På konferansen får du faglig påfyll og vi presenterer inspirerende  gründerhistorier. Du vil bl.a. høre hvordan Swix har jobbet med merkevarebygging, design og produktutvikling.

Konferansen arrangeres av Kunnskapsparkene rundt Mjøsa, Kvinnovasjon, Næringshagene og Innovasjon Norge i Hedmark og Oppland. 

Les hele programmet her

Meld deg på her.

Torhild kommer fra stillingen som forskningsleder ved Østlandsforskning, og har tidligere jobbet både i Lillehammer kommune og i Oppland fylkeskommune. Hun er utdannet Cand. polit.grad innen Hovedfag i samfunnsvitenskap – samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning fra universitetet i Tromsø, og har etterutdannet seg innen veiledning og coaching. Torhild begynner så smått i jobben i januar 2011, og er på plass for fullt i mai.

Fabrikken er en vital suksess!  Det er det mange som har æren for, som kommenteres på i denne kronikken, som det er naturlig å skrive nå, for det er i disse dager at Fabrikken ble etablert – for fem år siden. Det er fint å bruke denne anledningen til å forsøke å trekke ut noe lærdom; hvorfor er Fabrikken blitt et så attraktivt sted for de som arbeider av kultur, som næring?  Hvorfor er så mange Lillehammeringer stolte av Fabrikken?  Hvorfor er det Fabrikken Atle Antonsen trekker fram når han blir spurt av Dagbladet om hva som er bra – med fødebyen Lillehammer.

10 grunner til at Fabrikken er blitt en suksess

1. Omskaping av en tilsvarende suksess i Birmingham

De ansatte i Lillehammer Kunnskapspark AS (LKP), hadde oppsøkt den første verdenskonferansen for ”Creative Industries” i Sheffield i 2003.  Der hørte vi Bennie Grey formidle en helt utrolig historie om forvandlingen av en gammel fabrikk til et bygg som hadde samlet et mangfold av kreative krefter; Custard Factory i Birmingham (laget Custard Pudding; der endrede matvaner medførte en dropp  fra 1000 til 0 ansatte ila kort tid). Det virket som om de hadde gjort alt riktig.  Kunnskapsparken skrev inn etableringen av noe tilsvarende i sin Strategiske Plan, og – fikk tilslutning i styret.

2. Kompetent utviklingsmiljø – prosjektledere

LKP sitt viktige bidrag var at vi så mulighetene, hadde en korrekt oppfatning av brukerbehov i regionen (har historien vist), og – vi maktet å overføre et vellykket prosjekt fra en verdensby (Birmingham), til en litt sovende Mjøsby.

LKP hadde kommet godt i gang med å bygge sin faglige spisskompetanse innen kulturnæringene.  Oskar Wiklund og Henning Holmbakken ble valgt til prosjektledere, skaffet finansiering og satte i gang.  Et lykkelig valg!

3. Markedsretta – møtte kundebehov

LKP måtte kvalifisere at det fantes et behov for dette i Lillehammer.  Ut fra en foreløpig forretningside, og gjennom en beskrivelse av The Custard Factory, ble det tatt kontakt med flere i den aktuelle målgruppen.  Responsen var entydig positiv.  Det var grunnlag for neste fase – organisering av brukergruppen.

4. Bygde nedenfra og opp

Vi var alle lykkelige da det møtte opp et 30-talls interesserte – på det første informasjonsmøtet i Kunnskapsparkens lokaler.  Det gikk greit å få de potensielle brukerne til å organisere seg.  De valgte en engere gruppe med Arngrim Ytterhus som leder.  Han ble senere Fabrikkens første styreleder, også et lykkelig valg!  Dette var kanskje det viktigste som skjedde, at de potensielle brukerne tok slik tak i prosjektideen, tilførte energi og utalllige frivillige timer.  Ingen nevnt er ingen glemt.  Mange er i dag innbyggere i Fabrikken.

5. Brukerorganisering – før leting etter lokaler

Vi kunne ha starta ut med å lete etter egnede lokaler, som det var flere av.  Det ville ha medført et fokus på at det var lokalet som var det viktigste.  Det er viktig, men ikke viktigst.  Brukerne organiserte seg.  Formulerte sine behov/krav til ideelle lokaler. Med det som grunnlag gikk prosjektgruppen på jakt etter ledige lokaler.  En lang historie må gjøres kort.  Vi var tidlig innom Sten&Strøm-bygget, men de lokalene som var ledige da, var ikke ideelle.  Senere i prosessen varslet Eva Willix om at andre lokaler var blitt ledige.  Også et lykkelig valg – viste det seg!

6. Solid forankringsarbeid – i mange miljøer

Det var behov for mye penger til den videre konkretisering av konseptet, til finansiering og drift av selskapet, til avtaleformularer med ”innbyggerne” osv.  LKP inviterte Bennie Grey med samboer til Lillehammer.  De holdt foredrag i Lillehammer Næringsforum (møte i Uldvaren), på HiL, – og – i næringsklyngen KONVEKST.  Lysten til å få til noe lignende i Lillehammer ble ikke mindre av dette.  Mange dører ble åpnet.

7. En region – som tør å satse på det ukjente

Lillehammer regionen (administrasjonen og politikerne) hadde turt å satse på dristige prosjektert allerede.  Den regionale filmsatsingen (Film3++) f.eks. De stilte opp også denne gangen, var de første til å bevilge penger, slik at prosjektgruppen kunne arbeide videre.  Uten slik tidlig støtte kan gode prosjektideer visne eller dø.  Så skjedde ikke – takk til dem!

8. Solid arbeid med Forretningsplanen – kultur som næring!

Fabrikken skulle ikke være en kulturinstitusjon, med behov for årlig offentlig støtte.  Den skulle utvikle tilstrekkelig dynamikk og inntekter, til å klare sin egen drift.  Dette er en kontinuerlig utvikling, og vi så ikke alle mulige inntektsstrømmer i denne fasen, ingen hadde jo gjort dette før i Norge.  Vi har lært mere nå.  Kunnskaper LKP og Fabrikken tilfører prosjekter som Nesoddparken, Midt-Gudbrandsdal og Granavollen.  Dette fokuset var nok også sterkt medvirkende til at mange private investorer(små og store), gikk med da Fabrikken ble etablert.  Det samme har skjedd ved de to utbyggingene som har kommet senere (kapitalutvidelsene).  LKP er fortsatt ”moder” – og største eier.  En posisjon vi har ”forsvart” ved begge kapitalutvidelsene.  Vi er berettiget stolte av å ha vært utviklingsmiljøet for Fabrikken – sammen med alle andre gode krefter!

9. Fokus på kostnadsbevissthet – bedrifters samfunnsansvar

Kostnadsbevissthet, kan være like viktig som fokus på inntektssiden, for å få en virksomhet til å gå med overskudd.  Dette har vært helt sentralt i Fabrikken.  Konseptet skulle være ”enkelt og røfft” (ombygd industrilokale).  Fabrikksjefen (Henning H) var en mester i å forsvare dette konsept og var selv sterkt medvirkende til å finne rimelige og gode løsninger.  Han gikk i en periode også inn som snekker – i ett av ombyggingsprosjektene.  Denne tenkingen hadde også appell i andre sammenhenger.  Ett eksempel er Advokatfirmaet Alver.  De hadde tatt kontakt med oss i LKP fordi de syntes at vi arbeidet med et interessant og framtidsrettet næringsområde.  De ville gjerne stille opp, ta et tak – og gjennom det – lære.  De tok derfor styreledervervet – uten honorar.  Kjetil Schonhovd har gjort – og gjør – en stor innsats i styret.  Men det finnes også andre eksepler, Mjøsbygg og Evensen & Evensen er også representert i styret, mottar heller ikke styrehonorar – som de øvrige eierne/brukerne.  Dette er gode eksempler på bedrifter samfunnsansvar.  Et fenomen som er svakt utviklet i Norge/lillehammer – og klart bør styrkes!

10. God utvelgelse av Fabrikksjef – kulturbygger

Det nyetablerte styret for Fabrikken valgte Henning Holmbakken som fabrikksjef, blant flere gode kandidater.  Henning H er vel nesten skapt for denne jobben, her får han brukt alle sine sterke sider.  Han har vært Fabrikkens frontperson, og ledet kulturbyggingen.  Den kulturen er så sterk – at den vil leve også under en ny leder, når Henning nå søker andre utfordringer

Lillehammers nye kulturkvartal

Tittelen på den kronikken henspeiler også på Fabrikkens framtid, som det er all mulig grunn til å tenke positivt omkring.  Den store ideen er at fabrikken skal kunne utøve sin virksomhet – sammen med gode samarbeidsparter – i hele kvartalet.  Det hadde vært noe!  Det skal vi fortsette å arbeide sammen om – for å realisere! Gratulerer

Lillehammer kunnskapspark har kartlagt grunnlaget for en slik etablering i midtdalen. Ulike lokaler er vurdert. Peer Gynt-huset på Vinstra ble valgt fordi det gir muligheter for rask realisering av prosjekets formål, det å skape kritisk kreativ masse,  en sterk motor for utvikling. Mange vil være en del av et fellesskap. En samlokalisering har både en sosial og faglig dimensjon, og den får synliggjort spennende virksomheter i regionen.

Lillehammer Kunnskapspark har utviklet et malverk for rask realisering av et slikt utviklingsmiljø. Dersom en slik samlokalisering er interessant for din kommune eller region, ta kontakt med Oskar Wiklund eller Per Wangen. De er engasjert av Regionrådet for Midt-Gudbrandsdalen. Oskar prosjektleder for prosjektet.

Les mer om prosjektet i GD HER

Vårt næringssenter for opplevelsesnæringer, FABRIKKEN AS, på Lillehammer hvor 40 virksomheter med 50 ansatte i dag har sitt virke, søker: flink og morsom

Fabrikksjef /Daglig leder

Vår fabrikksjef siden oppstarten i 2005 slutter, og vi trenger hans etterfølger for å bringe Fabrikken videre i den samme positive retningen. Er du opptatt av opplevelsesnæringene – kunst, kultur, underholdning og reiseliv, kan dette kanskje være noe for deg.

• Du vet forskjell på opp og ned og att og fram
• Du er opptatt av at folk skal leve av det de skaper
• Du vil like å være vårt ansikt utad
• Du vil snakke om Fabrikken i tide og utide
• Du har god kunnskap om økonomi og økonomistyring
• Du trives med å veilede mennesker med planer, søknader, markedsføring – ja det meste…

Kan du stort sett svare ja på disse spørsmålene, vil vi gjerne høre nærmere fra deg. Send oss en kort og morsom søknad

sammen med din CV. Har du også spørsmål – nøl ikke med å kontakte;
Styreleder Kjetil Schonhowd, Tlf 928 26 509, Epost ks@alver.as
Fabrikksjef Henning Holmbakken, Tlf 917 07 016, Epost fabrikksjef@fabrikken.org

Dette er den tredje i en serie på korte introduksjoner til hva som kan ligge i ulike strategier for å utvikle opplevelsesnæringene.   

Den kunstnriske Bremnes-familien laget vel, uten å vite det, forretningsideen for denne strategien. Deres flotte ”Det skal bo folk i husan…” rommer følgende nøkkelsetning: ”Hus treng folk og folk treng hus….”.

Da medarbeiderne i Lillehammer Kunnskapspark AS (LKP) hørte Bennie Gray sitt foredrag om ”The Custard Factory” på en av de første verdenskonferansene for Creative Industries i Sheffield i 2003, ble ideen født om å få til et ”kreativt samlokaliseringsprosjekt” i Lillehammer. Vi inviterte Bennie Gray og hans samboer til Lillehammer der han fikk formidle sin suksesshistorie i tre ulike fora;
• Næringsklyngen KONVEKST
• Lillehammer Næringsform
• Høgskolen i Lillehammer; studenter og fagstab.

Henning Holmbakken og Oskar Wiklund ble satt på som prosjektledere for å søke å skalere et vellykket prosjekt fra en millionby – Birmingham, ned til en smådynamisk Mjøsby – Lillehammer. Gjennom dette gode initiativet og godt håndverk fødtes Norges første konsept innen ”kreativ samlokalisering” – www.fabrikken.org. Et litt slitent industribygg (tidligere Sten & Strøm fabrikken – møbelproduksjon) fikk nye innbyggere. Dette var personer som allerede hadde pågående virksomhet innen mange ulike yrker innen opplevelsesnæringene. Vi var ute etter mangfoldet. Erfaringer fra blant annet UK tilsa at dette var personer som savnet et forretningsmessig og profesjonelt fellesskap. De arbeidet ofte alene, ofte fra hjemmebaser, savnet kolleger, noen å drøfte sin business med, savnet markedsplasser.

Fabrikken har blitt en gedigen suksess i denne sammenhengen, er allerede utvidet to ganger siden oppstarten i 2005.

Senere har LKP og Fabrikken samarbeidet om å utvikle lignende konsepter andre steder i landet; www.nesoddparken.no, samt at det er utviklingsprosjekter på gang på Hadeland (Granavollen) og i Midt-Gudbrandsdalen (Vinstra), antakelig i Peer Gynt Huset.

Dette illustrerer at samlokaliseringsprosjekter kan utvikles også på mindre steder. Valdres kommer til å tilrå at en av de strategiene de skal satse på i konkretiseringen av sin Kulturnæringsstrategi er nettopp Samlokaliseringsstrategien. Jeg har stor tro på denne strategien, selv på ganske små steder. En egnet gruppe, som kommer sammen og definerer sine behov, som går på jakt etter egnede lokaler i kommunen, finner dem – og får bistand til å utvikle konseptet, finansierings- og driftsmodeller som er bærekraftige (ikke for dyre…), ja da kan den gode spiralen være i gang. Ligger bygget riktig eksponert vil omgivelsene kunne se at her er det et sted som ”pulser”, som syder av energi. Normalt vil slike steder trekke til seg andre personer som hører om dette stedet – på ryktebørsen, eller på nettet. I Fabrikken er den nå en lang rekke av ”tilbakeflyttere” fra Oslo, og ”tilflyttere” – som har hørt om energien som preger dette fellesskapet, den markedsplassen det også har blitt.

Et annen viktig poeng er at samlokaliseringsprosjekter ikke MÅ avgrenses til kun å omfatte kultur- og opplevelsesnæringene. Det kan tenkes prosjekter der det kan tas opp bedrifter fra andre innen tjenesteytende næringer (dette er ambisjoner i innledende samtaler i et mulig nytt prosjekt i Ringsaker), eller samlokalisering som et ledd i en mer profesjonalisert destinasjonsutvikling, for eksempel samlokalisering av de tilbydere som er interessante for Hurtigruteanløp langs kysten, eller en opplevelsesstopp på Raumabanen.

Suksessfaktorene er identifisert. LKP og Fabrikken (der LKP fortsatt er største eier) har utviklet en metodikk, som kan utvikles trinnvis – i flere faser, som våre kunder har erfart at pulser. Det skapes dynamikk og resultater, for bedriftene, for samlokaliseringsselskapet og for regionen de virker i.

Lillehammer Kunnskapspark har arbeidet med grundere innen kulturnæringsfeltet i over 10 år. Fra tid til annen kommer vi borti grundere – eller selskaper – som så vidt har etablert seg, som ser ut til å bli veldig fiksert på et hus, en spesiell bygning…. som føles helt riktig for dem. Det er HER allting stemmer!

Mange av oss som arbeider innen dette feltet er positive, nysgjerrige, lar oss lett rive med. Noen ganger bør alarmklokken gå; er det DETTE jeg skal bruke energien min på, eller er det beint fram slik at jeg nå er i ferd med å prioritere energilekkasje.

Flere ganger har jeg sett at det lett kan oppstå energilekkasje for kulturnæringsaktører i tilknytning til fasinasjonen for et bestemt bygg. Fasinasjonene over mulighetene aktøren ser, blir så store, at vennligsinnede innvendinger, kritiske spørsmål, undringer kjapt feies til side.

Det meste av det som utføres av arbeid er i dag kunnskapsbasert. Så også det som går på vurderinger av hvilket potensial som ligger i ett bestemt bygg. Det være seg utviklingsfasen, driftsfasen – eller kalkulasjoner av hvilke markedsmuligheter som ligger i beliggenheten (”Tenk på alle bilene som kjører forbi på E6”!! … som en illustrasjon.

En kulturnæringsgrunder er i utgangspunktet ofte best tjent med å leie, gjerne i et utviklingsmiljø med kolleger som representerer kompetanse som er komplementær til den hun eller han selv besitter. Gode eksempler her kan være såkalte kreative samlokaliseringer (www.fabrikken.org) eller næringshager som prioriterer kulturnæringene.

Dersom du går inn og kjøper et bygg, ja så:

• Binder du kapital (som kunne vært alternativt benyttet)
• Blir du nødt til å bygge kompetanse og profesjonalitet på hvordan du henter ut lønnsomhet av denne investeringen (faktisk ganske komplekst)
• Er lokalet for stort for deg selv, må du bli en profesjonell huseier, og da er det mange ting som plutselig blir DITT ansvar..
• Må du må sørge for at det alltid er leietakere som passer inn…. Som betaler… som bidrar, ikke bare høster….. osv. osv.

I langt de fleste tilfellene vil kulturnæringsgrunderen være tjent med at hun/han får en profesjonell eiendomsutvikler til å tenne på ideen, ta utfordringene med å realisere postensialet i det aktuelle bygget. Så kan du fortsatt bruke energien din, ikke på moms, avskrivinger, felleskost, og mangel på leietakere…

MEN – på hvordan ditt kulturnæringsselskap skal blir så profesjonelt som mulig, så attraktivt som mulig, hvordan mediene i Norge plutselig skal ha dialoger omkring ”WOW” – dette var virkelig noe nytt, noe spennende – som jeg vil oppleve og/eller kjøpe. Om mange nok gjør det tikker pengene inn. Med det som basis kan nye kreative løft konkretiseres og realiseres! Og bygningen – den er der – uten at du behøver å tenke så veldig over det til daglig. Lurt partnerskap!

Lillehammerregionen og Lillehammer Kunnskapspark var tidlig ute, både i forhold til å forstå hvilke muligheter som lå i en systematisk satsing på disse næringene, og gripe dette praktisk an. Noen eksempler; Vi arrangerte de første nasjonale/nordiske konferanser om temaet allerede i 2001. Vi etablerte den første skikkelige regionale filmsatsing i Norge, gjennom etablering av det regionale filmutviklingsselskapet Film3. Og – vi etablerte det første planmessige ”kreative samlokaliseringsprosjekt” i en by med ca 30.000 innbyggere – den nå kjente Fabrikken (www.fabrikken.org), kraftig inspirert av The Custard Factory i Birmingham. Antallet som arbeider innen film- og TV-bransjen i Hedmark og Oppland har økt fra vel 20 i 2004 til mellom 130-150 på disse årene. Fabrikken er utvidet med 3 mindre byggetrinn og huser i dag vel 40 bedrifter med ca. 60 medarbeidere. Langt de fleste gjør det bedre, både faglig/kunstnerisk og økonomisk, i dag, enn de gjorde da de arbeidet hver for seg uten stimulansene og nettverket fra det miljøet som er grodd frem her.

Det finnes ulike perspektiver på utvikling av disse næringene

• Kultur og nærings-perspektivet – eller relasjonsperspektivet – ofte fremmet av ARTs & business virksomheter
• Kultur som næringsperspektivet, og
• Kultur som motor i regional utvikling – stedsutvikling

Kultur som næringsperspektivet kan ytterligere deles opp i to ulike tilnærminger; A. Fokus på verdiskapingsperspektivet innen de næringer som regnes å høre til opplevelsesindustrien (stort, og i ekspensjon). B. Opplevelsesnæringenes bidrag til nyskaping og verdiskaping i andre næringer; eksempelvis design i industrien og opplevelseskonsepter for reiselivet (stort, og altfor lite påaktet og bearbeidet i Norge). Som innovasjonsaktører er vi naturlig nok mest opptatt av dette perspektivet, da vi tror både nasjonen, og de som arbeider i disse næringen har mest å hente på at Norge som nasjon fastholder sitt fokus i dette perspektivet. Arts&business-aktører ser i overveiende grad til å fokusere på sponsorperspektivet. Kultur og næringsaktører må lære hverandre bedre og kjenne, som grunnlag for økonomisk samhandling, som oftest sponsor og/eller bruk av kunstnere i ulike prosjekter i næringslivet (her tangeres næringsperspektivet!).

Kultur som regional dynamo er selvsagt også interessant. Det sier seg vel likevel selv at dette er mest interessant, og mest dynamisk, når det bygger på at det finnes kulturelle aktører på dette stedet som bidrar aktivt til verdiskapingen i det aktuelle lokalsamfunnet.

Kunnskapsparken har kjørt flere slike prosjekter bl.a på Nesodden Akershus (Sandvold) og Fabrikken AS på Lillehammer. Vår erfaring er at en slik måte å arbeide sammen på, stimulerer til verdiskaping for kreative næringer. Vil du vite mer allerede på nåværende tidspunk, send gjerne en e-post til ow(a)lkp.no