnes på www.intercityprosjektet.no

•  Mulighetsstudie 1 – framføring av 2 spors og 4 felt til Lillehammer Nord – gjennom Lillehammer BY, som skal stimulere en kartlegging av planfunksjonen for denne strekningen.
• Følge med – og sikre – at alt som skrives om Lillehammer/Dovrebanen (Intercityutredningen og Høyhastighetsutredningen) er korrekt (flere feil og mangler er funnet) 
• Allianse og påvirkningsarbeid; Innlandet, nord, sør og østover (Østfold) 
• Frikjøp av Norsk Bane sin utredning av strekningen Moelv – Lillehammer, til bruk i påvirkningsarbeidet.

  

 Dette vil nok vise seg som en viktig milepel i høgskolen sin historie.  Sammen med dr.gradsområdet ”Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling” har HiL fått godkjent sitt andre doktorgradområde.  Med den godkjenningen de vil få – innen kunstutdanning (Den norske Filmskolen) vil de ende opp med 3 dr.grads.områder!

Dette er viktig for Lillehammer Kunnskapspark AS – ikke minst for vår inkubatorvirksomhet, som nettopp setter fokus påp Innovasjon innen Tjenestesektoren, og der vi samtidig er i ferd med å innlede et spennende samarbeid med inkubatoren ved Stockholms Universitet – SU Innovation, innen samme fagområde.

Lillehammer-94 var den siste olympiaden som ble arrangert uten egen hjemmeside. Når lekene igjen kommer til oss i 2016 har det skjedd en kommunikasjonsmessig revolusjon. Lillehammer er blitt tildelt Ungdoms OL (YOG) 2016. Dette gir byen og regionen, med dens mange institusjoner, et mangfold av muligheter og utfordringer. Vi kan å arrangere, både innen kultur og idrett. Vi viste det i 1994 og vi har vist det hvert år siden. Vår store utfordring denne gangen , er en multimedial verden som spinner raskere og raskere. Vi må  finne nye veier og måter å kommunisere vårt budskap og inspirere til deltagelse og dialog. Dialog mot byen, regionen, landet og ikke minst, mot det internasjonale samfunn.

 Å bygge en opplevelsesbasert kommunikasjonsplattform som tar opp i seg alle de ulike kanaler og plattformer er viktig for å lykkes fram mot 2016. Lillehammer er godt rustet til dette via både undervisningstilbud i den videregående skole , ved høgskoler og via ulike kunnskapsmiljøer, deriblant Lillehammer Kunnskapspark. Vi har i mange år arbeidet med digitale og sosiale medier mot ulike partnere innen opplevelsesindustrien og hvordan disse kan anvendes i kommunikasjon med publikum. Disse erfaringene må også komme YOG 2016 til gode.

 Den oppvoksende generasjon evner å absorbere og dekode visuell kommunikasjon raskere enn de foregående. Vi bruker daglig mediekanaler som gir rom for å eksponere meninger, holdninger, politisk ståsted, meningsbrytninger og kreative uttrykk på en ny måte. Den virtuelle sfæren er et fantastisk demokratisk verktøy, slik den arabiske våren har vist, men rommer også sfærer som truer våre verdier og ”legitimerer” holdninger vi helst skulle møtt i åpen samfunnsdebatt.

 Musikk, TV, spill, filmer, klær og språk; vi konsumerer popkultur på samme måte som snacks og godteri,  pakketert  i små og spiselige biter og porsjoner som ”gomles” både raskere og oftere.  Vi snakker om et fenomen som er i ferd med å blir en livsstil der vi er online fra morgen til kveld – via YouTube, Facebook, Twitter, iTunes, Spotify  eller Canal Digital 1-60 og zapper mellom Sex in the City og Premier League. Den virtuelle verdenen er som en ”alt- du –kan – spise – buffet ” til prisen av båndbredden. Det er et skred der ute hvor konsumenten og  publikum skaper innhold. De produserer bilder, tekster, deltar i blogger, debatter og setter kritisk søkelys på samfunnet rundt oss. De deler personlige erfaringer og opplevelser  og oppleves  i mange tilfelle med langt større troverdighet  enn reklame og presse.

 De , den unge generasjonen, ønsker deltagelse og ikke være passive seere, lyttere eller konsumenter. Dette kan vi legge til rette for gjennom samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, teknologileverandører og ulike kunnskapsmiljøer. Lillehammer Kunnskapspark tar gjerne denne ballen fram mot 2016.