Slopetracker og Lillehammer kunnskapspark har stått for oppbyggingen av den sosiale mediestrategien i forbindelse med lansering av høstens film “Knerten gifter seg”. Vi har bygget opp et helhetlig univers i sosiale medier som omfatter Facebook, Twitter, Wikipedia, Flickr og  YouTube. I tillegg har vi utviklet en egen blogg for Knerten. 

Samlet sett skal dette gi publikum en stor flate å engasjere seg i Knerten på. For å gjøre det ekstra spennende har vi utviklet en konkurranseapplikasjon for Facebook. Applikasjonen gir målgruppen mulighet for å laste opp videoer og bilder av Knertens møte med Karoline. Vi oppnår maksimal spredningseffekt ved at applikasjonen gir venner og famile  anledning til å stemme på den beste videoen eller bildet, og dele dette via Facebook. Målet med alle grepene i de ulike sosiale mediene er å gi Knerten og lanseringen av filmen “Knerten gifter seg” mest mulig synlighet på nettet, og føre mest mulig trafikk til Knertens hjemmeside www.knertenfilmen.no.

Gå inn på de ulike sidene for å se på det vi har gjort:

• Bloggen: http://blog.knertenfilmen.no
• Facebook: http://www.facebook.com/knertenfilm
• Twitter: http://twitter.com/knertenfilm
• Wikipedia:
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten_gifter_seg
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten_i_knipe
• YouTube: http://www.youtube.com/knertenfilm
• Flickr: http://www.flickr.com/photos/knertenfilm
• Konkurranse-applikasjonen: http://apps.facebook.com/knerten_film

Samlet sett skal dette bidra til søkemotoroptimalisering av Knerten og Knertenfilmene for å gjøre de mest mulig synlig på internett. Ta kontakt med Ole Smidesang på 91 74 34 55 hvis du tenker på å markedsføre deg, bygge omdømme og engasjere dine kunder via sosiale medier. Vi kan hjelpe deg!

Dette er den femte i en serie på korte introduksjoner til hva som kan ligge i ulike strategier for å utvikle opplevelsesnæringene.

Her er det nærliggende å starte med å henvise til Richard Florida sin første bok ”The Rise of the Creative Class”. Her omtaler han for første gang de etter hvert velkjente 3 T-er:

• Teknologi
• Toleranse – og
• Talent

Han var en av de første som satte en systematisk satsing på talentutvikling inn i en mer helhetlig strategi for utviklingen av potensialet i opplevelsesnæringene.

Satsingen på kulturskolene er kanskje en av de beste investeringene Norge har gjort i de siste 10-årene. Resultatene manifisterer seg ukentlig på TV i programmer som ”Bit for bit”, ”Talentiaden”, ”Kjempesjansen” osv. Men – hvor mange av disse talentene kan komme til å skape seg et levebrød av sitt iboende og utviklede talent? For ikke å snakke om hvor mange som kan klare å utvikle bedrifter som kan skape skala – om det er målet?

Også på dette feltet er det etter hvert akkumulert mye erfaring omkring hvordan du kan arbeide systematisk med utvikling av talentene. Utdanningsinstitusjonene har et stort ansvar her. Det er beklagelig at det fortsatt kan konstateres at de fleste av de høgskolene som utdanner kandidater innen kunst- eller kreative fag fortsatt neglisjerer ”blårussfag”. Noen vil raskt kunne ”få” arbeid, eksempelvis innen medieteknikk. Mens de som studerer til å blir regissører, produsenter, manusforfattere innen film og TV…. nok må innse at de må starte sine egne selskap, lære ting ”the hard way”. Det samme gjelder musikere, innen så vel klassisk som jazz og andre rytmiske sjangere. I lavere klassetrinn er fokus på det å etablere bedrift – ungdomsbedrift et veldig positivt tiltak. Det samme gjelder regionale musikkverksted og medieverksted, og tiltak som Ungdommens Kulturmønstring.

For å illustrere kan jeg trekke fram hvordan vi tenkte da Lillehammer Kunnskapspark satte seg i forsetet for å utvikle Film og TV-bransjen i Innlandet, gjennom å satse på utviklingen av en regional filmsatsing

INN FIGUR

Vi startet med en analyse av hvilke faktorforhold som allerede var på plass; en av landes beste Barnefilmklubber, regionale medieverksted og Amandusfestivalen, nasjonale film- og TV-utdanninger. Bransjen derimot, var veldig lite utviklet. Stort sett ett veldig profesjonelt miljø – Fabelaktiv på Hamar. Det manglet i noen grad kulturpolitiske satsinger; talentutvikling, kompetansebygging støtte til utvikling av kortfilmer og dokumentarfilmer. Dette kunne ivaretas av et filmsenter. Det fikk vi raskt etablert ved at Lillehammerregionen og Oppland fylkeskommune gikk sammen om å etablere Østnorsk Filmsenter, som vi fikk inn på statsbudsjettet året etter – og nå er i god drift.

Vi manglet i særlig grad de næringspolitiske virkemidlene; Et regionalt filmutviklingsselskap, en fullgod infrastruktur – og fondsoppbygging (offentlige og private). Film3 (www.film3.no) ble etablert i desember 2001, kom inn på statsbudsjettet i 2003, og har hatt et aktivt men lite fond siden da, med veldig gode resultater. Den første filmen vi investerte i, før fondet var på plass var første filmen som ble laget av det første kullet på Den norske filmskolen – Sara Johnsen sin ”Vinterkyss”, som høstet stor faglig anerkjennelse og ble Oscar-nominert. Senere har vi hatt suksesser; faglige og kommersielle som Pit Bull Terje, Fritt Vilt-filmene, Knerten filmene, Bestevennen, Sinna mann, Energikampen m.fl.

Det var mangel på kompetent kapital på Innlandet, innen film- og TV-bransjen. Det høyeste ønsket var å få etablert et privat filmfond. Det ville gjøre det ennå mer attraktivt å komme til Innlandet å produsere film- og TV. Det ville også gjøre at vi fikk en høyere prioritet ift. tilbakebetaling på investert kapital. Film3, der jeg er styreleder, skjøt selv inn 1 million i det private fondet, av penger vi hadde tjent på virksomheten til da. Andre investorer og finansaktører skjøt inn ca. 2,3 millioner. I det første året oppnådde dette nye fondet Filmlandet Invest AS en avkastning på 22%. Det gjøres nå stadig nye investeringer i interessante prospekter.

Hva har så dette med en talentutviklingsstrategi å gjøre? Forholdsvis enkelt å besvare. Det går nå mange personer rundt i Hedmark og Oppland, som synliggjør at det i høyeste grad går an å lykkes, og leve av å utvikle sin profesjonalitet innen Film/TV/Digital innholdsproduksjon. Talentene får nå tilgang til utviklingsmidler de tidligere ikke hadde – søknadene til Østnorsk Filmsenter øker, både i omfang og kvalitet. Talentene kan delta på kompetansebyggingstiltak og nettverkstreff for bransjen. De kan være med å jobbe på regelmessige produksjoner som foregår i regionen, lærer og bygger nettverk på den måten. De kan øke sin sjanse til å komme inn på ønskede utdanninger, prestere bedre i konkurranser som Amandus. De talentene som er kommet lengst, kan få mentorbistand til å utvikle seg selv og sine ideer videre. De produksjonsselskapene i regionen som ”leverer varene” blir satset på, eksempelvis Filmbin og Trollfilm, som begge hadde produksjoner som ble valgt ut til å representere Norge på årets Berlinfestival. Vi er i ferd med å realisere visjonen; Fra ”Film i Innlandet” til ”Inn i Filmlandet”. Ikke minst gjennom en valgt strategi at vi skal bli spesielt gode til å produsere innhold for barn og unge.

Det finnes mange gode eksempler på at at Film og TV-serier har motivert en sterk interesse for å reise til det stedet der filmen/serien ble spilt inn. Fra England, Skottland, Australia – og nå sist Malmø og Skåne, i hovedsak basert på Henning Mankells krimserie om Wallander.

Men – det finnes også, nøkternt sett, mange eksempler på at dette ikke har utviklet seg dynamisk, ikke minst i Norge. Samarbeidsflaten var i fokus knyttet til suksessen “Heftig og Begeistret”. Da var optimismen stor i Berlevåg knyttet til ny tilflytting og økt attraktivitet for turister. Den samme optimismen utfoldet seg på Helgelandskysten etter at “Himmelblå” hadde suksess med første TV-serien.

Hva ser så ut til å komme ut av dette? Det er for tidlig å konkludere med hensyn til Himmelblå/Ylvingen, men det ble i alle fall meget kortsiktige effekter i Berlevåg. Etter det jeg er blitt fortalt var det ikke store effekter å spore på Ylvingen sommeren 2009 heller. Dette bør motivere oss til undring over; hva er forutsetningene for at dette skal kunne bli suksessfylte satsinger?

Lillehammer Kunnskapspark har satt seg skikkelig inn i dette temaet ved to anledninger. Først da vi var pådriveren for satsingen på den regionale filmutviklingen i Hedmark-Oppland rundt 2001 (Film3 m.m.). og ila det siste året, da vi har arbeidet tett med Paradox Film og rettighetshaverne, knyttet til satsingen på de 3 Knerten filmene.

Temaet er stort, men om jeg skal trekke fram noen viktige punkter så vil det være:
- også dette feltet krever fagkunnskap, om suksessen skal materialisere seg
- det må bygges kunnskap, og tillit, mellom Film/TV bransjen og reiselivet
- planleggingen for en eventuell suksess, må nødvendigvis skje i forkant – klart risikomoment

Litt utdypende om dette. Det jeg har sett av norske initiativer så langt, er at entusiasmen bobler vilt, når suksessen på film eller TV har materialisert seg. Da er det dessverre for sent! Slike samarbeidsprosjekter må starte med at sentrale personer i produksjonsselskapet og det stedlige reiselivet bygger kunnskap om mekanismene i hverandres produksjonssystemer. På basis av økt innsikt, og tid til å gjøre en nødvendig produktutvikling, boooking – forberede en markedsføring – OM dette slår, kan den nødvendige tillit bygges. Også her er det slik at en god porsjon edruelighet bygger den beste plattformen for et mulig dynamisk partnerskap og samarbeid. Det er selsvagt også helt nødvendig å lage presise avtaler på rettigheter, hvordan pengestrømmene skal organsieres/fordeles. Også her er IPR-strategien ett viktig element, et felt der LKP har utviklet spisskompetanse de senere årene.

En helt sentral utfordring blir selvsagt å skape enighet om hvem som tar ansvar for de investeringer som må gjøres, i forkant av en eventuell suksess. Begge parter ser sikkert at de kan tjene på dette – men – det er alltid et element av usikkerhet. Hva om filmen eller TV-serien ikke slår, får dårlig kritikk, ikke motiverer reiselyst? Hvem skal da ta ansvar for investeringene som ikke ser ut til å lønne seg – i første omgang?

Det er kjedelig å minne om det. Men samarbeidspartnerne må ha gjort jobben sin, gjort skikkelige markedsanalyser; hvilke betalingsvillige segmenter kan vi med sikkerhet vite har lyst til å komme – til Ylvingen, til Berlevåg og andre flotte plasser i Norge? Hva er det de skal oppleve når de reiser dit? Skuespilerne er jo ikke der lenger, kanskje ikke kulissene heller.. Så hva er det da som skal gi den gode opplevelsen?

Dette er et veldig spennende område, der Norge har mye ugjort.
Mitt innspill er å påpeke det litt selvfølgelige; også dette feltet trenger kunnskaper, hardt og målrettet arbeid. Jobbet fram av et partnerskap som i utgangspunkt kjenner lite til hverandre og hverandres produksjonssystemer. Grunnlaget for en evt. suksess for reisleivet legges før og under innspillingen, ikke i etterkant. Vi gir gjerne råd.

Noen år er gått. Det er utviklet en samlet tiltakskjede på basis at vi allerede hadde gode barnefilmklubber, mediesatsinger, at vi huset Amandusfestivalen, TG osv. Siden 2002 er det etablert selskap for den kommersielle satsingen – Film3, den kulturpolitiske satsingen – Østnorsk filmsenter, det er kommet programsatsinger innenfor den Kulturelle skolesekken osv. Sentrale aktører, produsenter og Film3 har til og med maktet å få etablert et helt privat filmfond – Filmlandet Invest AS – som har gjort mange gode investeringer i sin første fase; Fritt Vilt, Knerten m.m., og er klar for nye investeringer.

I jule- og nyttårshelga var det et tydelig fottrykk fra Filmlandet Innlandet på NRK; Energikampen, Klassisk konsert fra Vang Kirke og oppstart av Rødt, Hvitt og Skrått. Mer kommer. Felles for alle disse satsingene er at det er bevilget utviklingsmidler fra Film3. TV-selskapet Fabelaktiv på Hamar er veldig tydelige på at de neppe hadde vært det største produksjonsmiljøet for innhold rettet mot barn- og unge, uteom Oslo – om det ikke hadde vært mulig å få tak i utviklingsmidler, for å utvikle nye kvalitetskonsepter.

Denne gode bølgen kuliminerte med at 2 sentrale selskap fra Oppland ble valgt ut til Berlinfestivalen; Anita Killi/Trollfilm sin “Sinnamann” og FilmBin/Christian Lo/Trine Aadalen Lo m.fl. sin første helaftens spillefilm; “Bestevennen”. Vi ønsker dem begge lykke til i konkurransen!

Æren har de selvfølgelig selv, da har arbeidet hardt og målrettet gjennom mange år, for å komme dit de er i dag! Men på en slik “gledens dag” må det være lov å trekke tråder til alle gode krefter som fikk gjennomslag for at Innlandet skulle være en sentral filmregion i Innlandet, og fikk etablert Film3 som det første grepet, et tydelig initiativ fra Lillehammer Kunnskapspark AS. Det tyder godt at begge fylkeskommunene i et felles fylkesting høsten 2009 på ny bekreftet ambisjonene i denne felles satsingen.

Beregninger medieovervåkerselskapet Retriever har gjort på oppdrag fra Aftenposten viser at de norske filmene Knerten og Upperdog er blant kulturens omtalevinnere i norske medier det siste året. Med hele 1915 medieoppslag siden Knerten ble vist på den norske filmfestivalen i Haugesund i august, har barnefilmen sikret seg redaksjonell publisitet som Retriever mener kan verdsettes til 44,1 millioner kroner i ren annonseverdi.

Svaret fra kinopublikum har vært overveldende. Hittil har 337000 kjøpt billett til filmen, som dermed er en av norsk barnefilms største suksesser noensinne.

Konvekst og Lillehammer Kunnskapspark har det siste halvannet år arbeidet tett på Paradox AS.

Vi har fått lov til å følge ”Knerten – fra bok, til film, til industri” i halvannet år gjennom planlegging, produksjon og lansering. Lillehammer Kunnskapspark har vært tilrettelegger for prosessen. En prosess som har vært lærerik, spennende og morsom for alle parter.

Hedmark og Oppland Fylkeskommune har sammen med næringsklyngen Konvekst bidratt til realisering av prosjektet.

Vår regionen kan vise til en rekke fagmiljøer, produksjonsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og institusjoner knyttet til film/TV -produksjon og opplevelsesproduksjon via nye medier. En rekke spillefilmer, kortfilmer og TV konsepter er produsert og er under produksjon / planlegging i regionen. Mange opplevelsesprodusenter , slik som festivaler, museer og aktører som på ulikt vis formidler ytringer der blant annet copyright spiller en sentral rolle, gjør tilfanget av aktører ennå større.

Dette prosjektet har i sin helhet vært tuftet på visjonen om å anvende immaterialretten og immaterielle verdier som byggesteiner for en bred og sunn forretningsutvikling rundt filmsatsingen ”Knerten” ,slik at det finansielle grunnlaget og muligheter for å bringe investorer og partnere inn blir styrket. Prosjektet har dannet grunnlag for en langsiktig utvikling og produksjon av filmer basert på Anne Cath Vestlys ”Knerten” – bøker og en rekke produkter og tjenester som omslutter filmen (PC spill, brettspill, billedbøker,opplevelser, levende figurer, tekstilprodukter, og leker ) Gjennom en nøye planlagt og ”orkestrert” prosess og aktivitetsplan har vi lykkes i å gjøre dette. Dette har kun vært mulig å få til gjennom rettighetsavklaringer underveis. I Rushprints novemberutgave, redegjør Jan Petter Dickmann fra Paradox om tanker bak strategien.

Paradox , som er et ledende filmselskap i Norge og likevel ikke stort nok, ville ikke selv hatt muligheten til å fokusere på dette i en tidlig fase av prosjektet. Sannsynligvis ville mange forretningsmuligheter gått tapt for både rettighetsforvalter som for selskapet dersom dette ikke hadde vært ivaretatt.

Vi ser derfor på dette prosjektet som et nybrottsarbeid som vi håper vil kunne komme mange aktører til gode. Gjennom seminarer og workshops har klyngens deltagere fått innblikk i prosesser og i et tilfelle koblet seg på prosjektet (Maihaugen) . Dette har vært viktige arenaer for å synliggjøre noe av kompleksiteten i det vi skulle i gang med og synliggjøre foreløpige resultater og planer . Paradox har underveis sjenerøst delt tanker og utfordringer knyttet til dette.

Ved å gå inn i et slikt prosjekt som har så mange og kompliserte forhold knyttet til forvalting av immaterielle verdier vil det ligge en stor gevinst for filmbransjen og for aktører utenfor som i større eller mindre grad baserer sin virksomhet på et kunstnerisk skapende arbeid. Enten de er tuftet på egne originale verk eller på andres verk. Dette prosjektet vil bidra til øke innsikten og kompetansen hos de impliserte aktørene og frembringe erfaringer og modeller man kan bygge videre på.

Underveis i prosessen har vi fått anledning til å trekke veksler på den fremste ekspertisen innen Intellectual Property Management vi har i Norden. Sentrale personer i denne sammenheng har vært Tomas Thorvaldsson fra Island og Lars Andersson fra Chalmers i Gøteborg.

Tomas har i en årrekke forvaltet rettighetene til Lazy Town. Et TV-konsept rettet mot barn og som nå er solgt og distribuert til 114 land verden over. Med en stor portefølje av produkter og spin-offs knyttet til TV konseptet har Thorvaldsson forvaltet over 1000 avtaler vis a vis opphavsrettshavere, lisenstagere og distribusjonskanaler verden over.

Lars har fulgt prosjekter Lillehammer Kunnskapspark og Konvekst har initiert og gjennomført med hensyn til immateriellrett og forretningsutvikling. Arbeidet med dette spesielle området har styrket både Lillehammer Kunnskapsparks og Konveksts omdømme og gitt både selskapet og klyngen en særskilt identitet. Den brede tilnærmingen til opphavsretten har gitt de aktørene som har deltatt i slike prosesser et videre perspektiv på hvordan man kan anvende opphavsrettslige konstruksjoner i forretningsutvikling, knytte de nært opp til visjonen, danne grunnlag for mål og strategi og ikke minst styrke arbeidet med å tufte visjon på verdier, karaktertrekk og utrykk som underbygger merkevaren.

Oppland og Hedmark Fylkekommune har sammen med Konvekst, bidratt finansielt til prosjektet. Dette er både fremsynt og innovativt fordi vi ser at all kulturproduksjon i fremtiden bør og må finne finansieringskilder i tillegg til de som er tilgjengelig fra det offentlige. Vi ser ved utgangen av 2009 at offentlig økonomi og forvaltning er presset på mange samfunnsområder. For å sikre kunstnere og skapere frihet og økonomisk rom blir det viktigere å bygge nye forretningsmodeller som bidrar til dette.

Vi ønsker Knerten og alle hans venner lykke til på ferden videre.

Jørgen Damskau
Lillehammer Kunnskapspark AS

Stillbilde fra filmen, Copyright Paradox 2009

Kulturnæringer og beslektede næringer er ofte i stor grad bygget på forretningsmodeller der skapende virksomhet og opphavsretten utgjør kjernen i produktet eller tjenesten. Derfor er viten om og en strategisk tilnærming til immaterielle rettigheter (IPR) og immaterielle fenomen en avgjørende faktor for verdiskaping og et av de sterkeste fortrinn man kan skape for sin bedrift.

Sammen med Paradox Film og Maihaugen har vi fulgt den første Knerten-filmen fra oppstart og bygget et univers med mange berøringspunkt og mange ulike opplevelser.

Kulturnæringene består i mange tilfelle av mange små enkeltmannsforetak, er ofte prosjektdrevne og baserer sine produkter, tjenester på mange bidragsyteres kreative bidrag . Mange av disse kunne hatt et lengre liv og blitt levedyktige forretningsområder dersom man hadde forvaltet sine immaterielle rettigheter og aktiva på en strategisk og riktig måte.

Uvitenhet , myter eller mangel på kompetanse omkring rettigheter, vern, royalties, avtaler, konfidensialitet m.m. lager hindringer for sunn forretningsutvikling. Man er i for stor grad fokusert på retten og i for liten grad på mulighetene som ligger i riktig forvaltning av immaterielle aktiva.

Lillehammer Kunnskapspark og næringsklyngen ARENA KONVEKST har arbeidet med problematikken gjennom de siste 5 år og bistått en rekke næringsaktører og inkubatorbedrifter med råd, veiledning og strategiutvikling. Vi har arbeidet ut fra en bred forståelse av problematikken, der ikke kun det juridiske og administrative er retningsgivende, er den tilnærmingen som gagner de ulike bransjene best. Det er på den forretningsmessige arenaen , mellom mennesker og institusjoner , de fleste prosesser utspiller seg.

Øk kompetansen
Tilgang til kompetanse innen IPR og ulike tilnærminger til intellektuelle fenomen i form av opplæringsprogrammer, seminarer, worksshops, mentor ordninger osv. vil styrke norske bedrifters konkurranseevne, innovasjonsevne og levedyktighet. Virkemiddelapparatets innsats på dette området vil styrke bedrifters evne til å kapitalisere på og utvikle nye forretningsideer eller styrke etablerte virksomheter.

Innovasjon Norge har de siste årene fokusert sterkere på IPR som strategisk virkemiddel for å beskytte og øke innovasjonskraften i norske bedrifter. Norge har vært og er blant de svakeste i Europa på dette området. Antall dokumenterte eneretter i form av patenter, designrettigheter og merkevarer viser dette.

Regjeringen sier i St.meld. nr. 7 (2008-2009) at ”patenter og andre immaterielle rettigheter kan ha stor betydning for bedrifter som vil sikre de økonomiske gevinstene av sine innovasjoner. Det offentlige kan på ulike måter legge til rette for at dette skal gå enklere, blant annet gjennom satsing på utdanning, kompetansebygging og nettverk. Det offentlige virkemiddelapparatet, kommunene, fylkeskommunene og fylkesmannsembetet skal være gode medspillere for å utløse verdiskaping og innovasjon i næringslivet

ARENA programmet
Lillehammer Kunnskapspark AS og klyngen innen opplevelsesnæringen KONVEKST jobber ofte mot bransjer som enten er preget av sesongsvingninger (turisme og festivaler) eller er prosjektdrevne (enkeltbegivenheter, filmprosjekter & kulturarrangementer) og i all hovedsak består av mindre aktører.

En utfordring for mange av disse er at de har vokst frem over noen tid og at man i liten grad er bevisst hvilke immaterielle rettigheter, tilganger og aktiva de ulike konseptene eller ideene, er bygget på.

En konsekvens av dette er at aktørene i markedet ikke evner å kapitalisere på det de skaper og at man ikke sikrer de tilgangene som er nødvendig for å nå og oppfylle den visjon og målsetting man har satt seg for forretningsideen.

En aktør som ikke er bevisst hvilke tilganger som er sentrale i verdiskapingen risikerer å ikke beskytte disse på en måte som sikrer fremtidig verdskaping og utviklingsmuligheter.

Å sikre, innebærer i dette tilfelle, å arbeide med immaterielle eiendomskonsept (opphavsrett, varemerke, lisenser, avtaler m.m.) for å skape en økonomisk plattform som er nødvendig for å nå visjon og mål. Kontroll over immaterielle rettigheter eller fenomen vil skape nødvendig rom og frihet slik at en optimal verdiskaping kan finne sted.

Innlandet tar tak !Innlandsregionen, her representert ved Oppland og Hedmark , kan vise til en rekke fagmiljøer, produksjonsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og andre institusjoner knyttet til film , spill og TV produksjon En rekke spillefilmer, kortfilmer og TV konsepter er produsert og er under produksjon / planlegging. En rekke opplevelsesprodusenter som festivaler, museer og aktører som på ulik vis formidler ytringer der blant annet copyright spiller en sentral rolle gjør tilfanget av interessenter og aktører ennå større. Forutsetningene for å skape og formalisere en dynamisk klynge rundt disse miljøene er i sterk grad tilstede og vi kan spore mange initiativ som underbygger dette.

Det er et mål for KONVEKST å utvikle denne klyngen, slik at den blir hovedmotoren i å få fram konsepter, med basis i de over nevnte miljøene, men med særlig vekt på nye medier, film og TV produksjon. Dette skaper grunnlag for en dynamisk klynge som inkluderer mange aktører som i stor grad har lykkes med å bygge nettverk skape , identifisere muligheter og legge grunnlag for konkrete utviklingsprosjekter. Gjennom dette klyngesamarbeidet gjøres kunnskap, innsikt, erfaringer, modeller tilgjengelig for aktørene. Immateriellretten spiller en vesentlig rolle i dette og sammen med produksjonsselskapet Paradox Film har vi fått anledning til å følge en spennende prosess det siste året gjennom en helt spesiell filmproduksjon, Knerten.

Den planlagte premieren for Knerten er satt til 16 oktober 2009. Filmen er basert på Anne Cath Vestlys bøker om Knerten og Lillebror. Vestly familien forvalter rettighetene til bøkene. Konvekst har fulgt filmprosjektet siden april 2008 og fått anledning til å følge mange prosesser underveis. Ambisjonen har hele veien vært å utvikle et konsept der det ligger muligheter for å skape et grunnlag for privat medfinansiering, produktutvikling og markedskommunikasjon basert på bruk av ulike medier, spill , salgsartikler og utvikling av besøks- og opplevelsesattraksjoner. Forutsetningen for en slik utvikling er at man håndterer rettighetsproblematikken og forvalter de ulike tilgangene som underveis blir identifisert slik at disse kommer både rettighetshavere og produsenter / investorer til gode.

For å konkurrere mot og kanskje også i noen grad demme opp for store internasjonale underholdningsgiganter og den plass den tar i våre barns bevissthet, er det viktig å få frem både underholdende og gode kvalitetsfilmer og underholdningskonsepter her hjemme. Konsepter som Knerten , som i dette tilfelle er tuftet på en kjent og kjær forfatter, som fremdeles er en del av vår levende kulturarv og som vi tror filmen og det univers som skapes rundt vil være med å løfte frem igjen. Vi tror videre at all kultur- og kunstproduksjon på sikt må og bør utvikle nye forretningskonsepter og finansieringsmodeller. Dels fordi det gir skaperne frihet og dels fordi vi ser at offentlige budsjetter etter hvert vil bli hardt presset på mange samfunnsområder.

Gjennom arbeidet med et slikt prosjekt, som har mange og til dels komplekse forhold knyttet til forvalting av immaterielle verdier, vil det ligge en stor gevinst for både filmbransjen , men også for aktører utenfor som i større eller mindre grad baserer sin virksomhet på et kunstnerisk og skapende arbeid. Dette prosjektet vil bidra til øke innsikten og kompetansen hos de impliserte aktørene og frembringe erfaringer og modeller man kan bygge videre på. Prosjektet vil i stor grad også være med å underbygge intensjonene bak et NCE innen opplevelsesnæringene dersom innlandet skulle lykkes i å få dette

Konvekst har i gjennomført en rekke workshops og rundbordskonferanser og gjennom dette tilgjengeliggjort og brukt den fremste ekspertise på området i Norden, blant annet fra Lazy Town i Reykjavik og CIP Chalmers i Gøteborg.

Det har vært en nær dialog mellom produsent og rettighetshavere for å utvikle en felles forståelse for og ikke minst gode relasjoner slik en plattform for sunn og forsvarlig utnyttelse kan finne sted. Konvekst har siden oppstart av prosjektet gjennomført en rekke initiativ og aktiviteter som vi i dokumenterer og som i prosjektets sluttfase vil munne ut i noe som kan deles og formidles.