Sjusjøen skisenter Natrudstilen hadde i fjor enorm pågang av skiløpere og skiskyttere i sine tidligløyper på senhøsten. Denne høsten må hver person betale 50 kroner per dag for et dagspass i løypene. Det melder Ringsaker Blad. Det er så langt vi kjenner til det første skikkelige eksempelet på å teste betalingsvilligheten for langrennsproduktet i Norge. Her settes langrenn inn i en offensiv reiselivssatsing hvor det satses på et innholdsbasert reiseliv. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Natrudstilen er et privatfinansiert anlegg hvor Ringsaker almenning har stått for utbyggingen. Vi mener dette er rett veg å gå og at dette kan åpne nye muligheter for en etterlengtet tidligere start på langrennssesongen også flere steder i landet.

Swix Sports sin nye unike skistav Swix Triac ble tildelt «Merket for god design» under Designdagen (Innodesign). Da toppløperne etterspurte stivere, lettere og sterkere langrennsstaver, plukket Swix opp skihansken og aksepterte utfordringen. Resultatet ble ”Swix Triac”, en stav som har blitt gullgrossist på rekordtid.

Lars Karlöf, forskningssjef i Swix Sport og prosjektleder for Swix Triac, kaller designprosessen et skoleeksempel på systematisk produktutvikling. – Ved å involvere eksterne designere i Hugo Industridesign, forskningsgrupper og toppløpere fikk vi tilført den kompetansen vi trengte for å oppnå et godt gjennomtenkt sluttresultat, sier han.

 Unik trekantform En viktig nyvinning er den trekantede konstruksjonen på røret. Dette er en av de sterkeste formene som kan lages i kompositt, og gir dessuten en aerodynamisk fordel med mer stabil bevegelse i fartsretningen. Materialvalget bidrar til både et sterkere og lettere rør. Det nye trinsesystemet bruker en mekanisk forbindelse som erstatter lim for å feste trinsen til staver. Dette gjør det enkelt for skiløperen å skifte trinse etter snøforhold. Vekten på trinsene er også redusert, noe som gir bedre pendel i staven. Heller ikke det estetiske er glemt. – Det er viktig at vi syns i løypene under konkurranse, både på nært hold og på avstand, i bevegelse og i stille posisjon. En stor del av markedsføringen vår skjer gjennom å sponse løpere, derfor er det viktig at vi er synlige på TV og i andre medier. Design er avgjørende for å synliggjøre våre produkter samt å skille oss ut fra konkurrentene, fastslår Reiten. 

Vant 70% av Holmenkoll-gullene Swix Triac ble lansert i forbindelse med Tour de Ski 2010, og ble umiddelbart tatt i bruk av en rekke utøvere. Under OL i Vancouver ble 55 prosent av gullmedaljene i langrenn vunnet med de nye stavene til Swix. Under VM i Holmenkollen 2011 ble hele 70 prosent av gullmedaljene og 70 prosent av sølvmedaljene på langrenn vunnet med Swix Triac.

Dette er den andre i en serie  på korte introduksjoner til hva som kan ligge i ulike strategier for å utvikle opplevelsesnæringene.

Det er kanskje ikke like lett å se opplagte byer og regioner innen opplevelsesnæringene i Norge. Men noen er på vei. Om vi bruker begrepene ”rakfisk – matopplevelser” og ”vintersporthovedstaden”, ja – så er det neppe bare Østlendinger som vil svare ”Valdres” og ”Lillehammer” på disse stedene.

Hvorfor er det i ferd med å bli slik? For det første har disse to stedene sterke tradisjoner å bygge på. Men det trenger ikke være nok. Det var like sterke tradisjoner innen tilbereding av rakfisk i Nord-Gudbrandsdalen, også de hadde framifrå råvarer, og de hadde kompetanse i hvordan bevare den. Men det var Valdrisene som industrialiserte, så mulighetene, knyttet seg til de riktige kompetansemiljøer, utviklet kompetansen i klyngen, som en del av en gjennomtenkt strategi, som også innbefattet merkevarebygging og omdømmebygging gjennom produkt, kåringer og festivaler.

Lillehammer på sin side, har nesten alltid hatt stabile vintre, har kunnet gi tilnærmet ”snøgaranti”. Byen hadde også lange tradisjoner innen rekonvalesens og opptrening. På 50- og 60-tallet var det også Alpin NM på Skeikampen, store mesterskap innen skøyter på Sportsen osv. Det fantes også kompetanse omkring det å produktpakke vinteropplevelser – og fortelle omverdenen om disse. Det landet direktefly fra København på Mjøsisen ved Lillehammer tidlig på 50-tallet. Danskene ville oppleve vintersportsmulighetene. Lillehammer ble av noen benevnt som den nordligtse by i Danmark!

Om vi går litt videre med Lillehammereksempelet. Noen lokale personer hadde sett mulighetene knyttet til ”Vintersportbyen” – ”Nordens Davos”, som ble lansert i en stor reportasje i Aktuell 5. April 1946 (se ill.). Men det var først når OL 1994 ble en realitet, at mulighetsrommet virkelig åpnet seg. Med Vinterlekene vokste forståelsen av at dette i like stor grad var en mediebegivenhet, som en sportsbegivenhet. Siden byen allerede hadde den nasjonale TV-utdanningen fikk regionen og den nasjonale filmutdanningen. Høgskolen i Lillehammer, med gode samarbeidspartnere, utviklet en vellykket satsing på Idrettsstudier, sterkt bifalt av Olympiatoppen. For å gjøre en lang historie kort ble det satset på en utvikling av en Vintersportsklynge, en satsing som nesten utløste et nasjonalt ekspertsenter et NCE i 2009. Et ”tap” som regionen snudde til noe vekstkraftig ved å få oppå en 3-årig næringsklynge med like stort økonomisk volum som det planlagte NCE-et – snaut 10 mill. kr. pr år. Ambisjonen er å bli ”Europas mest komplette region for vintersport og vintersportsopplevelser”. Altså ikke den beste regionen i Europa, men den mest komplette. Noe som spiller på det mangfoldet som er Lillehammer og Gudbrandsdalen sine fortrinn i denne sammenhengen. Mangfoldet av flotte opplevelser. En basis som den nye Merkevarestrategien bygger på ”Opplevelser slik du vil ha dem”.

Mangfoldet er knyttet til de naturlige fortrinnene (snøsikkerheten, tilgjengelig natur – året rundt), til alle fasilitetene – anleggene, løypene og stiene, til alle toppidrettsutøverne som bor, studerer og trener her, til alle arrangementene, både innen idrett – men også kultur, året rundt, til den flotte byen bekjentgjort gjennom kjente ”vintermalere” og andre kunstnere, til vektlegging av trening og idrett på alle trinn i utdanningene, til målfrettet satsing på vinteropplevelser, til undervisning i SNOW-business på høgskolen, til systematiske satsinger på innovasjoner innen opplevelsesindustrien.

De som sto bak arbeidet med å utvikle Merkevarestrategien for Lillehammerregionen; som mange kommuner og reiselivsorganisasjoner var villige til å fylke seg bak, hadde litt av en utfordring – hvordan skulle de kunne kommunisere nettopp mangfoldet? Løsningen, spilt inn av Creuna, har fått en enormt positiv mottakelse; en kombinasjon av en logo med tilnærmet ”stempel-karakter”, et visjon, som de fleste kjenner seg igjen i, og det geniale trekket – muligheten til å kommunisere et mangfold, ved bruk av få ord – gjennom bruk av slidere,

Gjennom disse grepene er Lillehammerregionen, inkl. Gudbrandsdalen i ferd med å gjøre ”Vintersportshovedstaden” til sitt varemerke. Med alle fortrinn som kan ligge i dette i forhold til å videreutvikle turismen og idrettssatsingen i regionen.

Vårt utgangspunkt for studien har vært basert på etableringen av en flerbrukshall som skulle dekke de basale behovene innen idrett, kultur og næring, samt de behovene som ble avdekket for skolene.

Siden oppstarten har behovene blitt mer spesifisert og ikke minst utvidet til å gjelde både biblioteksfunksjon og kulturskole. RAM Arkitekter ved Arne Thorsrud har utarbeidet skisser til mulighetsstudien.

Les mer om flerbrukshuset her