Det var flere gode innlegg. Jeg velger å koble rektor Bente Ohnstad sin gode oppsummering opp mot tidligere statsråd Gudmund Hærnes sitt innlegg.  Først rektor sin oppsummering – noen av hovedpunktene; 1. HiL skal videreføre satsingen på samfunnsfagene, som også i enda større grad skal orientere seg mot. 2. Mediefagene, som det nå skal satses enda sterkere på 3. Jussen skal også ta opp i seg en sterk satsing på opphavsrett. og 4. Sist, men ikke minst, HiL skal i enda større grad åpne seg mot og inngå allianser med omverdenen. Dette er viktige og riktige signaler.Ex-statsråden var som vanlig orientert mot framtida.  Han sa mange viktige ting.  Jeg festet meg særlig ved disse; A. Studentene, som i økende grad vil avgjøre rammevilkårene for høgere utdanning, gjennom sine valg av studiesteder, steder å avlegge eksamen, vil i økende grad søke til steder der det skjer noe. B. De vil fastholde sitt ønske om å oppleve kvalitet, i læring og danning. C.

Disse kvalitetsdimensjonene vil bli lettere og vurdere, fordi det nye informasjonssamfunnet er langt mer gjennomsiktig.  En ung student kan i dag lett gjøre egne informasjonssøk i forhold til dimensjoner hun er opptatt.  Men, hva andre mener og forteller om kvaliteten ved Hil, er fortsatt av svært stor betydning for de valg hun gjør.  D. Globaliseringen vil fortsatt ha stor betydning, ungdom som ønsker om å ta deler av studiet i andre land vil fortsatt bli stimulert. E. Prosesser rundt universitetsbygging kan være selvforsterkende.  Navn og begreper er ikke uten betydning.  Dersom HiL arbeider riktig det neste 10-året er det kanskje ikke universitetsbegrepet som er det viktigste.  Det er det ordet som kommer før eller etter, som kan få størst betydning. 

 Disse to innleggene koblet sammen gir interessante framtidsbilder

Å fortelle historier blir stadig viktigere i vårt samfunn, som har overflod av det meste.  I økende grad blir disse historiene formidlet digitalt, i stor grad produsert, redigert og distribuert av oss selv, ikke minst av ungdommen.  Masseaspektet er for det første knyttet til næringslivets ønsker om å nyttiggjøre seg denne kunnskapen om ”storytelling” i digitale formater, samt til fritidsbruken; der langt de fleste unge er prosumenter. De konsumerer medierte opplevelser, men er i økende grad også med på å skape dem. Det store paradokset kan poengteres med å bruke HiL-studentene som eksempel.  De lager også enkle medieproduksjoner via små digitale kameraer og mobiltelefoner. Men, de møter i liten grad denne måten å formidle kunnskap på, ved sin egen læreinstitusjon.  Og, det undervises så langt nesten ikke i ”det korte formatet” (digital storytelling – DST).  Den norske filmskolen er godt etablert, men trenger langt større frihet, raskt, under dekan Thomas Stendrup sin kompetente ledelse.  Det er visjoner om å utvikle ”Den norske TV-skolen”.  Svært spennende, men også svært krevende, da et slikt begrep vil kreve mer enn undervisning i ”dokumentar” og ”flerkamera”. Dette tar den nye dekanen ved TV-studiene – Hege Michelsen – nå tak i.  Det er grunn til å ha høye forventninger også til hennes arbeid.

HiL har nå ambisjoner om å ta dette fagfeltet (det korte formatet), som så langt heller ingen andre studiesteder har tatt. Men, om dette skal kunne utvikles raskt og kraftfullt trenger Film- og TV-miljøet tilførsel av faglige ressurser.  Lillehammer Kunnskapspark AS skal ta tak i disse utfordringene, arbeide sammen med HiL for å se om vi kan få etablert stipendiater, 2-er stillinger, professorstillinger, sammen med næringslivet og regionen. 

 Hva så med resten av studietilbudene? 

Rektor pekte på ambisjonen om å utvikle immaterialretten.  Her samarbeider allerede HiL og LKP, Satsing på mediefagene, storytelling, i brede og korte formater, er for det første interessant i; 1. Kunstsammenhengen, der de første doktorander er uteksaminert og HiL må få rett til å uteksaminere. 2. I forhold til sosial- og helsefag, særlig forbyggingsperspektivet3. I forhold til pedagogikk; utdanne lærere som ikke er sinker når det gjelder storytelling – in natura eller digitalisert. 4. I forhold til formidling av historie (digital formidling ut fra museene). 5. Innenfor terapeutiske retninger (helse og sosial).

 HiL har allerede følgende visjon; ”læring og opplevelser for livet”. Blir de stimulert av Gudmund Hærnes bør de nå satse på å avklare; hvilken for- eller etterstavelse skal være knyttet til den faglige anerkjente, og attraktive høgskolen?  Er det ”Lillehammer” eller er det ord som ”opplevelsesuniversitetet”?

I årsberetningen for Skattefunn for 2008 går det fram av to underkapitler; 3.3.13. Kultur/Underholdning og 3.3.15 Reiseliv/turisme – at det fortsatt er langt igjen før disse næringene er dyktige nok til å benytte seg av Skattefunn i sitt strategiske utviklingsarbeid. Det er antakelig også en del av bildet at Skattefunnordningen ikke er gjort godt nok kjent fra NFR/Innovasjon Norge – overfor disse næringene, som mange vet domineres av små bedrifter. I Årsrapporten konstateres det også at det ikke er noen nye forskningsprosjekter innen disse næringene, kun utviklingsprosjekter, noe som tolkes som ”…understreker de utfordringer disse sektorene har med hensyn til innovasjon og FOU som en del av sin strategiutvikling”.
Kultur/underholdning: Det har vært en stor økning i antall prosjekt fra 2002 – 2008. Det var likevel en tilbakegang fra 2007 til 2008: fra 69 til 53 aktive prosjekter. Det samme gjelder antall nye prosjekter i samme periode; nedgang fra 37 til 20. Årsberetningen kommentarer ellers at det fortsatt er et stort behov for å utvikle en felles kunnskap/oppfatning om ”… hva som er forskningsrelevante problemstillinger innen kultur- og underholdning”. Feltet oppfattes fortsatt som umodent i Norge.
Det ble godkjent 20 av 53 prosjekter, samlede prosjektkostnader i underkant av 117 millioner, med et estimert skattefradrag på nærmere 19 millioner kroner. Innkjøp av kompetanse fra FOU-institusjoner er meget beskjedent, 2,4 mill i 2009.
Geografisk : Domineres av Oslo, bare 8 fylker med signifikante beløp, deriblant Oppland.
Reiseliv/turisme: Skattefunn har registrert en økende bevissthet i næringen men konkluderer ellers med at antallet reiselivsprosjekter i sin portefølje er lavt, vurdert opp mot næringens potensial. Antallet nye godkjente prosjekter er også redusert fra 07 til 08 for denne næringen. Faktisk halvert, fra 18 nye til 9 nye prosjekter i 2008.

Det ble registrert 28 aktive prosjekter i Skattefunn sin portefølje. Totalt kostnadsbudsjett for disse prosjektene var 40 millioner kroner, med et estimert skattefradrag på nær 8 millioner kroner. FOU-innkjøpene er også meget beskjedne i denne næringen – snaut 2 millioner kroner.
Den geografiske fordelingen skiller seg fra Kultur/underholdning, da næringen domineres klart av Sogn og Fjordane, med Oppland, Akershus, Buskerud, og Sør-Trøndelag som andre sentrale fylker. Det er nokså oppsiktsvekkende at flere fylker, som satser strategisk på reiseliv, ikke har ett eneste prosjekt innen Skattefunn i 2008. Årsberetningens egen kommentar er således ingen overdrivelse.
Om vi speiler dette mot noen andre næringer, så settes den etablerte situasjonen i perspektiv:

Innen IKT-sektoren er det også oppgitt tall for Skattefunnprosjekter innen IKT som er forankret i andre næringsområder. Også her er det slik at ”våre sektorer” Kultur/underholdning og Reiseliv/turismekommer ”dårlig” ut, særlig reiseliv/turisme. Ca .20 millioner av totalen på 3,5 milliard er koblet til reiseliv/tursime.

Konklusjon:
Lillehammer Kunnskapspark vil arbeide aktivt for at våre næringer i større grad skal benytte seg av Skattefunnordningen på en kompetent måte, inkl. høyne kunnskapsinnholdet, s lik at FOU-innkjøpene også øker. Men – tallenes tale er klar. Også eierne – Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge sentralt eier her en betydelig utfordring. En utfordring som bør manifistere seg i klare grep for å endre på dette begredelige bildet i 2010.

Du inviteres herved til medlems- og /diskusjonsmøte i Lillehammer Næringsforum

Fredag 27. november kl. 1200-1400 (NB. Merk tidspunktet !!)

Sted : Auditorium C, Høgskolen i Lillehammer (ned hovedtrappen og til venstre)

Møtets hovedtema er:
Et Innlandsuniversitet og et videreutviklet Lillehammer Campus –
Hva vil det bety for Lillehammer og Gudbrandsdalen ?

Innledere
• Høgskolens vyer om videre vekst, og rolle i et evt. Innlandsuniversitet
v/rektor Bente Ohnstad, HiL
• Lillehammer Campus – fornyede ambisjoner
v/dir. Jostein Skurdal, HiL, leder av styringsgruppen for Lillehammer Campus

Kommentarpanel:
• Ordfører Rune Øygard, Lom kommune
• Ordfører/leder av Regionrådet i Lillehammer-regionen Synnøve Brenden Klemetrud, Lillehammer kommune
• Repr. for Oppland fylkeskommune (ikke bekreftet)
• Stortingsrepr. Aksel Hagen, SV
• Stortingsrepr Torstein Rudihagen, AP
• Stortingsrepr. Anne Tingelstad Wøien, SP

Spørsmål og diskusjon

Arne Hove-Ødegård
Næringssjef Lillehammer kommune
Sekretariatet
arne.hove-odegard@lillehammer.kommune.no

Forfattere:
Jørn Wroldsen, rektor Høgskolen i Gjøvik
Bente Ohnstad, rektor Høgskolen i Lillehammer
Morten Schjelderup, Gjøvik Kunnskapspark AS
Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark AS

Vi pekte i kronikk 12.november i fjor på at Innlandet trenger flere tunge teknologiaktører – lokomotiver, som gjennom at de representerer en kritisk masse kan være med å dra andre IKT-miljøer i Innlandet opp og fram. IKT-sektoren preges av et høyt utviklingstempo. Nærhet til andre aktører, med mulighet for kompetanseutveksling og samarbeid, blir dermed et viktig konkurransefortrinn. Utviklingen i Innlandet er i dag begrenset av mangelen på et tungt nok IKT-miljø som nye bedrifter kan bygge videre på. Vi savner større statlig satsing i Oppland.

Innlandet har allerede tunge kunnskaps- og innovasjonsmiljøer med høy kvalitet. Sentrale eksempler er høgskolene og kunnskapsparkene på Lillehammer, Gjøvik og Hamar, industrimiljøet på Raufoss, datasikkerhetsmiljøene på Gjøvik og IKT-miljøer i Lillehammer og på Jørstadmoen. I tillegg til å holde høy kvalitet og oppnå resultater hver for oss, har vi også vist at vi kan samarbeide og at det vi får til sammen, er mer enn summen av hva vi får til alene. Samtidig er det behov for et ytterligere løft for å kunne forløse hele potensialet i regionen.

En satsing på teknologi og kunnskap må bestå i konkrete tiltak som bygger og utvikler fagmiljøer. Næringslivet har en viktig oppgave i å utvikle egen region. Samtidig er det en del områder hvor Staten har et hovedansvar, og viktige politiske grep vil omfatte:
– Styrking av høgskolene – legg nasjonale teknologisatsinger til Opplands høgskoler og øk høgskolenes basisfinansiering!
– Styrking av IKT-forskningsmiljøer, blant annet gjennom etablering av flere nasjonale Centre of Expertise innen teknologi/IKT i Oppland
– Etablering av store teknologi- og kunnskapsarbeidsplasser i offentlig regi
I tillegg til at slike grep gir effekt hver for seg, er det viktig at satsinger innenfor høgskoler og offentlig og privat sektor er del av et samspill hvor alle aktører bidrar til å løfte hverandre.

I 2008 gav Stortinget signaler om en storstilt oppbygging av Forsvarets IKT-senter på Jørstadmoen. Det er skissert mellom 700 og 1000 teknologiarbeidsplasser – tre ganger så mange som i dag. SIVA utredet på den bakgrunn muligheten for et næringsbygg integrert med Forsvarets senter. Dersom disse planene samlet blir realisert, vil det gi store muligheter for hele regionen og skape muligheter innenfor utvikling, forskning og utprøving av teknologiske løsninger. Sammen med eksisterende miljøer vil Innlandet da ha et teknologimiljø som holder kritisk masse og kan være en katalysator for utviklingen i regionen. Gjennomføring av dette prosjektet, og lokalisering av Forsvarets IKT-virksomhet er den eneste enkeltsaken i denne perioden som kan gi regionen et slikt løft. Dersom den samme virksomheten i stedet samles i Oslo og Jørstadmoen legges ned, vil det være svært tungt å få til et tilsvarende løft senere.

Utviklingen av kunnskaps- og teknologimiljøene i Oppland er avgjørende for alle deler av samfunnet. De er avgjørende for at unge mennesker med høy utdannelse skal se på fylket som et attraktivt sted å bo. De er avgjørende for utvikling og innovasjon i bedrifter og dermed langsiktig sikring av arbeidsplasser. De er direkte og indirekte grunnlag for inntektsgrunnlaget til kommuner og fylker. De er også avgjørende for at vår region – som verden for øvrig – skal kunne løse de betydelige miljø- og samfunnsutfordringene vi står overfor.

Kunnskapsmiljøenes betydning i samfunnet øker stadig. Disse fagmiljøene angår ikke noen få spesialiserte forskere – de angår oss alle. Oppland trenger en satsing på kunnskaps- og teknologimiljøer nå for å sikre en fremtidsrettet utvikling. Vår oppfordring er at partiene synliggjør en strategi for å fremme en utvikling av sterke og bærekraftige kunnskaps- og teknologimiljøer i Oppland. Vi oppfordrer partiene spesielt til å være konkrete og fortelle hvilket omfang de planlegger på en slik satsing.

Har du en drøm eller en idé om å starte din egen virksomhet?

Vår inkubatorvirksomhet er et tilbud for å bistå utviklingen i reiselivet, kultur-  og opplevelsesnæringene ved å styrke nye bedrifters evne til å skape fortjeneste og ekspansjon.

I inkubatoren i Lillehammer Kunnskapspark hjelper vi gründere med gode forretningsidéer innen opplevelsesbasert reiseliv og kultur- og opplevelsesnæringene. Tjenesten kan leveres enten i den fysiske inkubatoren i Lillehammer Kunnskapspark (ved at du eller bedriften din får kontorplass her hos oss), eller der gründeren måtte ønske å etablere seg, men da etter nærmere avtale.

Vi samarbeider også med næringshager, veksthus  og andre inkubatorer i Oppland og Hedmark dersom gründeren ønsker å etablere seg der. 

Samarbeidet med FoU-institusjoner på våre fagområder forsterker innsatsen mot å realisere forretningsidéene som utvikles i inkubatoren.

Inkubatoren er er et tilbud til unge vekstbedrifter i tidlig utviklingsfase. Til dette formålet har vi tilrettelagt nødvendig infrastruktur og oppfølging i den første sårbare fasen. 

I tillegg yter vi rådgivning og tilgang på nødvendig nettverk og ekstern kompetanse som skal til for å gjøre det enklere å realisere en forretningsidé. Vi har tilrettelagt for at inkubatortjenestene kan leveres der bedriften ønsker å etablere seg. 

Inkubatoren i Lillehammer Kunnskapspark består av to programmer: 

• Program for opplevelsesnæringene
• Program for reiseliv

Opplevelsesinkubatoren retter seg mot bransjer som film, fjernsyn/radio, digital innholdsproduksjon, foto, musikk, festivaler/arrangementer, sport, scenekunst, design, mote, sport, mm. 

Reiselivsinkubatoren leveres der bedriften ønsker å etablere seg.