Dette vil nok vise seg som en viktig milepel i høgskolen sin historie.  Sammen med dr.gradsområdet ”Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling” har HiL fått godkjent sitt andre doktorgradområde.  Med den godkjenningen de vil få – innen kunstutdanning (Den norske Filmskolen) vil de ende opp med 3 dr.grads.områder!

Dette er viktig for Lillehammer Kunnskapspark AS – ikke minst for vår inkubatorvirksomhet, som nettopp setter fokus påp Innovasjon innen Tjenestesektoren, og der vi samtidig er i ferd med å innlede et spennende samarbeid med inkubatoren ved Stockholms Universitet – SU Innovation, innen samme fagområde.

Fra venstre; Tomas Thorvaldsson, Sissel Rathke, Jørgen Damskau og Jens Uwe Korten i Lazy Town Studios, Reykjavik, Island 2006

En undervisningsvideo Lillehammer Kunnskapspark AS produserte i 2006 går verden rundt som “tutorial” og er sett av over 200.000 personer siden 2007 . Her i spansk oversettelse. Filmen var en del av rapporten knyttet til prosjektet “Creativity meets Capital” og finansiert av Nordic Innovation Center.

De fire store dagligvarekjedene får stadig større makt. To av de store har inngått innkjøpssamarbeid og synes å bevege seg i de juridiske gråsoner som finnes, enten det er knyttet til produksjon og etterlikninger av kjente merkevarer eller utilbørlig press på leverandører. Hva som skjer i de lukkede rom i form av for eksempel mulig strategisk prissamarbeid, kan man bare gjette seg til.

Etter uvitende å ha satt til livs kilovis med fosfat i form av fisk og kjøttprodukter de siste årene har jeg forstått at etikk og moral ikke er de store dagligvarekjedenes hovedanliggende. De samme aktørenes snylting på andres merkevarer og produkter bekrefter dette.
Patentstyret er bekymret over utviklingen og hevder at manglende bevissthet rundt strategisk bruk av varemerke- og designbeskyttelse er for lav. Mange av de saker gårdagens Aftenposten listet opp kunne med hell ha vært prøvet for retten. Men de tør altså ikke å hevde sin rett i redsel for å bli utestengt fra hyllene i de store kjedene.
Ved Norskegrensen stoppes fra tid til annen ulovlig innførsel av piratkopierte luksusartikler av offentlig ansatte tjenestemenn. Kopiering av kjente varemerker som Gucci, Louis Vuitton, Nike og andre er blitt storindustri i Asia og et stort og voksende problem for de som eier og forvalter varemerke og design. Nedlasting av opphavsrettslig beskyttet musikk er et annet område som blir viet stor oppmerksomhet. Unge mennesker langt ned i tenårene risikerer å bli rettsforfulgt som følge av ulovlig nedlasting.. Myndighetenes motiv er å verne om kunstnerretten og industrielle aktørers rett til å kapitalisere på egne investeringer, produktutvikling og den relasjonen de har etablert vis a vis kunden over lang tid. Nettopp hensynet til kunden er et aspekt verken Aftenposten eller Patentyret vektlegger i gårdagens artikkel. Dette er underlig fordi varemerkebeskyttelse ikke kun er til for å verne om industrielle aktørersrettigheter og interesser, men også konsumentens. Konsumenten har krav på å kunne skille et produkt fra et annet og å skille kopien fra originalen. Hvis jeg noen gang skulle ta meg råd til å kjøpe et Gucci-produkt vil jeg ha garanti for at varen er ekte. Jeg kjøper også varens eksklusivitet. Antagelig betaler jeg langt mer for nettopp det siste. Hvem ivaretar således mine interesser som konsument og forbruker? Dersom de ulike merkevareleverandørene vegrer seg eller ikke ser seg tjent å verne om åpenbare rettsprisnipper vis a vis de store kjedene, hva så med statens eget Forbrukerombud?
I en tid der vår egen hjemmelige industri, være seg innen kultur- eller tradisjonell og kunnskapsbasert industri, i økende grad baserer sin verdiskaping på immaterielle fenomen er det et paradoks at mektige aktører får ture frem uten konsekvenser slik vi ser det beskrevet i gårsdagens artikkel. Hvem i all verden skal tørre å investere i innovasjon, produktutvikling og fremtidig verdiskaping når vedtatte normer og rettsprinsipper ikke lenger blir tatt hensyn til ? Dette er ikke lenger et problem som vedgår enkeltstående leverandører eller produsenter, men vår evne til å bygge fremtidens industri. Derfor er det nå et offentlig anliggende å ta affære.

Det var flere gode innlegg. Jeg velger å koble rektor Bente Ohnstad sin gode oppsummering opp mot tidligere statsråd Gudmund Hærnes sitt innlegg.  Først rektor sin oppsummering – noen av hovedpunktene; 1. HiL skal videreføre satsingen på samfunnsfagene, som også i enda større grad skal orientere seg mot. 2. Mediefagene, som det nå skal satses enda sterkere på 3. Jussen skal også ta opp i seg en sterk satsing på opphavsrett. og 4. Sist, men ikke minst, HiL skal i enda større grad åpne seg mot og inngå allianser med omverdenen. Dette er viktige og riktige signaler.Ex-statsråden var som vanlig orientert mot framtida.  Han sa mange viktige ting.  Jeg festet meg særlig ved disse; A. Studentene, som i økende grad vil avgjøre rammevilkårene for høgere utdanning, gjennom sine valg av studiesteder, steder å avlegge eksamen, vil i økende grad søke til steder der det skjer noe. B. De vil fastholde sitt ønske om å oppleve kvalitet, i læring og danning. C.

Disse kvalitetsdimensjonene vil bli lettere og vurdere, fordi det nye informasjonssamfunnet er langt mer gjennomsiktig.  En ung student kan i dag lett gjøre egne informasjonssøk i forhold til dimensjoner hun er opptatt.  Men, hva andre mener og forteller om kvaliteten ved Hil, er fortsatt av svært stor betydning for de valg hun gjør.  D. Globaliseringen vil fortsatt ha stor betydning, ungdom som ønsker om å ta deler av studiet i andre land vil fortsatt bli stimulert. E. Prosesser rundt universitetsbygging kan være selvforsterkende.  Navn og begreper er ikke uten betydning.  Dersom HiL arbeider riktig det neste 10-året er det kanskje ikke universitetsbegrepet som er det viktigste.  Det er det ordet som kommer før eller etter, som kan få størst betydning. 

 Disse to innleggene koblet sammen gir interessante framtidsbilder

Å fortelle historier blir stadig viktigere i vårt samfunn, som har overflod av det meste.  I økende grad blir disse historiene formidlet digitalt, i stor grad produsert, redigert og distribuert av oss selv, ikke minst av ungdommen.  Masseaspektet er for det første knyttet til næringslivets ønsker om å nyttiggjøre seg denne kunnskapen om ”storytelling” i digitale formater, samt til fritidsbruken; der langt de fleste unge er prosumenter. De konsumerer medierte opplevelser, men er i økende grad også med på å skape dem. Det store paradokset kan poengteres med å bruke HiL-studentene som eksempel.  De lager også enkle medieproduksjoner via små digitale kameraer og mobiltelefoner. Men, de møter i liten grad denne måten å formidle kunnskap på, ved sin egen læreinstitusjon.  Og, det undervises så langt nesten ikke i ”det korte formatet” (digital storytelling – DST).  Den norske filmskolen er godt etablert, men trenger langt større frihet, raskt, under dekan Thomas Stendrup sin kompetente ledelse.  Det er visjoner om å utvikle ”Den norske TV-skolen”.  Svært spennende, men også svært krevende, da et slikt begrep vil kreve mer enn undervisning i ”dokumentar” og ”flerkamera”. Dette tar den nye dekanen ved TV-studiene – Hege Michelsen – nå tak i.  Det er grunn til å ha høye forventninger også til hennes arbeid.

HiL har nå ambisjoner om å ta dette fagfeltet (det korte formatet), som så langt heller ingen andre studiesteder har tatt. Men, om dette skal kunne utvikles raskt og kraftfullt trenger Film- og TV-miljøet tilførsel av faglige ressurser.  Lillehammer Kunnskapspark AS skal ta tak i disse utfordringene, arbeide sammen med HiL for å se om vi kan få etablert stipendiater, 2-er stillinger, professorstillinger, sammen med næringslivet og regionen. 

 Hva så med resten av studietilbudene? 

Rektor pekte på ambisjonen om å utvikle immaterialretten.  Her samarbeider allerede HiL og LKP, Satsing på mediefagene, storytelling, i brede og korte formater, er for det første interessant i; 1. Kunstsammenhengen, der de første doktorander er uteksaminert og HiL må få rett til å uteksaminere. 2. I forhold til sosial- og helsefag, særlig forbyggingsperspektivet3. I forhold til pedagogikk; utdanne lærere som ikke er sinker når det gjelder storytelling – in natura eller digitalisert. 4. I forhold til formidling av historie (digital formidling ut fra museene). 5. Innenfor terapeutiske retninger (helse og sosial).

 HiL har allerede følgende visjon; ”læring og opplevelser for livet”. Blir de stimulert av Gudmund Hærnes bør de nå satse på å avklare; hvilken for- eller etterstavelse skal være knyttet til den faglige anerkjente, og attraktive høgskolen?  Er det ”Lillehammer” eller er det ord som ”opplevelsesuniversitetet”?

Det er lett å tenke seg at det å satse på iverksettere er generisk, det er de samme knepene som virker, helt uavhengig av bransje. Etter å ha drevet inkubatorvirksomhet innen opplevelsesnæringene i snart 10 år, vet vi at dette ikke alltid er tilfelle….

Etablererkursene, metodikken som er nedlagt i forretningsplanene til Innovasjon Norge funker ikke alltid overfor denne gruppen. Det er ikke en gang sikkert at de aktuelle målgruppene napper på ordene ”entrepenør”, ”etablerer”, ”grûnder” eller ”inkubator”. Bruker vi derimot er vi ordet ”freelancer” spiller vi på ord som gir mening for denne målgruppen. De ser seg gjerne som framtidige freelancere, men ikke som grundere.

Riktig språk kan være inngangen – for noen. Når begreper som ”enhetskostnad” og ”break even” doseres i kursing av personer som arbeider med tjenester innen ”digital innholdsproduksjon”, så er det lett å oppfatte kurset som lite meningsfylt, kanskje også veilederen som lite kompetent, i alle fall i forhold til akkurat denne bedriften. Når kursledere tror at de behersker ”opplevelsesnæringene” etter å ha vært på 2-3 seminarer om opplevelsesnæringene, så er det ikke sikkert målgruppen opplever kompetansen, uansett hvor mange FRAM-kurs som kursholderen får fram at hun/han har kjørt. Når innleide veiledere ikke forstår ”IP”, og virker fjerne når anvendelsen av nye medier og teknologi ift. deres forretningside blir tatt opp, så blir det ikke oppfattet som kompetent veiledning. Dersom noen som satser på musikk internasjonalt, blir møtt med dosering eller sterk tro på tradisjonelle verdikjeder; CD distribuert via ”plateselskap”…. Ja hvordan kan dette oppfattes som kompetent veiledning? Det ser ut til at ”sertifiserte” FRAM-konsulenter i Norge har blankofullmakt til å kjøre disse oppleggene, enten de har dokumentert kompetanse eller ei. Der de har det, funker det. Eksempelvis med Svein Dybdahl ved Ipark i Stavanger

Språk og begreper er viktige, fordi de formidler om en veileder faktisk har forståelse og kunnskaper innen det feltet du søker å etablere en ny bedrift innenfor. I tillegg til kompetanse må et slikt veiledningsmiljø ha et sterkt nettverk innen fagfeltet, på internasjonalt nivå.

Inkubatoren ved Ipark i Stavanger har gjort verdifulle erfaringer i sin kulturinkubator. Anført av Svein Dybdahl har de tatt inn enkeltforetak, små bedrifter innen opplevelsesnæringene i regionen, som har vært i virksomhet i noen år. De hadde sitt faglige og økonomiske utkomme, men potensialet var langt større. Gjennom å gi disse bedriftene en mulighet til å gå dypere inn i tenkingen omkring hva som var deres grunnleggende forretningside, ta i bruk de samme verktøyene som andre inkubatorer har tilgang til, har de oppvist til dels bemerkelsesverdige resultater – både faglig og businessmessig. Selv om de kanskje ikke innfrir statens/SIVA sine klassiske krav til innovasjonsnøyde, skalering og volum mht. antall ansatt og omsetning, så er dette verdifullt. I alle fall for de aktuelle ”bedriftene”. Antallet kan bli relativt stort, og overlevelsesgraden på bedriftene er veldig høy, det samme med kvinneandel – og – grepet passer også for nye landsmenn. Som alle andre grundere/freelancere gjør de seg kraftig nytte av å arbeide i nettverk, der de kan gjøre allianser som gjør at de også kan konkurrere om større og mer omfattende anbud enn de kan gjøre hver for seg (eks. design, IKT, videoprodusent, tekstforfatter…).

Dette er viktige erfaringer å ta med seg når det skal satses på nye inkubatorprogrammer i Norge. Det er et klart behov for at de som arbeider i inkubatorer (www.siva.no) i Norge, og som skal bistå bedrifter innen opplevelsesnæringene, har bygget kompetanse på feltet, og helst har egen erfaring fra bransjen. Om inkubatormiljøet ikke har kompetansen selv, må de knytte seg opp til miljøer eller ”noder” som besitter denne kompetansen.

Når SIVA nå er i dialog med de departementene som skal finansiere det nye inkubatorprogrammet (fra 2012), er det viktig at den sterke strømningen ift. å ville begrense antall ”faginnrettede” inkubator (industri, mat, kultur osv) blir erstattet med en form for matrisetenking. Dvs. at en inkubator på ett vis er generell/generisk, men kan også få aksept for å være en ”fagnode” innen inkubatornettverket i Norge, eksempelvis innen mat, lettmetall, informasjonssikkerhet – og deler av opplevelsesnæringene. De sistnevnte bør kunne dokumentere kompetanse og systematisk jobbing innen områder som konseptutvikling, opplevelsesproduksjon, medier som opplevelsesutvidere, IP, osv.

I egen inkubator har vi stor nytte av at bedriftene kan trekke veksler på ikke bare to, men hele åtte kompetente medarbeidere. Medarbeidere med en veldig komplementær kompetanse ift. å lykkes med forretningsutvikling innen opplevelsesnæringene.

Inkubatorer og andre virkemilder for å støtte etablerere er det behov for.  Men – i 2010 er det også behov for fagkompetanse og starke faglige nettverk. Der begge forutsetninger er tilstede, tror vi også det svinger best – for grunderen! Og det er jo hele poenget!

Vi har fått lov til å følge ”Knerten – fra bok, til film, til industri” i halvannet år gjennom planlegging, produksjon og lansering. Lillehammer Kunnskapspark har vært tilrettelegger for prosessen. En prosess som har vært lærerik, spennende og morsom for alle parter.

Hedmark og Oppland Fylkeskommune har sammen med næringsklyngen Konvekst bidratt til realisering av prosjektet.

Vår regionen kan vise til en rekke fagmiljøer, produksjonsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og institusjoner knyttet til film/TV -produksjon og opplevelsesproduksjon via nye medier. En rekke spillefilmer, kortfilmer og TV konsepter er produsert og er under produksjon / planlegging i regionen. Mange opplevelsesprodusenter , slik som festivaler, museer og aktører som på ulikt vis formidler ytringer der blant annet copyright spiller en sentral rolle, gjør tilfanget av aktører ennå større.

Dette prosjektet har i sin helhet vært tuftet på visjonen om å anvende immaterialretten og immaterielle verdier som byggesteiner for en bred og sunn forretningsutvikling rundt filmsatsingen ”Knerten” ,slik at det finansielle grunnlaget og muligheter for å bringe investorer og partnere inn blir styrket. Prosjektet har dannet grunnlag for en langsiktig utvikling og produksjon av filmer basert på Anne Cath Vestlys ”Knerten” – bøker og en rekke produkter og tjenester som omslutter filmen (PC spill, brettspill, billedbøker,opplevelser, levende figurer, tekstilprodukter, og leker ) Gjennom en nøye planlagt og ”orkestrert” prosess og aktivitetsplan har vi lykkes i å gjøre dette. Dette har kun vært mulig å få til gjennom rettighetsavklaringer underveis. I Rushprints novemberutgave, redegjør Jan Petter Dickmann fra Paradox om tanker bak strategien.

Paradox , som er et ledende filmselskap i Norge og likevel ikke stort nok, ville ikke selv hatt muligheten til å fokusere på dette i en tidlig fase av prosjektet. Sannsynligvis ville mange forretningsmuligheter gått tapt for både rettighetsforvalter som for selskapet dersom dette ikke hadde vært ivaretatt.

Vi ser derfor på dette prosjektet som et nybrottsarbeid som vi håper vil kunne komme mange aktører til gode. Gjennom seminarer og workshops har klyngens deltagere fått innblikk i prosesser og i et tilfelle koblet seg på prosjektet (Maihaugen) . Dette har vært viktige arenaer for å synliggjøre noe av kompleksiteten i det vi skulle i gang med og synliggjøre foreløpige resultater og planer . Paradox har underveis sjenerøst delt tanker og utfordringer knyttet til dette.

Ved å gå inn i et slikt prosjekt som har så mange og kompliserte forhold knyttet til forvalting av immaterielle verdier vil det ligge en stor gevinst for filmbransjen og for aktører utenfor som i større eller mindre grad baserer sin virksomhet på et kunstnerisk skapende arbeid. Enten de er tuftet på egne originale verk eller på andres verk. Dette prosjektet vil bidra til øke innsikten og kompetansen hos de impliserte aktørene og frembringe erfaringer og modeller man kan bygge videre på.

Underveis i prosessen har vi fått anledning til å trekke veksler på den fremste ekspertisen innen Intellectual Property Management vi har i Norden. Sentrale personer i denne sammenheng har vært Tomas Thorvaldsson fra Island og Lars Andersson fra Chalmers i Gøteborg.

Tomas har i en årrekke forvaltet rettighetene til Lazy Town. Et TV-konsept rettet mot barn og som nå er solgt og distribuert til 114 land verden over. Med en stor portefølje av produkter og spin-offs knyttet til TV konseptet har Thorvaldsson forvaltet over 1000 avtaler vis a vis opphavsrettshavere, lisenstagere og distribusjonskanaler verden over.

Lars har fulgt prosjekter Lillehammer Kunnskapspark og Konvekst har initiert og gjennomført med hensyn til immateriellrett og forretningsutvikling. Arbeidet med dette spesielle området har styrket både Lillehammer Kunnskapsparks og Konveksts omdømme og gitt både selskapet og klyngen en særskilt identitet. Den brede tilnærmingen til opphavsretten har gitt de aktørene som har deltatt i slike prosesser et videre perspektiv på hvordan man kan anvende opphavsrettslige konstruksjoner i forretningsutvikling, knytte de nært opp til visjonen, danne grunnlag for mål og strategi og ikke minst styrke arbeidet med å tufte visjon på verdier, karaktertrekk og utrykk som underbygger merkevaren.

Oppland og Hedmark Fylkekommune har sammen med Konvekst, bidratt finansielt til prosjektet. Dette er både fremsynt og innovativt fordi vi ser at all kulturproduksjon i fremtiden bør og må finne finansieringskilder i tillegg til de som er tilgjengelig fra det offentlige. Vi ser ved utgangen av 2009 at offentlig økonomi og forvaltning er presset på mange samfunnsområder. For å sikre kunstnere og skapere frihet og økonomisk rom blir det viktigere å bygge nye forretningsmodeller som bidrar til dette.

Vi ønsker Knerten og alle hans venner lykke til på ferden videre.

Jørgen Damskau
Lillehammer Kunnskapspark AS

Stillbilde fra filmen, Copyright Paradox 2009

Kulturnæringer og beslektede næringer er ofte i stor grad bygget på forretningsmodeller der skapende virksomhet og opphavsretten utgjør kjernen i produktet eller tjenesten. Derfor er viten om og en strategisk tilnærming til immaterielle rettigheter (IPR) og immaterielle fenomen en avgjørende faktor for verdiskaping og et av de sterkeste fortrinn man kan skape for sin bedrift.

Sammen med Paradox Film og Maihaugen har vi fulgt den første Knerten-filmen fra oppstart og bygget et univers med mange berøringspunkt og mange ulike opplevelser.

Kulturnæringene består i mange tilfelle av mange små enkeltmannsforetak, er ofte prosjektdrevne og baserer sine produkter, tjenester på mange bidragsyteres kreative bidrag . Mange av disse kunne hatt et lengre liv og blitt levedyktige forretningsområder dersom man hadde forvaltet sine immaterielle rettigheter og aktiva på en strategisk og riktig måte.

Uvitenhet , myter eller mangel på kompetanse omkring rettigheter, vern, royalties, avtaler, konfidensialitet m.m. lager hindringer for sunn forretningsutvikling. Man er i for stor grad fokusert på retten og i for liten grad på mulighetene som ligger i riktig forvaltning av immaterielle aktiva.

Lillehammer Kunnskapspark og næringsklyngen ARENA KONVEKST har arbeidet med problematikken gjennom de siste 5 år og bistått en rekke næringsaktører og inkubatorbedrifter med råd, veiledning og strategiutvikling. Vi har arbeidet ut fra en bred forståelse av problematikken, der ikke kun det juridiske og administrative er retningsgivende, er den tilnærmingen som gagner de ulike bransjene best. Det er på den forretningsmessige arenaen , mellom mennesker og institusjoner , de fleste prosesser utspiller seg.

Øk kompetansen
Tilgang til kompetanse innen IPR og ulike tilnærminger til intellektuelle fenomen i form av opplæringsprogrammer, seminarer, worksshops, mentor ordninger osv. vil styrke norske bedrifters konkurranseevne, innovasjonsevne og levedyktighet. Virkemiddelapparatets innsats på dette området vil styrke bedrifters evne til å kapitalisere på og utvikle nye forretningsideer eller styrke etablerte virksomheter.

Innovasjon Norge har de siste årene fokusert sterkere på IPR som strategisk virkemiddel for å beskytte og øke innovasjonskraften i norske bedrifter. Norge har vært og er blant de svakeste i Europa på dette området. Antall dokumenterte eneretter i form av patenter, designrettigheter og merkevarer viser dette.

Regjeringen sier i St.meld. nr. 7 (2008-2009) at ”patenter og andre immaterielle rettigheter kan ha stor betydning for bedrifter som vil sikre de økonomiske gevinstene av sine innovasjoner. Det offentlige kan på ulike måter legge til rette for at dette skal gå enklere, blant annet gjennom satsing på utdanning, kompetansebygging og nettverk. Det offentlige virkemiddelapparatet, kommunene, fylkeskommunene og fylkesmannsembetet skal være gode medspillere for å utløse verdiskaping og innovasjon i næringslivet

ARENA programmet
Lillehammer Kunnskapspark AS og klyngen innen opplevelsesnæringen KONVEKST jobber ofte mot bransjer som enten er preget av sesongsvingninger (turisme og festivaler) eller er prosjektdrevne (enkeltbegivenheter, filmprosjekter & kulturarrangementer) og i all hovedsak består av mindre aktører.

En utfordring for mange av disse er at de har vokst frem over noen tid og at man i liten grad er bevisst hvilke immaterielle rettigheter, tilganger og aktiva de ulike konseptene eller ideene, er bygget på.

En konsekvens av dette er at aktørene i markedet ikke evner å kapitalisere på det de skaper og at man ikke sikrer de tilgangene som er nødvendig for å nå og oppfylle den visjon og målsetting man har satt seg for forretningsideen.

En aktør som ikke er bevisst hvilke tilganger som er sentrale i verdiskapingen risikerer å ikke beskytte disse på en måte som sikrer fremtidig verdskaping og utviklingsmuligheter.

Å sikre, innebærer i dette tilfelle, å arbeide med immaterielle eiendomskonsept (opphavsrett, varemerke, lisenser, avtaler m.m.) for å skape en økonomisk plattform som er nødvendig for å nå visjon og mål. Kontroll over immaterielle rettigheter eller fenomen vil skape nødvendig rom og frihet slik at en optimal verdiskaping kan finne sted.

Innlandet tar tak !Innlandsregionen, her representert ved Oppland og Hedmark , kan vise til en rekke fagmiljøer, produksjonsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og andre institusjoner knyttet til film , spill og TV produksjon En rekke spillefilmer, kortfilmer og TV konsepter er produsert og er under produksjon / planlegging. En rekke opplevelsesprodusenter som festivaler, museer og aktører som på ulik vis formidler ytringer der blant annet copyright spiller en sentral rolle gjør tilfanget av interessenter og aktører ennå større. Forutsetningene for å skape og formalisere en dynamisk klynge rundt disse miljøene er i sterk grad tilstede og vi kan spore mange initiativ som underbygger dette.

Det er et mål for KONVEKST å utvikle denne klyngen, slik at den blir hovedmotoren i å få fram konsepter, med basis i de over nevnte miljøene, men med særlig vekt på nye medier, film og TV produksjon. Dette skaper grunnlag for en dynamisk klynge som inkluderer mange aktører som i stor grad har lykkes med å bygge nettverk skape , identifisere muligheter og legge grunnlag for konkrete utviklingsprosjekter. Gjennom dette klyngesamarbeidet gjøres kunnskap, innsikt, erfaringer, modeller tilgjengelig for aktørene. Immateriellretten spiller en vesentlig rolle i dette og sammen med produksjonsselskapet Paradox Film har vi fått anledning til å følge en spennende prosess det siste året gjennom en helt spesiell filmproduksjon, Knerten.

Den planlagte premieren for Knerten er satt til 16 oktober 2009. Filmen er basert på Anne Cath Vestlys bøker om Knerten og Lillebror. Vestly familien forvalter rettighetene til bøkene. Konvekst har fulgt filmprosjektet siden april 2008 og fått anledning til å følge mange prosesser underveis. Ambisjonen har hele veien vært å utvikle et konsept der det ligger muligheter for å skape et grunnlag for privat medfinansiering, produktutvikling og markedskommunikasjon basert på bruk av ulike medier, spill , salgsartikler og utvikling av besøks- og opplevelsesattraksjoner. Forutsetningen for en slik utvikling er at man håndterer rettighetsproblematikken og forvalter de ulike tilgangene som underveis blir identifisert slik at disse kommer både rettighetshavere og produsenter / investorer til gode.

For å konkurrere mot og kanskje også i noen grad demme opp for store internasjonale underholdningsgiganter og den plass den tar i våre barns bevissthet, er det viktig å få frem både underholdende og gode kvalitetsfilmer og underholdningskonsepter her hjemme. Konsepter som Knerten , som i dette tilfelle er tuftet på en kjent og kjær forfatter, som fremdeles er en del av vår levende kulturarv og som vi tror filmen og det univers som skapes rundt vil være med å løfte frem igjen. Vi tror videre at all kultur- og kunstproduksjon på sikt må og bør utvikle nye forretningskonsepter og finansieringsmodeller. Dels fordi det gir skaperne frihet og dels fordi vi ser at offentlige budsjetter etter hvert vil bli hardt presset på mange samfunnsområder.

Gjennom arbeidet med et slikt prosjekt, som har mange og til dels komplekse forhold knyttet til forvalting av immaterielle verdier, vil det ligge en stor gevinst for både filmbransjen , men også for aktører utenfor som i større eller mindre grad baserer sin virksomhet på et kunstnerisk og skapende arbeid. Dette prosjektet vil bidra til øke innsikten og kompetansen hos de impliserte aktørene og frembringe erfaringer og modeller man kan bygge videre på. Prosjektet vil i stor grad også være med å underbygge intensjonene bak et NCE innen opplevelsesnæringene dersom innlandet skulle lykkes i å få dette

Konvekst har i gjennomført en rekke workshops og rundbordskonferanser og gjennom dette tilgjengeliggjort og brukt den fremste ekspertise på området i Norden, blant annet fra Lazy Town i Reykjavik og CIP Chalmers i Gøteborg.

Det har vært en nær dialog mellom produsent og rettighetshavere for å utvikle en felles forståelse for og ikke minst gode relasjoner slik en plattform for sunn og forsvarlig utnyttelse kan finne sted. Konvekst har siden oppstart av prosjektet gjennomført en rekke initiativ og aktiviteter som vi i dokumenterer og som i prosjektets sluttfase vil munne ut i noe som kan deles og formidles.

Fra venstre; Tomas Thorvaldsson, Sissel Rathke, Jørgen Damskau og Jens Uwe Korten i Lazy Town Studios, Reykjavik, Island 2006

Lillehammer Kunnskapspark hadde hovedprosjektledelsen for et samnordisk prosjekt i regi av Nordic Innovation Center der hovedmålsettingen var å se nærmere på hvordan kulturnæringene i større grad skulle kunne tiltrekke seg investorer og privat kapital. Hovedfokus var Intellectual Property Management og hvordan man strategisk kunne bygge en forretningsvirksomhet basert på immateriellretten. Prosjektet ble starten på et langt og fruktbart samarbeid med Chalmers Tekniske Høgskole i Gøteborg omkring kunnskapsparkens satsing på IPR. Les rapporten.

Brief outline of project:Activities of entrepreneurs in the creative industries are undermined by investors’ lack of understanding and willingness to invest in the sector. National research in Sweden, Denmark and Norway show that the growth rate is often higher in the creative industries compared to the average national economic growth rates. Despite relatively large in economic terms and regarding growth rates, the firms populating the creative industries have problems getting investments for product development.

Underinvestment means the sector is failing to achieve its full potential. For investments to increase, investors and creative industries companies need better knowledge about each other’s needs, capabilities, business models already in use in some parts of the industries and move towards a common ground.

Nordic Innovation Centre (NIC) has identified some of the barriers investors and creative industries face when they wish to work in a goal-oriented manner to realise the potential for generating wealth in the Nordic countries. With this project, we aim at developing concrete tools that influential individuals in the Nordic creative and financial industries can use to increase their knowledge about this area.

Intellectual Property Rights (IPR) has been the area of main focus and exploration. The project members has from the very beginning of the project considered exploration of IPR to be the most important way to “bridge” the gap between investors and entrepreneurs.

Method and Implementation:The partners involved in this project are dispersed throughout the Nordic countries. Due to the fact that resources available in large have been designated to the production of the material we have tried to keep physical meetings to a minimum. The partners as a group has possessed large variety of skills and experiences which has enabled us to be hands on in all the processes and production leading up to the final results. We believe the project has profited from this both concerning the use resources and retaining focus and continuity throughout the project.

Tools:The workshop is based on material generated in the CMC project. The participants should by taking part in the workshop get a good idea of the possibilities and limitations of IP as a tool for business creation. The pedagogy is built around a role-play in a laborative setting where the participants will be put in challenging situations based on a case, and by handling these situations the participants should get an understanding of how different IP-constructs can be used in relation to the creative industries.

The DVD focus on creative industries with special focus on entrepeneurship, financing and investment and intellectual property. The DVD contains a best case study of Lazy Town, now a TV children programme sold to 78 countries, in Iceland and an interview with Heikki Masalin of CIM Funds in Finland and are reflecting the following topics:

Financing the Creative Industries:.
The Iceland Bank has played a key role in the development of Lazy Town and LT is by far the largest project within the creative industries they have been involved in. For the bank and for investors in general, IPR are the cornerstone both for investment and to create a financial backbone for any project. For the Iceland Bank, Lazy Town has been a financial adventure that has involved a lot of risktaking because it all depends on one man more or less. Nevertheless the bank put a lot of trust in this project because of it’s strategies towards businessdevelopment, IPR, the complexity of the project and the strong characteristics of the entrepreneur, Magnus Schieving. They have participated in the development of ideas, to make an adaptable concept towards aquiring more capital and to develop spin-offs. For any involvement in such projects there need to be a financial reward and Lazy Town has throughout the project fulfilled its commitments.

The Enterepeur:According to Lazy Town lawyer Tomas Torvaldsson, Magnus Schieving is the ultimate enterpeneur. From day one there has been a fixed goal and a roadmap leading towards this goal. A roadmap that contain analysing your competitors, strategies on concept development, sales, distribution, other products, IPR, financing. Stategies on organisastion and how to build your team, picking the right people and the right timing. There is a time for everything and it is bad to be right at the wrong time. Therefore , aquire as much knowledge on all aspects of your business as possible, know and trust the people that surrounds you and most of all, know where you are going.

Protecting your properties:Taking control of your intellectual properties from the first day is crucial in order to exploit your ideas commercially and to avoid complications along the way. Insight in tools and mechanisms of IPR, agreements, trademarks, designrights, protection of copyright, patents and patterns are as important as a clear vision of where you’re heading. So is the knowledge you aquire during the development of your project, your know how, procedures, structures and strategies. These are all part of the properties that has to be protected and because Lazy Town handles more than 500 agreements around the world , these needs to be taken care of by professionals

Recommendations:The partners involved in the CMC project acknowledge the need to elaborate on the issues addressed in the CMC project and to bring the issues further by establishing a wide variety of practical tools and profound knowledge on structures, education and strategy.

As for other knowledge-based industries, the creative industries are challenged by the persistency of the industrial economy. For the society to benefit and prosper from the creative industries we need to enhance the understanding of how to create business and capitalize on cultural inventions. IP, IPRs and contracts are very important tools enabling both business creation and capitalization. Through the use of different IP constructs cultural inventions can e.g. be licensed, pledged, and even be represented in the balance sheet etc. Therefore:

-Strengthen the position of the creative industries in the Nordic countries by empowering the entrepreneurs with IP tools in the dialogue with investors and other financial actors.

-Develop strategic tools that can be used to strengthen the commercial potential of ideas within the creative industries.

A project based on these objectives would have a good starting point as many of the participants have been part in the NIC-project Capital meets Creativity, and the experiences from that project will have a great impact on the design of such a project.

Furthermore, educational institutions will be brought in so that educational programmes may also be used both toward young full-time students and those involved in post-graduate studies.
The financial institutions can use the educational material in their motivational work in-house and towards private investors. The innovative environments will be brought into the project so that entrepreneurs will be able to gain access to this expertise. The project will generate flexible educational packages, including the communication of success stories using new media tools. It will be the responsibility of the educational institutions, the financial institutions and the innovative individuals that are drawn into the project to adapt the educational material to their own target groups and educational programme in the respective countries. There is a tremendous interest on the part of educational institutions in using this type of educational material as part of their all-round educational curriculum throughout the Nordic countries.