Alle saker med taggen "grunderskap"


Strategi for talentutvikling

Av Bjørn Nørstegård den | 8. May 2010 | Ingen kommentarer

Talentutviklingsstrategi:  Denne strategien legger  vekt på å arbeide planmessig med utvikling av talenter. Det kan være innen kunst og ulike kulturuttrykk, men også kobling til sport, idrett. Ofte også koblet med en klar forståelse av hvordan de kan koble seg til beslektede ytringsformer. Beveger seg like gjerne i grensesnittene som innen ett enkelt kunstuttrykk. En slik strategi vil måtte forene kulturpolitiske satsinger med de mer næringsmessige. [Les mer]

Kategori: Bjørn Nørstegård, Forsiden
Tags: > > > > > > > > > > > >

Samlokaliseringsstrategi

Av Bjørn Nørstegård den | 22. Apr 2010 | Ingen kommentarer

Samlokaliseringsstrategi: en strategi som tar sikte på å utvikle kraft gjennom å dyrke mangfoldet. Føre sammen mange ulike aktører som lever av sitt kreative potensial, og som gjennom å komme og arbeide sammen med andre kan utvikle seg – både profesjonelt og mht. inntjening. Et verdiskapende møte mellom en gruppe mennesker og et bygg med potensial for utvikling. [Les mer]

Kategori: Bjørn Nørstegård, Forsiden
Tags: > > > > > > >

Ingen Grenser nominert til Gullruten

Av Per Wangen den | 9. Apr 2010 | Ingen kommentarer

Ingen Grenser har virkelig slått an i Norge. I snitt ligger seertallene på over en million, og i dag ble serien nominert til to kategorier i Gullruten! [Les mer]

Kategori: Forsiden, Inkubator
Tags: >

Opplevelsesnæringene og Skattefunn

Av Bjørn Nørstegård den | 20. Jan 2010 | Ingen kommentarer

I oppstart av arbeidet i næringsklyngen KONVEKST oppdaget Peer Gynt AS at det i forskriftene til Skattefunnordningen var formuleringer som ble oppfattet slik hos noen av de som administrerte ordningen i Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge, at opplevelsesnæringene var ekskludert fra å benytte seg av Skattefunn i FOU-prosjekter.
Igjen viste det seg at offentlige etater blandet sammen ”kultursektoren – den offentlige” med ”kulturnæringene”. Siden kultursektoren er offentlig finansiert skulle det ikke være mulig å ”kombinere” dette med støtte fra Skattefunn. Misforståelsen ble lagt på bordet og Norges Forskningsråd/Innovasjon Norge var raskt ute med å ”rydde bordet”. De presiserte at kommersielle næringsaktører innen ”kultur- og opplevelsesnæringene” selvsagt skulle kunne benytte seg av Skattefunn, om forutsetningene for øvrig var tilstede.
Lillehammer Kunnskapspark AS/næringsklyngen KONVEKST gikk derfor sammen med disse om arrangement av to arbeidsseminarer. Ett for sentrale medarbeidere i de to organisasjonene – der disse fikk møte en del av bedriftslederne i klyngen. Formål opplæring. Og ett seminar med mange av de samme folkene der næringsaktørene i Hedmark og Oppland ble invitert. Begge seminarene (2005-2006) ble oppfattet som svært vellykkede og matnyttige .
Hvordan har det så godt. Er opplevelsesnæringene flinke til å benytte seg av ordningen?

[Les mer]

Kategori: Bjørn Nørstegård
Tags: > > > > > > >

Kulturnæringsstrategi for Valdres

Av Bjørn Nørstegård den | 18. Jan 2010 | Ingen kommentarer

Lillehammer Kunnskaspark er nettopp engasjert av sentrale aktører i Valdres, for å bidra med sin kompetanse i utvikling av en kulturnæringsstrategi for Valdres. VRI Innlandet har gitt støtte til prosjektet, der sentrale personer i Valdres næringshage, Valdres natur- og kulturpark og Valdres folkemuseum deltar aktivt i kompetansebyggingen og spredningen [Les mer]

Kategori: Bjørn Nørstegård, Forsiden
Tags: > > > > > > >

Må grundere eie lokalene de vil arbeide i…

Av Bjørn Nørstegård den | 25. Nov 2009 | Ingen kommentarer

Generelt er vi veldig opptatt av hvordan grundere, ledere – bedrifter for den del – bruker energien sin. Dette kan ofte være en avgjørende faktor når du reflekterer over forskjellen det middelmådige, suksessen og fiaskoen. Jo mer målrettet, konstruktiv og mulighetssøkende energien synes å brukes, jo lenger ser kulturnæringsaktøren til å ha kommet i arbeidet med å nå sitt potensial.
[Les mer]

Kategori: Bjørn Nørstegård, Forsiden
Tags: > > > > > >

Intermezzo Norge rundt

Av Per Wangen den | 3. Nov 2009 | Ingen kommentarer

intermezzoMed postadresse 2651 Østre Gausdal har energidrikken Intermezzo markert seg i et tøft marked. Bedriften er tatt opp i inkubatoren ved Lillehammer Kunnskapspark. Intermezzo inneholder hverken sukker ellerkoffein, bare rikelig med A-vitaminer. Gründerne har jobbet dag og natt for å få opp første produksjon og etter at det ble testet ut på markedet i sommer, har det ikke stått stille. [Les mer]

Kategori: Forsiden, Inkubator, Jarles prosjekter, Nettverk, Per Wangen
Tags: >

Kan staten agere på andre måter i utvikling av virkemidler for grundere i tidlig-tidligfase?

Av Bjørn Nørstegård den | 17. Sep 2009 | 2 kommentarer

Såkornfond er det behov for de fyller sin rolle i tiltakskjeden. De gir hjelp til litt mer modne grunderprosjekter, og de gir vel ofte en forventet avkastning til de private investorene gjennom den risikoavlastning som er bygget inn gjennom statens engasjement.

Norge har behov for grunderskap, for grundere som lykkes. Det hersker det ingen uenighet om. Grunderne har behov for at det finnes ulike instrumenter for kapitaltilgang, ettersom selskapet utvikler seg, ser ut til å kunne bli et vekstkraftig selskap. Grunderne selv, og langt de fleste av oss som arbeider tett på dem er enige om at jo tidligere i utviklingsforløpet de er, jo større risiko – og – jo færre instrumenter. Mange faller av, eller får en helt annen utviklingskurve i denne fasen enn forventet. Noen skal falle fra, ideen var ikke god nok, eller timingen eller personen….

Norge, i betydning staten, har også betydelige økonomiske ressurser, selv om fondene er redusert i og med finanskrisen. Det synes alminnelig akseptert at staten skal ta risiko gjennom sine plasseringer i aksjer og fond. Det debatteres omkring risikoprofil og etikk/omdømme til selskapene det investeres i. Men – det aksepteres at staten kan tape og vinne gjennom disse engasjementene.

Overført på grunderskapet. Staten ser her ikke ut til å ville ta samme risiko. Risikoen begrenses gjennom Såkornfondene, som er bygget rundt en forventet avkastning på 10%/år. I praksis er statens risiko større, gjennom den innebygde riskoavlastningen (staten taper sine penger først, før de private investorene, når fondets regnskap skal gjøres opp, etter endt programperiode.

Kreativitet prises, når det gjelder innovasjon er og grunderskap. Men – hvorfor er det så lite kreativitet rundt utvikling av statens virkemidler i pre-såkorn fasen (språket ”pre-såkorn” formidler at det finnes virkemidler i denne fasen, men det gjør det så å si ikke).

For tiden diskuterer vi i Lillehammer Kunnskapspark alternative tilnærminger, og inviterer til en videre diskusjon og foredling av disse;

• Er det mulig å tenke seg at staten tar initiativ til å stimulere også pre-såkornfond, der matching av private investorer beholdes, men der statens risikoavlastning er større ift. de private investorene, slik at forventet årlig avkastning nærmer seg 5%, ikke 10
• Er det mulig å tenke seg at det går an å føre en nøktern diskusjon om etablering av en ny mulighet for skattefradrag. Der private investorer, borgere får fradrag for sine investeringer i denne type fond. Ideologien her er knyttet til ”den gode samfunnsborger” som aktør. USA er et land som har vist at det er mulig å få fram funksjonelle løsninger her, som fremmer grunderskap uten å ”tømme” statskassa.
• Skulle Norge være så dristige at vi åpnet opp for løsninger som ikke lar seg begrense av de nasjonale grensene. Løsninger som tar som utgangspunkt at vi lever i web 2.0-samfunnet, at verden er åpen. Disse forutsetningene er ofte et premiss for gode grunderideer i Norge, når det gjelder å finne markeder for sine tjenester og produkter. Hvorfor kunne det ikke også være et premiss for ordninger som letter tilgangen til risikokapital i pre-såkorn fasen?

Det finnes sikkert flere mulige tilnærminger. Delta i dugnaden for å fremme gode innspill, til virkemiddelapparat og politikere.

Kategori: Bjørn Nørstegård
Tags: > > > >

Stimulering av grunderskap – men ikke tilgang av risikokapital

Av Bjørn Nørstegård den | 14. Sep 2009 | Ingen kommentarer

Jeg har nå arbeidet med nyskaping og grundervirksomhet i denne sammenhengen (kunnskapsparken) i 10 år. Jeg lærte tidlig om ”blodbadet”, den perioden da de aller fleste grundere taper penger, før de makter å forløse inntektsstrømmene. For komplekse forretningsideer kan denne fasen vare lenge. Ulike figurer og tegninger av dette ”blodbadet” skaper et inntrykk av at det finnes virkemidler, også i denne fasen. Men – gjør det egentlig det?

De fleste grundere har vel erfart at blodbadet er tøft, og at de så å si har karret seg inn på ”sikker grunn”, før eksempelvis Såkornfond kan vise seg funksjonell for dem. De fleste Såkornfond er organisatorisk bygd opp med matching mellom privat og offentlig kapital. Den offentlige kapitalen skal garantere en risikoavlastning for de private investorene, som går inn i fondet. Avkastningskravet på investert kapital kommer som en konsekvens av disse konstruksjonene, og er vel hovedårsaken til at det er klare begrensninger ift. hvordan grundere får bistand av såkornfond.

I disse 10 årene har denne problemstillingen vært sentral og tilbakevendende; mangelen på risikokapital i tidligfasen. Mangelen på nytenking på dette feltet er oppsiktsvekkende. Vi fortsetter å stimulere grunderskapet, men politikere, departement, virkemiddelapparatet – inkl. oss selv, har gjort veldig lite når det gjelder nye instrumenter, som kan komme før Såkornfondene.

Det er også bemerkelsesverdig at vi lever i det såkalte ”Web 2.0-samfunnet”, men de forsøk på å etablere nye funksjonelle instrumenter ift. blodbadet er, så langt jeg har sett det, preget av regional og/eller nasjonal tenkning. Få eller ingen initiativ bærer spor av inspirasjoner av web 2.0-samfunnet. Enn om vi åpnet disse perspektivene ift. den grunnleggende utfordringen som grunderne møter daglig på dette feltet, ikke minst i det siste året da finanskrisa også har vært klart merkbar her ”på berget”?

Kategori: Bjørn Nørstegård
Tags: > > > >