Nytt denne gangen er at det gis muligheter til å bearbeide knoppskytingsideer i eksisterende bedrifter.  Det vil klert kunne føre til flere etableringen som har muligheten i seg til å skalere, og gå internasjonalt.  Her har vi allerede i søknadsprosessen knyttet til oss mange bedrifter. SIVA ønsker også å etablere det de kaller en “Aksellerator” ila perioden, dvs. inkubatormmiljøer som blir forsterket fordi de arbeider på et næringsområde som har et stort potensial internasjonalt.  Altså i vårt tilfelle, innen reiseliv og opplevelsesnæringene.

 Dette vil nok vise seg som en viktig milepel i høgskolen sin historie.  Sammen med dr.gradsområdet ”Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling” har HiL fått godkjent sitt andre doktorgradområde.  Med den godkjenningen de vil få – innen kunstutdanning (Den norske Filmskolen) vil de ende opp med 3 dr.grads.områder!

Dette er viktig for Lillehammer Kunnskapspark AS – ikke minst for vår inkubatorvirksomhet, som nettopp setter fokus påp Innovasjon innen Tjenestesektoren, og der vi samtidig er i ferd med å innlede et spennende samarbeid med inkubatoren ved Stockholms Universitet – SU Innovation, innen samme fagområde.

Her fra en spennende forretningside som nå blir realisert i en annen del av landet – nytt kulturhus/flerbruksbygg i Mandal med gangbro over Mandalselva

SIVA har siden 2000 etablert og utviklet et nasjonalt inkubatorsystem i Norge som kan vise til gode resultater. Vi i Lillehammer Kunnskapspark driver en av disse. Våre bedrifter er ofte innen reiseliv, opplevelsesnæringer og produksjon av tjenester. Men vi har også bedrifter innen mer tradisjonell vareproduksjon.

En såkalt FoU-inkubator er et utviklingsmiljø for nye, forsknings- og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial. Inkubatoren tilbyr faglig rådgivning i forretningsutvikling, finansiering, kompetanse- og kapitalnettverk, administrative tjenester osv. Bedriftene skal også sikres et fysisk miljø som understøtter bedriftenes utvikling, samarbeid, kundekontakt og nettverksbygging mellom bedriftene.

Gjennom sine distribuerte løsninger skal inkubatorene tilby inkubatortjenester til gründere over hele landet, også utenfor de etablerte inkubatorene. Gjennom sin distribuerte løsning er inkubatorprogrammet med på å skape tilvekst av bedrifter med vekstpotensial i mindre sentrale deler av landet, og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Det er nå etablert 22 FoU-inkubatorer, i hovedsak tiknyttet forsknings- og kunnskapsparkene. Internasjonale studier viser at inkubatoren øker sjansen for at små- og mellomstore bedrifter lykkes i sine etableringer og at bedrifter i en velfungerende inkubator vokser raskere, både med hensyn til antall ansatte og omsetning, enn de utenfor inkubatoren.

På konferansen får du faglig påfyll og vi presenterer inspirerende  gründerhistorier. Du vil bl.a. høre hvordan Swix har jobbet med merkevarebygging, design og produktutvikling.

Konferansen arrangeres av Kunnskapsparkene rundt Mjøsa, Kvinnovasjon, Næringshagene og Innovasjon Norge i Hedmark og Oppland. 

Les hele programmet her

Meld deg på her.

Produksjonsselskapet Filmbin på Lillehammer, tidligere inkubatorbedrift hos Lillehammer Kunnskapspark, har fått en halv million kroner i støtte av Norsk filminstitutt melder NRK. - Nå kan vi få flere filmer på lerretet, sier Trine Aadalen Lo, som er daglig leder og produsent.

Filmbin er et produksjonsselskap for film og video, etablert i 2002. Hovedsatsningsområdet er produksjoner rettet mot målgruppa barn og ungdom. Selskapet har blant annet laget filmen Bestevenner og kortfilmen Iver. Filmbin skal nå utvikle tre nye kinofilmer med regissørene Anita Killi på Dovre og Christian Lo fra Lillehammer og Vinstra.

Mange gründer også innen reiselivet har for dårlige kompetanse og rutiner på salg. Dette gjør Lillehammer Kunnskapspark noe med. Det siste året har alle gründerbedriftene hos kunnskapsparken fått opplæring og faglig veiledning i sitt salgsarbeid. På faste dager møtes flere ulike bedrifter og setter sine konkrete salgsmål i plenum. Deretter brukes dagen på aktivt markeds,-og salgsarbeid. Opplegget har blitt svært godt mottatt og mange har kommet over en viktig og virksomhetskritisk barriere: nemlig systematisk og målretta salgsarbeid. har du lyst til å høre mer om opplegget – ta gjerne kontakt med oss i kunnskapsparken.

Gründeren Silje Vallestad lanserte sin løsning for tryggere mobilbruk for barn i Norge og Bulgaria i fjor. Ved å installere et program på barnas mobiltelefon, kan foreldre kontrollere barnas bruk av mobilen, samt at mobilen også får en slags trygghetsalarm og oppsporingstjeneste.

Hennes selskap Bipper Communication har også inngått en avtale med Tele2 Europa om lansering i Sverige, Danmark, de baltiske statene og Russland. Bipper har også opprettet datterselskaper i USA.

- Jeg er svært imponert over hva Silje Vallestad har fått til på bare tre år. Hun har bygd opp en bedrift med stort internasjonalt potensial, og har allerede 20 ansatte. Silje Vallestad er en kvinne til stor inspirasjon for andre. Vi trenger flere slike kvinner skal vi lykkes med fremtidens verdiskaping, sa nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) da han tirsdag overrakte prisen på 1 million kroner til Vallestad.

- Dette er veldig, veldig stort. Jeg hadde en drøm om å utvikle en mobilløsning for barn og gikk for det. Jeg håper at jeg nå kan inspirere andre kvinner til å bli gründere, sa Vallestad da hun mottok utmerkelsen.

Det er tredje år på rad at Innovasjon Norge og Nærings- og handelsdepartementet kårer landets dyktigste gründerkvinne. (©NTB)

Innovasjon Norge, Kunnskapsparken, Kvinnovasjon og Næringshagene i Hedmark og Oppland samarbeider nå om en egen gründerkonferanse på Lillehammer den 5. Mai. Temaet for konferanse er vekst, og vi er så heldige som skal få et dypdykk i en bedrift som har lykkes med nettopp det; nemlig Swix. I tillegg vil det være mange andre spennende bedriftscase. Temaene vil være; innovasjon, markedsføring, internasjonalisering og  oppkjøp. Vi ønsker å gi inspirasjon, motivasjon og kunnskapspåfyll for videre vekst i nettopp din bedrift!

Vi søker modige gründere som våger å satse!

-          Du har etablert eget firma i Hedmark eller Oppland

-          Du tenker innovativt for å nå dine drømmer

-          Din bedrift har potensial og ambisjoner om vekst

-          Din bedrift er normalt mellom ett og fem år

Den endelige kåringen skjer på Maihaugen 5. Mai, men før den tid er det en utvelgelse av 3 finalister. De som blir plukket ut får profesjonell hjelp til å lage en flott presentasjon av sin bedrift før finalen.

Kveldsprogrammet for konferansen skal være et showpreget publikumsarrangement med gründere i fokus. Kveldens høydepunkt til være utdelingen av årets Gründerpris, som har en verdi på 50.000 kr som skal øremerkes til veksttiltak i  bedriften.

Det er lett å tenke seg at det å satse på iverksettere er generisk, det er de samme knepene som virker, helt uavhengig av bransje. Etter å ha drevet inkubatorvirksomhet innen opplevelsesnæringene i snart 10 år, vet vi at dette ikke alltid er tilfelle….

Etablererkursene, metodikken som er nedlagt i forretningsplanene til Innovasjon Norge funker ikke alltid overfor denne gruppen. Det er ikke en gang sikkert at de aktuelle målgruppene napper på ordene ”entrepenør”, ”etablerer”, ”grûnder” eller ”inkubator”. Bruker vi derimot er vi ordet ”freelancer” spiller vi på ord som gir mening for denne målgruppen. De ser seg gjerne som framtidige freelancere, men ikke som grundere.

Riktig språk kan være inngangen – for noen. Når begreper som ”enhetskostnad” og ”break even” doseres i kursing av personer som arbeider med tjenester innen ”digital innholdsproduksjon”, så er det lett å oppfatte kurset som lite meningsfylt, kanskje også veilederen som lite kompetent, i alle fall i forhold til akkurat denne bedriften. Når kursledere tror at de behersker ”opplevelsesnæringene” etter å ha vært på 2-3 seminarer om opplevelsesnæringene, så er det ikke sikkert målgruppen opplever kompetansen, uansett hvor mange FRAM-kurs som kursholderen får fram at hun/han har kjørt. Når innleide veiledere ikke forstår ”IP”, og virker fjerne når anvendelsen av nye medier og teknologi ift. deres forretningside blir tatt opp, så blir det ikke oppfattet som kompetent veiledning. Dersom noen som satser på musikk internasjonalt, blir møtt med dosering eller sterk tro på tradisjonelle verdikjeder; CD distribuert via ”plateselskap”…. Ja hvordan kan dette oppfattes som kompetent veiledning? Det ser ut til at ”sertifiserte” FRAM-konsulenter i Norge har blankofullmakt til å kjøre disse oppleggene, enten de har dokumentert kompetanse eller ei. Der de har det, funker det. Eksempelvis med Svein Dybdahl ved Ipark i Stavanger

Språk og begreper er viktige, fordi de formidler om en veileder faktisk har forståelse og kunnskaper innen det feltet du søker å etablere en ny bedrift innenfor. I tillegg til kompetanse må et slikt veiledningsmiljø ha et sterkt nettverk innen fagfeltet, på internasjonalt nivå.

Inkubatoren ved Ipark i Stavanger har gjort verdifulle erfaringer i sin kulturinkubator. Anført av Svein Dybdahl har de tatt inn enkeltforetak, små bedrifter innen opplevelsesnæringene i regionen, som har vært i virksomhet i noen år. De hadde sitt faglige og økonomiske utkomme, men potensialet var langt større. Gjennom å gi disse bedriftene en mulighet til å gå dypere inn i tenkingen omkring hva som var deres grunnleggende forretningside, ta i bruk de samme verktøyene som andre inkubatorer har tilgang til, har de oppvist til dels bemerkelsesverdige resultater – både faglig og businessmessig. Selv om de kanskje ikke innfrir statens/SIVA sine klassiske krav til innovasjonsnøyde, skalering og volum mht. antall ansatt og omsetning, så er dette verdifullt. I alle fall for de aktuelle ”bedriftene”. Antallet kan bli relativt stort, og overlevelsesgraden på bedriftene er veldig høy, det samme med kvinneandel – og – grepet passer også for nye landsmenn. Som alle andre grundere/freelancere gjør de seg kraftig nytte av å arbeide i nettverk, der de kan gjøre allianser som gjør at de også kan konkurrere om større og mer omfattende anbud enn de kan gjøre hver for seg (eks. design, IKT, videoprodusent, tekstforfatter…).

Dette er viktige erfaringer å ta med seg når det skal satses på nye inkubatorprogrammer i Norge. Det er et klart behov for at de som arbeider i inkubatorer (www.siva.no) i Norge, og som skal bistå bedrifter innen opplevelsesnæringene, har bygget kompetanse på feltet, og helst har egen erfaring fra bransjen. Om inkubatormiljøet ikke har kompetansen selv, må de knytte seg opp til miljøer eller ”noder” som besitter denne kompetansen.

Når SIVA nå er i dialog med de departementene som skal finansiere det nye inkubatorprogrammet (fra 2012), er det viktig at den sterke strømningen ift. å ville begrense antall ”faginnrettede” inkubator (industri, mat, kultur osv) blir erstattet med en form for matrisetenking. Dvs. at en inkubator på ett vis er generell/generisk, men kan også få aksept for å være en ”fagnode” innen inkubatornettverket i Norge, eksempelvis innen mat, lettmetall, informasjonssikkerhet – og deler av opplevelsesnæringene. De sistnevnte bør kunne dokumentere kompetanse og systematisk jobbing innen områder som konseptutvikling, opplevelsesproduksjon, medier som opplevelsesutvidere, IP, osv.

I egen inkubator har vi stor nytte av at bedriftene kan trekke veksler på ikke bare to, men hele åtte kompetente medarbeidere. Medarbeidere med en veldig komplementær kompetanse ift. å lykkes med forretningsutvikling innen opplevelsesnæringene.

Inkubatorer og andre virkemilder for å støtte etablerere er det behov for.  Men – i 2010 er det også behov for fagkompetanse og starke faglige nettverk. Der begge forutsetninger er tilstede, tror vi også det svinger best – for grunderen! Og det er jo hele poenget!