Mange bedrifter, ikke minst nå om dagen, må ha fokus på å få fortjeneste ut av driften.  Det er lett at et slikt fokus kan fortrenge andre nødvendige aktiviteter – som f.eks. systematisk innovasjonsarbeid.  Det er vel også ofte slik at en bedrift har begrensese ressurser som kan avsettes til nyskapende aktiviteter.  Med denne ordningen som her beskrives kan inkubatoren ved Lillehammer Kunnskapspark AS fungere som din innovasjonsavdeling, under forutsetning av at knoppskytingsprosjektet fyller vikårene for oppdag.

For å konkretisere; Større Film- og TV-produksjoner, med internasjonale ambisjoner kan nå tas inn i inkubatoren.  Slike prosjekter har alltid egne organisasjonsnummer, er egne AS-er.  Knerten-satsingen, som Anne Cath Vestly og produksjonselskapet Paradox har hovedæren for, benyttet seg av kunnskapsparkens spisskompetanse; selve forretningsidden for satsingen. IPR-strategi og Sosiale medie strategi.  Satsingen er beskrevet et annet sted på denne webben; Etter 3 filmer og 3 DVD-er samt mye nytt innen “merchandice” – er verdiskapingen i Knerten-satsingen oppe i mellom 3-400 millioner kriner.  Filmene selges til mange andre land. 

Slike prosjekter kan nå tas inn i inkubatoren.  Vi er også igang med interessante drøftinger med Maihaugen om et meget interessant og nyskapende knoppskytingsprosjekt.  Startenpå nytt inkubatorprogram - med nye forutsetninger og muligheter – ser lovende ut.  TA KONTAKT MED OSS OM DIN IDE!!

For oss som arrangører var det spesielt gledelig å registrere at det skjer en stor akkumulering av kunnskap på feltet i Norge, og at konferansen antakelig har stimuliert til en begynnende forskning på temaet. Sett fra Lillehammer er det spesielt gledelig at HiL tar tak med følgeforskning på Lilyhammer. HiL er særlig kjent for “Film og TV-utdanningene” og “Reiseliv”. De burde klart stimulere et langsiktig forskningsprogram på “Filmturisme”. Det ville understreke den klare nasjonale posisjonen innen “Film og TV” – og det ville gi reiselivsmiljøet en etterlengtet profil, inn mot opplevelsesbasert reiseliv og da ikke minst i det spennede koblingsfeltet mellom Film og Turisme.

Gledelig er det også at Innlandet og Lillehammer er så langt framme på dette feltet; bransjemessig, mht. konkrete produksjoner; innovasjonsmessig – kobling til FOU. Lilyhammer var gjenstand for stor interesse og Ove Gjesdal holdt en meget god presentasjon om forarbeidet, turbulensen og reaksjonene etter premieren i Norge og internasjonalt.

I alle dialogene i pausene var det mange som undret seg over hvordan dette har vært mulig? Da er det jo hyggelig å kunne forklare at dette er et resultat av en meget bevisst og langsiktig satsing;

• utviklingen av Norges første regionale filmsatsing (Film3, Østnorsk Filmsenter, Filmlandet Invest (LKP fra desember 2001)
• Film3 inn på statsbudsjettet fra 2002
• Etableringen av den første næringsklyngen innen opplevelsesnæringene (ARENA-programmet), der sentrale reiselivsaktører for første gang møtte og utviklet samarbeid med “storytellere”) (LKP 2004 – 2009)
• Det var her folk som Finn Gjerdrum (Paradox AS), møtte konsernsjefen i Hunderfossen – Per Arne Slapø og markedssjefen på Maihaugen – Trude Arnesen og sjefen for Fabelaktiv – Bjarte Ytre-Arne. Det var her tanken om at Innlandet skulle bli landets/Nordens beste region for produksjon av innhold for barn og unge (BUFI) ble unnfanget
• Denne næringsklyngen – KONVEKST – ble senere avløst av næringsklyngen SNOWBALL, (takket være LKP), som senere ble forankret tettere på markedsapparatet – Lillehammer Turist.
• Det hadde neppe vært interessant å komme til Lillehammer/Innlandet og gjøre film- og TV-produksjoner om vi ikke hadde etablert filmutvilingsselskapet Film3, det private filmfondet – Filmlandet Invest (som vi må få opp igjen), at bransjen har vokst osv – koblingene til FOU-miljøene
• Næringsklyngen SNOWBALL/Ove Gjesdal fikk nå masse henvenelser om å komme hit og gjøre produksjoner. Klyngen trengte å få utviklet et policynotat og en sjekkliste – for hvilke produksjoner det skulle satses på – og hvilke vi skulle takk nei til. Jeg tror det var et godt valg at de hevendet seg til Lillehammer Kunnskapark AS for å få utført et slikt arbeid. SNOWBALL har til enhver tid satt av en pott, der de kan trekke veksler på LKP sin spisskompetanse – ikke minst den som Jørgen Damskau besitter. Vi er også med og veileder på utforming av hovedkontraktene (klyngen og Produksjonsselskapet) – jfr. vår spisskompteanse innen IPR.
• Når kunnskapsparken fikk nyss om at det var planer om å etablere en nasjonal fagkonferanse innen Film og Turisme – var vi ikke sene om å feste det grepet, forankre det mot filmmiljøer, turistaktørene og FOU-miljøene
• Så langt tror jeg våre samarbeidspartnere har fått bekreftet at det var et godt og naturlig valg….

Hva kan vi så lære av dette? For å si det med Vømmøl; “De e ittno som kjem ta se sjøl!”. Det er langsiktig, hardt – vedvarende – målrettet arbeid som utløser slike positive ting som Lillehammerregionen nå opplever…. Vi er glade for å ha vært sentrale i dette arbeidet – og at vi fortsatt er det – sammen med gode og riktige samarbeidspartnere.

Det første store prosjektet Lillehammer Kunnskapspark AS tok tak i, ved siden av å få etablert en Inkubator, var initiativet for å få utviklet en regional filmsatsing. Vi hadde to av de nasjonale fagutdanningene, men bransjen var så å si ikke utviklet. Dette ønsket vi å gjøre noe med. Gode medspillere som Olemic Thommesen, Finn Gjerdrum og Malte Wadman pekte på Trollhâttans suksess, så vi reiste dit for å lære. Vi fikk god kontakt med Film i Vâst og Tomas Eskilsson takket ja til å sitte i Film3 (som det regionale filmutviklingsselskapet ble hetende – etablert desember 2001, med LKP som den største eieren) sitt styre. Dette var av stor betydning for den videre utvikling av strategien. Senere etablerte vi Østnorsk Filmsenter (Lillehammerregionen og Oppland fylkeskommune), og senere også det private filmfondet Filmlandet Invest AS. De to fondene ble “fluepapir” for en rekke gode produksjoner. Selskapenes to direktører; først Terje Gloppen og senere Inge Tenvik hadde god nese for valg av prosjekter vi skulle trekke til oss. I Næringsklyngen KONVEKST (se eget oppslag på webben) førte kunnskapsparken sammen Film og TV folk, sammen med de sentrale personene innen reiseliv/opplevelsesnæringer og store arrangementer. Her voks ideen om å bli den ledende regionen i Norden for produksjon av kvalitetsinnhold til barn og unge fram (BUFI). Da de norske bidragene til barne- og ungdomsdelen av Berlinfestivalen i februar 2010 begge var “våre” prosjekter; Bestevenner og Sinnamann; laget av sentrale personer fra egen region, ble dette et foreløpig høydepunkt i konkretiseringen av en vellykket strategi. Bjørn Nørstegård var styreleder i Film3 og Østnorsk Filmsenter de 9 første årene. Kunnskapsparken er stolt over at vi klarte å dra i gang en så kraftfull og vellykket satsing. Helt fra start av var Lillehammerregionen og SIVA med. Senere kom både Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune med.

Film som merkeverktøy for økt turisme.

Filmturisme og produktplasseringer knyttet til film, TV serier og i de senere år, musikkvideoer er et fenomen vi i sterkere og sterkere grad vil måtte forholde oss til. Som konsument, som produsent, som utdanningsinstitusjon, som politiker og som filmskaper.

Vår digitaliserte verden utfordrer oss på både distribusjon og nye forretningsmodeller. Når musikkindustrien ikke lenger kan tjene penger på CD-salg og distribusjon, må de gå nye veier.  Å bruke musikkvideoen som markedsplass for produkter eller steder er en  vei man har valgt å gå. Når den nasjonale filmpolitikken og finansieringen av fremtidens filmer blir utfordret av andre politikkområder som helse, utdanning og omsorg, slik vi ser de i de fleste europeiske land, er det naivt å tro at man ikke står overfor betydelige utfordringer. 

Derfor er det viktig å søke andre og nye allianser, utvikle nye forretningsmodeller og en ny politikk. Dette fordrer nye kompetanser og andre virkemidler. Den Nasjonale Filmturismekonferansen på Lillehammer søker å belyse de utfordringer og muligheter vi står overfor. Som vertskommune for Den Norske Filmskolen, vår fremste TV utdanning og utdanninger innen reiseliv og opplevelsesproduksjon, er det naturlig for Lillehammer å  koble de ulike aktørene som vil måtte møte utfordringene og skape mulighetene.

Her et eksempel på den omdiskuterte satsingen til turistmydighetene “Down Under” da de hengte seg på filmen “Australia”.

Her er en artikkel om de positive resultatene i etterkant, til tross for den noe lunkne mottakelsen blant filmkritikerne.

Målgrupper for konferansen er ;

• Film & TV
  Produksjons selskaper, digitale innholdsprodusenter, regionale filmsentre og –fond, film kommisjoner og kringkastere.
• Reiseliv og turisme
  Destinasjonsselskaper, turoperatører, destinasjonsutviklere, og andre reiselivsaktører
• FOU
  Høgskoler og forskningsinstitusjoner med vekt på områdene; film, tv, digital innholdsproduksjon, og reiseliv.
• Andre
  Meglere mellom næringene film og turisme
  Politikere
  Journalister
  Ansatte i mediaindustrien

Se hjemmesiden filmturisme.no for program og påmelding.

Følg også med på konferansens Facebook side for interessante artikler, diskusjoner med mer tilknyttet temaet: http://www.facebook.com/filmturisme

Slopetracker og Lillehammer kunnskapspark har stått for oppbyggingen av den sosiale mediestrategien i forbindelse med lansering av høstens film “Knerten gifter seg”. Vi har bygget opp et helhetlig univers i sosiale medier som omfatter Facebook, Twitter, Wikipedia, Flickr og  YouTube. I tillegg har vi utviklet en egen blogg for Knerten. 

Samlet sett skal dette gi publikum en stor flate å engasjere seg i Knerten på. For å gjøre det ekstra spennende har vi utviklet en konkurranseapplikasjon for Facebook. Applikasjonen gir målgruppen mulighet for å laste opp videoer og bilder av Knertens møte med Karoline. Vi oppnår maksimal spredningseffekt ved at applikasjonen gir venner og famile  anledning til å stemme på den beste videoen eller bildet, og dele dette via Facebook. Målet med alle grepene i de ulike sosiale mediene er å gi Knerten og lanseringen av filmen “Knerten gifter seg” mest mulig synlighet på nettet, og føre mest mulig trafikk til Knertens hjemmeside www.knertenfilmen.no.

Gå inn på de ulike sidene for å se på det vi har gjort:

• Bloggen: http://blog.knertenfilmen.no
• Facebook: http://www.facebook.com/knertenfilm
• Twitter: http://twitter.com/knertenfilm
• Wikipedia:
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten_gifter_seg
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten_i_knipe
• YouTube: http://www.youtube.com/knertenfilm
• Flickr: http://www.flickr.com/photos/knertenfilm
• Konkurranse-applikasjonen: http://apps.facebook.com/knerten_film

Samlet sett skal dette bidra til søkemotoroptimalisering av Knerten og Knertenfilmene for å gjøre de mest mulig synlig på internett. Ta kontakt med Ole Smidesang på 91 74 34 55 hvis du tenker på å markedsføre deg, bygge omdømme og engasjere dine kunder via sosiale medier. Vi kan hjelpe deg!

Det var flere gode innlegg. Jeg velger å koble rektor Bente Ohnstad sin gode oppsummering opp mot tidligere statsråd Gudmund Hærnes sitt innlegg.  Først rektor sin oppsummering – noen av hovedpunktene; 1. HiL skal videreføre satsingen på samfunnsfagene, som også i enda større grad skal orientere seg mot. 2. Mediefagene, som det nå skal satses enda sterkere på 3. Jussen skal også ta opp i seg en sterk satsing på opphavsrett. og 4. Sist, men ikke minst, HiL skal i enda større grad åpne seg mot og inngå allianser med omverdenen. Dette er viktige og riktige signaler.Ex-statsråden var som vanlig orientert mot framtida.  Han sa mange viktige ting.  Jeg festet meg særlig ved disse; A. Studentene, som i økende grad vil avgjøre rammevilkårene for høgere utdanning, gjennom sine valg av studiesteder, steder å avlegge eksamen, vil i økende grad søke til steder der det skjer noe. B. De vil fastholde sitt ønske om å oppleve kvalitet, i læring og danning. C.

Disse kvalitetsdimensjonene vil bli lettere og vurdere, fordi det nye informasjonssamfunnet er langt mer gjennomsiktig.  En ung student kan i dag lett gjøre egne informasjonssøk i forhold til dimensjoner hun er opptatt.  Men, hva andre mener og forteller om kvaliteten ved Hil, er fortsatt av svært stor betydning for de valg hun gjør.  D. Globaliseringen vil fortsatt ha stor betydning, ungdom som ønsker om å ta deler av studiet i andre land vil fortsatt bli stimulert. E. Prosesser rundt universitetsbygging kan være selvforsterkende.  Navn og begreper er ikke uten betydning.  Dersom HiL arbeider riktig det neste 10-året er det kanskje ikke universitetsbegrepet som er det viktigste.  Det er det ordet som kommer før eller etter, som kan få størst betydning. 

 Disse to innleggene koblet sammen gir interessante framtidsbilder

Å fortelle historier blir stadig viktigere i vårt samfunn, som har overflod av det meste.  I økende grad blir disse historiene formidlet digitalt, i stor grad produsert, redigert og distribuert av oss selv, ikke minst av ungdommen.  Masseaspektet er for det første knyttet til næringslivets ønsker om å nyttiggjøre seg denne kunnskapen om ”storytelling” i digitale formater, samt til fritidsbruken; der langt de fleste unge er prosumenter. De konsumerer medierte opplevelser, men er i økende grad også med på å skape dem. Det store paradokset kan poengteres med å bruke HiL-studentene som eksempel.  De lager også enkle medieproduksjoner via små digitale kameraer og mobiltelefoner. Men, de møter i liten grad denne måten å formidle kunnskap på, ved sin egen læreinstitusjon.  Og, det undervises så langt nesten ikke i ”det korte formatet” (digital storytelling – DST).  Den norske filmskolen er godt etablert, men trenger langt større frihet, raskt, under dekan Thomas Stendrup sin kompetente ledelse.  Det er visjoner om å utvikle ”Den norske TV-skolen”.  Svært spennende, men også svært krevende, da et slikt begrep vil kreve mer enn undervisning i ”dokumentar” og ”flerkamera”. Dette tar den nye dekanen ved TV-studiene – Hege Michelsen – nå tak i.  Det er grunn til å ha høye forventninger også til hennes arbeid.

HiL har nå ambisjoner om å ta dette fagfeltet (det korte formatet), som så langt heller ingen andre studiesteder har tatt. Men, om dette skal kunne utvikles raskt og kraftfullt trenger Film- og TV-miljøet tilførsel av faglige ressurser.  Lillehammer Kunnskapspark AS skal ta tak i disse utfordringene, arbeide sammen med HiL for å se om vi kan få etablert stipendiater, 2-er stillinger, professorstillinger, sammen med næringslivet og regionen. 

 Hva så med resten av studietilbudene? 

Rektor pekte på ambisjonen om å utvikle immaterialretten.  Her samarbeider allerede HiL og LKP, Satsing på mediefagene, storytelling, i brede og korte formater, er for det første interessant i; 1. Kunstsammenhengen, der de første doktorander er uteksaminert og HiL må få rett til å uteksaminere. 2. I forhold til sosial- og helsefag, særlig forbyggingsperspektivet3. I forhold til pedagogikk; utdanne lærere som ikke er sinker når det gjelder storytelling – in natura eller digitalisert. 4. I forhold til formidling av historie (digital formidling ut fra museene). 5. Innenfor terapeutiske retninger (helse og sosial).

 HiL har allerede følgende visjon; ”læring og opplevelser for livet”. Blir de stimulert av Gudmund Hærnes bør de nå satse på å avklare; hvilken for- eller etterstavelse skal være knyttet til den faglige anerkjente, og attraktive høgskolen?  Er det ”Lillehammer” eller er det ord som ”opplevelsesuniversitetet”?

Dette er den femte i en serie på korte introduksjoner til hva som kan ligge i ulike strategier for å utvikle opplevelsesnæringene.

Her er det nærliggende å starte med å henvise til Richard Florida sin første bok ”The Rise of the Creative Class”. Her omtaler han for første gang de etter hvert velkjente 3 T-er:

• Teknologi
• Toleranse – og
• Talent

Han var en av de første som satte en systematisk satsing på talentutvikling inn i en mer helhetlig strategi for utviklingen av potensialet i opplevelsesnæringene.

Satsingen på kulturskolene er kanskje en av de beste investeringene Norge har gjort i de siste 10-årene. Resultatene manifisterer seg ukentlig på TV i programmer som ”Bit for bit”, ”Talentiaden”, ”Kjempesjansen” osv. Men – hvor mange av disse talentene kan komme til å skape seg et levebrød av sitt iboende og utviklede talent? For ikke å snakke om hvor mange som kan klare å utvikle bedrifter som kan skape skala – om det er målet?

Også på dette feltet er det etter hvert akkumulert mye erfaring omkring hvordan du kan arbeide systematisk med utvikling av talentene. Utdanningsinstitusjonene har et stort ansvar her. Det er beklagelig at det fortsatt kan konstateres at de fleste av de høgskolene som utdanner kandidater innen kunst- eller kreative fag fortsatt neglisjerer ”blårussfag”. Noen vil raskt kunne ”få” arbeid, eksempelvis innen medieteknikk. Mens de som studerer til å blir regissører, produsenter, manusforfattere innen film og TV…. nok må innse at de må starte sine egne selskap, lære ting ”the hard way”. Det samme gjelder musikere, innen så vel klassisk som jazz og andre rytmiske sjangere. I lavere klassetrinn er fokus på det å etablere bedrift – ungdomsbedrift et veldig positivt tiltak. Det samme gjelder regionale musikkverksted og medieverksted, og tiltak som Ungdommens Kulturmønstring.

For å illustrere kan jeg trekke fram hvordan vi tenkte da Lillehammer Kunnskapspark satte seg i forsetet for å utvikle Film og TV-bransjen i Innlandet, gjennom å satse på utviklingen av en regional filmsatsing

INN FIGUR

Vi startet med en analyse av hvilke faktorforhold som allerede var på plass; en av landes beste Barnefilmklubber, regionale medieverksted og Amandusfestivalen, nasjonale film- og TV-utdanninger. Bransjen derimot, var veldig lite utviklet. Stort sett ett veldig profesjonelt miljø – Fabelaktiv på Hamar. Det manglet i noen grad kulturpolitiske satsinger; talentutvikling, kompetansebygging støtte til utvikling av kortfilmer og dokumentarfilmer. Dette kunne ivaretas av et filmsenter. Det fikk vi raskt etablert ved at Lillehammerregionen og Oppland fylkeskommune gikk sammen om å etablere Østnorsk Filmsenter, som vi fikk inn på statsbudsjettet året etter – og nå er i god drift.

Vi manglet i særlig grad de næringspolitiske virkemidlene; Et regionalt filmutviklingsselskap, en fullgod infrastruktur – og fondsoppbygging (offentlige og private). Film3 (www.film3.no) ble etablert i desember 2001, kom inn på statsbudsjettet i 2003, og har hatt et aktivt men lite fond siden da, med veldig gode resultater. Den første filmen vi investerte i, før fondet var på plass var første filmen som ble laget av det første kullet på Den norske filmskolen – Sara Johnsen sin ”Vinterkyss”, som høstet stor faglig anerkjennelse og ble Oscar-nominert. Senere har vi hatt suksesser; faglige og kommersielle som Pit Bull Terje, Fritt Vilt-filmene, Knerten filmene, Bestevennen, Sinna mann, Energikampen m.fl.

Det var mangel på kompetent kapital på Innlandet, innen film- og TV-bransjen. Det høyeste ønsket var å få etablert et privat filmfond. Det ville gjøre det ennå mer attraktivt å komme til Innlandet å produsere film- og TV. Det ville også gjøre at vi fikk en høyere prioritet ift. tilbakebetaling på investert kapital. Film3, der jeg er styreleder, skjøt selv inn 1 million i det private fondet, av penger vi hadde tjent på virksomheten til da. Andre investorer og finansaktører skjøt inn ca. 2,3 millioner. I det første året oppnådde dette nye fondet Filmlandet Invest AS en avkastning på 22%. Det gjøres nå stadig nye investeringer i interessante prospekter.

Hva har så dette med en talentutviklingsstrategi å gjøre? Forholdsvis enkelt å besvare. Det går nå mange personer rundt i Hedmark og Oppland, som synliggjør at det i høyeste grad går an å lykkes, og leve av å utvikle sin profesjonalitet innen Film/TV/Digital innholdsproduksjon. Talentene får nå tilgang til utviklingsmidler de tidligere ikke hadde – søknadene til Østnorsk Filmsenter øker, både i omfang og kvalitet. Talentene kan delta på kompetansebyggingstiltak og nettverkstreff for bransjen. De kan være med å jobbe på regelmessige produksjoner som foregår i regionen, lærer og bygger nettverk på den måten. De kan øke sin sjanse til å komme inn på ønskede utdanninger, prestere bedre i konkurranser som Amandus. De talentene som er kommet lengst, kan få mentorbistand til å utvikle seg selv og sine ideer videre. De produksjonsselskapene i regionen som ”leverer varene” blir satset på, eksempelvis Filmbin og Trollfilm, som begge hadde produksjoner som ble valgt ut til å representere Norge på årets Berlinfestival. Vi er i ferd med å realisere visjonen; Fra ”Film i Innlandet” til ”Inn i Filmlandet”. Ikke minst gjennom en valgt strategi at vi skal bli spesielt gode til å produsere innhold for barn og unge.

når en får en slik anerkjennelse både fra voksenjuryen og barnejuryen, sier en glad Christian Lo, som kommer tilbake fra Canada i dag.
Dette var Bestevenners første festivalvisning etter at den fikk sin internasjonale premiere i barneprogrammet Generation i Berlin. Filmen skal videre vises blant annet på festivalene BUF i Malmö og Sprockets i Toronto. I Norge er filmen kåret til ”Årets Barnefilm 2009” av Norske kinosjefers forbund, sett av nærmere 50.000 på kino og nylig lansert for salg og leie på DVD. Filmen ligger for øyeblikket på en femteplass på VG-lista for DVD-salg.
Filmen forteller om det sterke vennskapet mellom de tre jentene Julie, Mette og Naisha, som plutselig befinner seg i en situasjon der de må overvinne hindre utenfor deres egen kontroll. Løsningen krever at de må strekke seg lenger enn de noen gang har gjort, og utfordre seg selv, sin frykt og sin fantasi. Bestevenner er en varm historie om betydningen av vennskap, inspirert av en avisartikkel fra virkeligheten. Den er produsert av Lillehammer-baserte Filmbin, som i dag er det eneste selskapet i Norge som utelukkende satser på barne- og ungdomsfilm.

Les mer om Bestevenner her og last ned bilder med passord uffda.

For mer informasjon, kontakt
Trine Aadalen Lo
Produsent Filmbin AS
TLF 90 20 65 56

Det finnes mange gode eksempler på at at Film og TV-serier har motivert en sterk interesse for å reise til det stedet der filmen/serien ble spilt inn. Fra England, Skottland, Australia – og nå sist Malmø og Skåne, i hovedsak basert på Henning Mankells krimserie om Wallander.

Men – det finnes også, nøkternt sett, mange eksempler på at dette ikke har utviklet seg dynamisk, ikke minst i Norge. Samarbeidsflaten var i fokus knyttet til suksessen “Heftig og Begeistret”. Da var optimismen stor i Berlevåg knyttet til ny tilflytting og økt attraktivitet for turister. Den samme optimismen utfoldet seg på Helgelandskysten etter at “Himmelblå” hadde suksess med første TV-serien.

Hva ser så ut til å komme ut av dette? Det er for tidlig å konkludere med hensyn til Himmelblå/Ylvingen, men det ble i alle fall meget kortsiktige effekter i Berlevåg. Etter det jeg er blitt fortalt var det ikke store effekter å spore på Ylvingen sommeren 2009 heller. Dette bør motivere oss til undring over; hva er forutsetningene for at dette skal kunne bli suksessfylte satsinger?

Lillehammer Kunnskapspark har satt seg skikkelig inn i dette temaet ved to anledninger. Først da vi var pådriveren for satsingen på den regionale filmutviklingen i Hedmark-Oppland rundt 2001 (Film3 m.m.). og ila det siste året, da vi har arbeidet tett med Paradox Film og rettighetshaverne, knyttet til satsingen på de 3 Knerten filmene.

Temaet er stort, men om jeg skal trekke fram noen viktige punkter så vil det være:
- også dette feltet krever fagkunnskap, om suksessen skal materialisere seg
- det må bygges kunnskap, og tillit, mellom Film/TV bransjen og reiselivet
- planleggingen for en eventuell suksess, må nødvendigvis skje i forkant – klart risikomoment

Litt utdypende om dette. Det jeg har sett av norske initiativer så langt, er at entusiasmen bobler vilt, når suksessen på film eller TV har materialisert seg. Da er det dessverre for sent! Slike samarbeidsprosjekter må starte med at sentrale personer i produksjonsselskapet og det stedlige reiselivet bygger kunnskap om mekanismene i hverandres produksjonssystemer. På basis av økt innsikt, og tid til å gjøre en nødvendig produktutvikling, boooking – forberede en markedsføring – OM dette slår, kan den nødvendige tillit bygges. Også her er det slik at en god porsjon edruelighet bygger den beste plattformen for et mulig dynamisk partnerskap og samarbeid. Det er selsvagt også helt nødvendig å lage presise avtaler på rettigheter, hvordan pengestrømmene skal organsieres/fordeles. Også her er IPR-strategien ett viktig element, et felt der LKP har utviklet spisskompetanse de senere årene.

En helt sentral utfordring blir selvsagt å skape enighet om hvem som tar ansvar for de investeringer som må gjøres, i forkant av en eventuell suksess. Begge parter ser sikkert at de kan tjene på dette – men – det er alltid et element av usikkerhet. Hva om filmen eller TV-serien ikke slår, får dårlig kritikk, ikke motiverer reiselyst? Hvem skal da ta ansvar for investeringene som ikke ser ut til å lønne seg – i første omgang?

Det er kjedelig å minne om det. Men samarbeidspartnerne må ha gjort jobben sin, gjort skikkelige markedsanalyser; hvilke betalingsvillige segmenter kan vi med sikkerhet vite har lyst til å komme – til Ylvingen, til Berlevåg og andre flotte plasser i Norge? Hva er det de skal oppleve når de reiser dit? Skuespilerne er jo ikke der lenger, kanskje ikke kulissene heller.. Så hva er det da som skal gi den gode opplevelsen?

Dette er et veldig spennende område, der Norge har mye ugjort.
Mitt innspill er å påpeke det litt selvfølgelige; også dette feltet trenger kunnskaper, hardt og målrettet arbeid. Jobbet fram av et partnerskap som i utgangspunkt kjenner lite til hverandre og hverandres produksjonssystemer. Grunnlaget for en evt. suksess for reisleivet legges før og under innspillingen, ikke i etterkant. Vi gir gjerne råd.