For oss som arrangører var det spesielt gledelig å registrere at det skjer en stor akkumulering av kunnskap på feltet i Norge, og at konferansen antakelig har stimuliert til en begynnende forskning på temaet. Sett fra Lillehammer er det spesielt gledelig at HiL tar tak med følgeforskning på Lilyhammer. HiL er særlig kjent for “Film og TV-utdanningene” og “Reiseliv”. De burde klart stimulere et langsiktig forskningsprogram på “Filmturisme”. Det ville understreke den klare nasjonale posisjonen innen “Film og TV” – og det ville gi reiselivsmiljøet en etterlengtet profil, inn mot opplevelsesbasert reiseliv og da ikke minst i det spennede koblingsfeltet mellom Film og Turisme.

Gledelig er det også at Innlandet og Lillehammer er så langt framme på dette feltet; bransjemessig, mht. konkrete produksjoner; innovasjonsmessig – kobling til FOU. Lilyhammer var gjenstand for stor interesse og Ove Gjesdal holdt en meget god presentasjon om forarbeidet, turbulensen og reaksjonene etter premieren i Norge og internasjonalt.

I alle dialogene i pausene var det mange som undret seg over hvordan dette har vært mulig? Da er det jo hyggelig å kunne forklare at dette er et resultat av en meget bevisst og langsiktig satsing;

• utviklingen av Norges første regionale filmsatsing (Film3, Østnorsk Filmsenter, Filmlandet Invest (LKP fra desember 2001)
• Film3 inn på statsbudsjettet fra 2002
• Etableringen av den første næringsklyngen innen opplevelsesnæringene (ARENA-programmet), der sentrale reiselivsaktører for første gang møtte og utviklet samarbeid med “storytellere”) (LKP 2004 – 2009)
• Det var her folk som Finn Gjerdrum (Paradox AS), møtte konsernsjefen i Hunderfossen – Per Arne Slapø og markedssjefen på Maihaugen – Trude Arnesen og sjefen for Fabelaktiv – Bjarte Ytre-Arne. Det var her tanken om at Innlandet skulle bli landets/Nordens beste region for produksjon av innhold for barn og unge (BUFI) ble unnfanget
• Denne næringsklyngen – KONVEKST – ble senere avløst av næringsklyngen SNOWBALL, (takket være LKP), som senere ble forankret tettere på markedsapparatet – Lillehammer Turist.
• Det hadde neppe vært interessant å komme til Lillehammer/Innlandet og gjøre film- og TV-produksjoner om vi ikke hadde etablert filmutvilingsselskapet Film3, det private filmfondet – Filmlandet Invest (som vi må få opp igjen), at bransjen har vokst osv – koblingene til FOU-miljøene
• Næringsklyngen SNOWBALL/Ove Gjesdal fikk nå masse henvenelser om å komme hit og gjøre produksjoner. Klyngen trengte å få utviklet et policynotat og en sjekkliste – for hvilke produksjoner det skulle satses på – og hvilke vi skulle takk nei til. Jeg tror det var et godt valg at de hevendet seg til Lillehammer Kunnskapark AS for å få utført et slikt arbeid. SNOWBALL har til enhver tid satt av en pott, der de kan trekke veksler på LKP sin spisskompetanse – ikke minst den som Jørgen Damskau besitter. Vi er også med og veileder på utforming av hovedkontraktene (klyngen og Produksjonsselskapet) – jfr. vår spisskompteanse innen IPR.
• Når kunnskapsparken fikk nyss om at det var planer om å etablere en nasjonal fagkonferanse innen Film og Turisme – var vi ikke sene om å feste det grepet, forankre det mot filmmiljøer, turistaktørene og FOU-miljøene
• Så langt tror jeg våre samarbeidspartnere har fått bekreftet at det var et godt og naturlig valg….

Hva kan vi så lære av dette? For å si det med Vømmøl; “De e ittno som kjem ta se sjøl!”. Det er langsiktig, hardt – vedvarende – målrettet arbeid som utløser slike positive ting som Lillehammerregionen nå opplever…. Vi er glade for å ha vært sentrale i dette arbeidet – og at vi fortsatt er det – sammen med gode og riktige samarbeidspartnere.

Det første store prosjektet Lillehammer Kunnskapspark AS tok tak i, ved siden av å få etablert en Inkubator, var initiativet for å få utviklet en regional filmsatsing. Vi hadde to av de nasjonale fagutdanningene, men bransjen var så å si ikke utviklet. Dette ønsket vi å gjøre noe med. Gode medspillere som Olemic Thommesen, Finn Gjerdrum og Malte Wadman pekte på Trollhâttans suksess, så vi reiste dit for å lære. Vi fikk god kontakt med Film i Vâst og Tomas Eskilsson takket ja til å sitte i Film3 (som det regionale filmutviklingsselskapet ble hetende – etablert desember 2001, med LKP som den største eieren) sitt styre. Dette var av stor betydning for den videre utvikling av strategien. Senere etablerte vi Østnorsk Filmsenter (Lillehammerregionen og Oppland fylkeskommune), og senere også det private filmfondet Filmlandet Invest AS. De to fondene ble “fluepapir” for en rekke gode produksjoner. Selskapenes to direktører; først Terje Gloppen og senere Inge Tenvik hadde god nese for valg av prosjekter vi skulle trekke til oss. I Næringsklyngen KONVEKST (se eget oppslag på webben) førte kunnskapsparken sammen Film og TV folk, sammen med de sentrale personene innen reiseliv/opplevelsesnæringer og store arrangementer. Her voks ideen om å bli den ledende regionen i Norden for produksjon av kvalitetsinnhold til barn og unge fram (BUFI). Da de norske bidragene til barne- og ungdomsdelen av Berlinfestivalen i februar 2010 begge var “våre” prosjekter; Bestevenner og Sinnamann; laget av sentrale personer fra egen region, ble dette et foreløpig høydepunkt i konkretiseringen av en vellykket strategi. Bjørn Nørstegård var styreleder i Film3 og Østnorsk Filmsenter de 9 første årene. Kunnskapsparken er stolt over at vi klarte å dra i gang en så kraftfull og vellykket satsing. Helt fra start av var Lillehammerregionen og SIVA med. Senere kom både Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune med.

 Dette vil nok vise seg som en viktig milepel i høgskolen sin historie.  Sammen med dr.gradsområdet ”Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling” har HiL fått godkjent sitt andre doktorgradområde.  Med den godkjenningen de vil få – innen kunstutdanning (Den norske Filmskolen) vil de ende opp med 3 dr.grads.områder!

Dette er viktig for Lillehammer Kunnskapspark AS – ikke minst for vår inkubatorvirksomhet, som nettopp setter fokus påp Innovasjon innen Tjenestesektoren, og der vi samtidig er i ferd med å innlede et spennende samarbeid med inkubatoren ved Stockholms Universitet – SU Innovation, innen samme fagområde.

I forbindelse med arrangementet vil det 19. mai fra kl 11:30-16:00 bli arrangert et seminar rettet mot regionens reiselivsnæring, offentlige aktører, utdanningsmiljø, karriereveiledere/rådgivere ved videregående skoler samt øvrige interesserte.

Tema for seminaret er “Reiselivet- en attraktiv karrierevei?”. Seminaret er gratis og inkluderer lunsj og kaffe, men for å delta må du melde deg på her

Øvrig praktisk informasjon og program finner du på seminarets webside

Velkommen til seminar på Høgskolen i Lillehammer!

Film som merkeverktøy for økt turisme.

Filmturisme og produktplasseringer knyttet til film, TV serier og i de senere år, musikkvideoer er et fenomen vi i sterkere og sterkere grad vil måtte forholde oss til. Som konsument, som produsent, som utdanningsinstitusjon, som politiker og som filmskaper.

Vår digitaliserte verden utfordrer oss på både distribusjon og nye forretningsmodeller. Når musikkindustrien ikke lenger kan tjene penger på CD-salg og distribusjon, må de gå nye veier.  Å bruke musikkvideoen som markedsplass for produkter eller steder er en  vei man har valgt å gå. Når den nasjonale filmpolitikken og finansieringen av fremtidens filmer blir utfordret av andre politikkområder som helse, utdanning og omsorg, slik vi ser de i de fleste europeiske land, er det naivt å tro at man ikke står overfor betydelige utfordringer. 

Derfor er det viktig å søke andre og nye allianser, utvikle nye forretningsmodeller og en ny politikk. Dette fordrer nye kompetanser og andre virkemidler. Den Nasjonale Filmturismekonferansen på Lillehammer søker å belyse de utfordringer og muligheter vi står overfor. Som vertskommune for Den Norske Filmskolen, vår fremste TV utdanning og utdanninger innen reiseliv og opplevelsesproduksjon, er det naturlig for Lillehammer å  koble de ulike aktørene som vil måtte møte utfordringene og skape mulighetene.

Her et eksempel på den omdiskuterte satsingen til turistmydighetene “Down Under” da de hengte seg på filmen “Australia”.

Her er en artikkel om de positive resultatene i etterkant, til tross for den noe lunkne mottakelsen blant filmkritikerne.

Målgrupper for konferansen er ;

• Film & TV
  Produksjons selskaper, digitale innholdsprodusenter, regionale filmsentre og –fond, film kommisjoner og kringkastere.
• Reiseliv og turisme
  Destinasjonsselskaper, turoperatører, destinasjonsutviklere, og andre reiselivsaktører
• FOU
  Høgskoler og forskningsinstitusjoner med vekt på områdene; film, tv, digital innholdsproduksjon, og reiseliv.
• Andre
  Meglere mellom næringene film og turisme
  Politikere
  Journalister
  Ansatte i mediaindustrien

Se hjemmesiden filmturisme.no for program og påmelding.

Følg også med på konferansens Facebook side for interessante artikler, diskusjoner med mer tilknyttet temaet: http://www.facebook.com/filmturisme

Det var flere gode innlegg. Jeg velger å koble rektor Bente Ohnstad sin gode oppsummering opp mot tidligere statsråd Gudmund Hærnes sitt innlegg.  Først rektor sin oppsummering – noen av hovedpunktene; 1. HiL skal videreføre satsingen på samfunnsfagene, som også i enda større grad skal orientere seg mot. 2. Mediefagene, som det nå skal satses enda sterkere på 3. Jussen skal også ta opp i seg en sterk satsing på opphavsrett. og 4. Sist, men ikke minst, HiL skal i enda større grad åpne seg mot og inngå allianser med omverdenen. Dette er viktige og riktige signaler.Ex-statsråden var som vanlig orientert mot framtida.  Han sa mange viktige ting.  Jeg festet meg særlig ved disse; A. Studentene, som i økende grad vil avgjøre rammevilkårene for høgere utdanning, gjennom sine valg av studiesteder, steder å avlegge eksamen, vil i økende grad søke til steder der det skjer noe. B. De vil fastholde sitt ønske om å oppleve kvalitet, i læring og danning. C.

Disse kvalitetsdimensjonene vil bli lettere og vurdere, fordi det nye informasjonssamfunnet er langt mer gjennomsiktig.  En ung student kan i dag lett gjøre egne informasjonssøk i forhold til dimensjoner hun er opptatt.  Men, hva andre mener og forteller om kvaliteten ved Hil, er fortsatt av svært stor betydning for de valg hun gjør.  D. Globaliseringen vil fortsatt ha stor betydning, ungdom som ønsker om å ta deler av studiet i andre land vil fortsatt bli stimulert. E. Prosesser rundt universitetsbygging kan være selvforsterkende.  Navn og begreper er ikke uten betydning.  Dersom HiL arbeider riktig det neste 10-året er det kanskje ikke universitetsbegrepet som er det viktigste.  Det er det ordet som kommer før eller etter, som kan få størst betydning. 

 Disse to innleggene koblet sammen gir interessante framtidsbilder

Å fortelle historier blir stadig viktigere i vårt samfunn, som har overflod av det meste.  I økende grad blir disse historiene formidlet digitalt, i stor grad produsert, redigert og distribuert av oss selv, ikke minst av ungdommen.  Masseaspektet er for det første knyttet til næringslivets ønsker om å nyttiggjøre seg denne kunnskapen om ”storytelling” i digitale formater, samt til fritidsbruken; der langt de fleste unge er prosumenter. De konsumerer medierte opplevelser, men er i økende grad også med på å skape dem. Det store paradokset kan poengteres med å bruke HiL-studentene som eksempel.  De lager også enkle medieproduksjoner via små digitale kameraer og mobiltelefoner. Men, de møter i liten grad denne måten å formidle kunnskap på, ved sin egen læreinstitusjon.  Og, det undervises så langt nesten ikke i ”det korte formatet” (digital storytelling – DST).  Den norske filmskolen er godt etablert, men trenger langt større frihet, raskt, under dekan Thomas Stendrup sin kompetente ledelse.  Det er visjoner om å utvikle ”Den norske TV-skolen”.  Svært spennende, men også svært krevende, da et slikt begrep vil kreve mer enn undervisning i ”dokumentar” og ”flerkamera”. Dette tar den nye dekanen ved TV-studiene – Hege Michelsen – nå tak i.  Det er grunn til å ha høye forventninger også til hennes arbeid.

HiL har nå ambisjoner om å ta dette fagfeltet (det korte formatet), som så langt heller ingen andre studiesteder har tatt. Men, om dette skal kunne utvikles raskt og kraftfullt trenger Film- og TV-miljøet tilførsel av faglige ressurser.  Lillehammer Kunnskapspark AS skal ta tak i disse utfordringene, arbeide sammen med HiL for å se om vi kan få etablert stipendiater, 2-er stillinger, professorstillinger, sammen med næringslivet og regionen. 

 Hva så med resten av studietilbudene? 

Rektor pekte på ambisjonen om å utvikle immaterialretten.  Her samarbeider allerede HiL og LKP, Satsing på mediefagene, storytelling, i brede og korte formater, er for det første interessant i; 1. Kunstsammenhengen, der de første doktorander er uteksaminert og HiL må få rett til å uteksaminere. 2. I forhold til sosial- og helsefag, særlig forbyggingsperspektivet3. I forhold til pedagogikk; utdanne lærere som ikke er sinker når det gjelder storytelling – in natura eller digitalisert. 4. I forhold til formidling av historie (digital formidling ut fra museene). 5. Innenfor terapeutiske retninger (helse og sosial).

 HiL har allerede følgende visjon; ”læring og opplevelser for livet”. Blir de stimulert av Gudmund Hærnes bør de nå satse på å avklare; hvilken for- eller etterstavelse skal være knyttet til den faglige anerkjente, og attraktive høgskolen?  Er det ”Lillehammer” eller er det ord som ”opplevelsesuniversitetet”?

Dette er den andre i en serie  på korte introduksjoner til hva som kan ligge i ulike strategier for å utvikle opplevelsesnæringene.

Det er kanskje ikke like lett å se opplagte byer og regioner innen opplevelsesnæringene i Norge. Men noen er på vei. Om vi bruker begrepene ”rakfisk – matopplevelser” og ”vintersporthovedstaden”, ja – så er det neppe bare Østlendinger som vil svare ”Valdres” og ”Lillehammer” på disse stedene.

Hvorfor er det i ferd med å bli slik? For det første har disse to stedene sterke tradisjoner å bygge på. Men det trenger ikke være nok. Det var like sterke tradisjoner innen tilbereding av rakfisk i Nord-Gudbrandsdalen, også de hadde framifrå råvarer, og de hadde kompetanse i hvordan bevare den. Men det var Valdrisene som industrialiserte, så mulighetene, knyttet seg til de riktige kompetansemiljøer, utviklet kompetansen i klyngen, som en del av en gjennomtenkt strategi, som også innbefattet merkevarebygging og omdømmebygging gjennom produkt, kåringer og festivaler.

Lillehammer på sin side, har nesten alltid hatt stabile vintre, har kunnet gi tilnærmet ”snøgaranti”. Byen hadde også lange tradisjoner innen rekonvalesens og opptrening. På 50- og 60-tallet var det også Alpin NM på Skeikampen, store mesterskap innen skøyter på Sportsen osv. Det fantes også kompetanse omkring det å produktpakke vinteropplevelser – og fortelle omverdenen om disse. Det landet direktefly fra København på Mjøsisen ved Lillehammer tidlig på 50-tallet. Danskene ville oppleve vintersportsmulighetene. Lillehammer ble av noen benevnt som den nordligtse by i Danmark!

Om vi går litt videre med Lillehammereksempelet. Noen lokale personer hadde sett mulighetene knyttet til ”Vintersportbyen” – ”Nordens Davos”, som ble lansert i en stor reportasje i Aktuell 5. April 1946 (se ill.). Men det var først når OL 1994 ble en realitet, at mulighetsrommet virkelig åpnet seg. Med Vinterlekene vokste forståelsen av at dette i like stor grad var en mediebegivenhet, som en sportsbegivenhet. Siden byen allerede hadde den nasjonale TV-utdanningen fikk regionen og den nasjonale filmutdanningen. Høgskolen i Lillehammer, med gode samarbeidspartnere, utviklet en vellykket satsing på Idrettsstudier, sterkt bifalt av Olympiatoppen. For å gjøre en lang historie kort ble det satset på en utvikling av en Vintersportsklynge, en satsing som nesten utløste et nasjonalt ekspertsenter et NCE i 2009. Et ”tap” som regionen snudde til noe vekstkraftig ved å få oppå en 3-årig næringsklynge med like stort økonomisk volum som det planlagte NCE-et – snaut 10 mill. kr. pr år. Ambisjonen er å bli ”Europas mest komplette region for vintersport og vintersportsopplevelser”. Altså ikke den beste regionen i Europa, men den mest komplette. Noe som spiller på det mangfoldet som er Lillehammer og Gudbrandsdalen sine fortrinn i denne sammenhengen. Mangfoldet av flotte opplevelser. En basis som den nye Merkevarestrategien bygger på ”Opplevelser slik du vil ha dem”.

Mangfoldet er knyttet til de naturlige fortrinnene (snøsikkerheten, tilgjengelig natur – året rundt), til alle fasilitetene – anleggene, løypene og stiene, til alle toppidrettsutøverne som bor, studerer og trener her, til alle arrangementene, både innen idrett – men også kultur, året rundt, til den flotte byen bekjentgjort gjennom kjente ”vintermalere” og andre kunstnere, til vektlegging av trening og idrett på alle trinn i utdanningene, til målfrettet satsing på vinteropplevelser, til undervisning i SNOW-business på høgskolen, til systematiske satsinger på innovasjoner innen opplevelsesindustrien.

De som sto bak arbeidet med å utvikle Merkevarestrategien for Lillehammerregionen; som mange kommuner og reiselivsorganisasjoner var villige til å fylke seg bak, hadde litt av en utfordring – hvordan skulle de kunne kommunisere nettopp mangfoldet? Løsningen, spilt inn av Creuna, har fått en enormt positiv mottakelse; en kombinasjon av en logo med tilnærmet ”stempel-karakter”, et visjon, som de fleste kjenner seg igjen i, og det geniale trekket – muligheten til å kommunisere et mangfold, ved bruk av få ord – gjennom bruk av slidere,

Gjennom disse grepene er Lillehammerregionen, inkl. Gudbrandsdalen i ferd med å gjøre ”Vintersportshovedstaden” til sitt varemerke. Med alle fortrinn som kan ligge i dette i forhold til å videreutvikle turismen og idrettssatsingen i regionen.

Du inviteres herved til medlems- og /diskusjonsmøte i Lillehammer Næringsforum

Fredag 27. november kl. 1200-1400 (NB. Merk tidspunktet !!)

Sted : Auditorium C, Høgskolen i Lillehammer (ned hovedtrappen og til venstre)

Møtets hovedtema er:
Et Innlandsuniversitet og et videreutviklet Lillehammer Campus –
Hva vil det bety for Lillehammer og Gudbrandsdalen ?

Innledere
• Høgskolens vyer om videre vekst, og rolle i et evt. Innlandsuniversitet
v/rektor Bente Ohnstad, HiL
• Lillehammer Campus – fornyede ambisjoner
v/dir. Jostein Skurdal, HiL, leder av styringsgruppen for Lillehammer Campus

Kommentarpanel:
• Ordfører Rune Øygard, Lom kommune
• Ordfører/leder av Regionrådet i Lillehammer-regionen Synnøve Brenden Klemetrud, Lillehammer kommune
• Repr. for Oppland fylkeskommune (ikke bekreftet)
• Stortingsrepr. Aksel Hagen, SV
• Stortingsrepr Torstein Rudihagen, AP
• Stortingsrepr. Anne Tingelstad Wøien, SP

Spørsmål og diskusjon

Arne Hove-Ødegård
Næringssjef Lillehammer kommune
Sekretariatet
arne.hove-odegard@lillehammer.kommune.no

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6770662

 [wp_geo_map]

Lillehammer Filmstudio skal på sikt inngå som en vesentlig infrastrukturell komponent i regionens satsing på film og fjernsynsproduksjon. Målsettingen er at etableringen skal være av kommersiell karakter.

Et film- og fjernsynsstudio i Lillehammer vil være en viktig brikke i arbeidet med å trekke flere film- og fjernsynsproduksjoner til regionen og dermed øke den regionale verdiskapningen i tilknytning til virksomhetsområdet.

Studioet skal skape virksomhet som vil kunne være med å styrke Fakkelgårdens kommersielle profil og utviklingsmuligheter og være et ytterligere tilskudd til virksomhetsområdet innenfor Lillehammer Campus-konseptet.

Lillehammer Kunnskapspark fortsetter arbeidet med å få til et filmstudio på grunnlag av forstudien.