Mange bedrifter, ikke minst nå om dagen, må ha fokus på å få fortjeneste ut av driften.  Det er lett at et slikt fokus kan fortrenge andre nødvendige aktiviteter – som f.eks. systematisk innovasjonsarbeid.  Det er vel også ofte slik at en bedrift har begrensese ressurser som kan avsettes til nyskapende aktiviteter.  Med denne ordningen som her beskrives kan inkubatoren ved Lillehammer Kunnskapspark AS fungere som din innovasjonsavdeling, under forutsetning av at knoppskytingsprosjektet fyller vikårene for oppdag.

For å konkretisere; Større Film- og TV-produksjoner, med internasjonale ambisjoner kan nå tas inn i inkubatoren.  Slike prosjekter har alltid egne organisasjonsnummer, er egne AS-er.  Knerten-satsingen, som Anne Cath Vestly og produksjonselskapet Paradox har hovedæren for, benyttet seg av kunnskapsparkens spisskompetanse; selve forretningsidden for satsingen. IPR-strategi og Sosiale medie strategi.  Satsingen er beskrevet et annet sted på denne webben; Etter 3 filmer og 3 DVD-er samt mye nytt innen “merchandice” – er verdiskapingen i Knerten-satsingen oppe i mellom 3-400 millioner kriner.  Filmene selges til mange andre land. 

Slike prosjekter kan nå tas inn i inkubatoren.  Vi er også igang med interessante drøftinger med Maihaugen om et meget interessant og nyskapende knoppskytingsprosjekt.  Startenpå nytt inkubatorprogram - med nye forutsetninger og muligheter – ser lovende ut.  TA KONTAKT MED OSS OM DIN IDE!!

Slopetracker og Lillehammer kunnskapspark har stått for oppbyggingen av den sosiale mediestrategien i forbindelse med lansering av høstens film “Knerten gifter seg”. Vi har bygget opp et helhetlig univers i sosiale medier som omfatter Facebook, Twitter, Wikipedia, Flickr og  YouTube. I tillegg har vi utviklet en egen blogg for Knerten. 

Samlet sett skal dette gi publikum en stor flate å engasjere seg i Knerten på. For å gjøre det ekstra spennende har vi utviklet en konkurranseapplikasjon for Facebook. Applikasjonen gir målgruppen mulighet for å laste opp videoer og bilder av Knertens møte med Karoline. Vi oppnår maksimal spredningseffekt ved at applikasjonen gir venner og famile  anledning til å stemme på den beste videoen eller bildet, og dele dette via Facebook. Målet med alle grepene i de ulike sosiale mediene er å gi Knerten og lanseringen av filmen “Knerten gifter seg” mest mulig synlighet på nettet, og føre mest mulig trafikk til Knertens hjemmeside www.knertenfilmen.no.

Gå inn på de ulike sidene for å se på det vi har gjort:

• Bloggen: http://blog.knertenfilmen.no
• Facebook: http://www.facebook.com/knertenfilm
• Twitter: http://twitter.com/knertenfilm
• Wikipedia:
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten_gifter_seg
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten_i_knipe
• YouTube: http://www.youtube.com/knertenfilm
• Flickr: http://www.flickr.com/photos/knertenfilm
• Konkurranse-applikasjonen: http://apps.facebook.com/knerten_film

Samlet sett skal dette bidra til søkemotoroptimalisering av Knerten og Knertenfilmene for å gjøre de mest mulig synlig på internett. Ta kontakt med Ole Smidesang på 91 74 34 55 hvis du tenker på å markedsføre deg, bygge omdømme og engasjere dine kunder via sosiale medier. Vi kan hjelpe deg!

Beregninger medieovervåkerselskapet Retriever har gjort på oppdrag fra Aftenposten viser at de norske filmene Knerten og Upperdog er blant kulturens omtalevinnere i norske medier det siste året. Med hele 1915 medieoppslag siden Knerten ble vist på den norske filmfestivalen i Haugesund i august, har barnefilmen sikret seg redaksjonell publisitet som Retriever mener kan verdsettes til 44,1 millioner kroner i ren annonseverdi.

Svaret fra kinopublikum har vært overveldende. Hittil har 337000 kjøpt billett til filmen, som dermed er en av norsk barnefilms største suksesser noensinne.

Konvekst og Lillehammer Kunnskapspark har det siste halvannet år arbeidet tett på Paradox AS.

Stillbilde fra filmen, Copyright Paradox 2009

Kulturnæringer og beslektede næringer er ofte i stor grad bygget på forretningsmodeller der skapende virksomhet og opphavsretten utgjør kjernen i produktet eller tjenesten. Derfor er viten om og en strategisk tilnærming til immaterielle rettigheter (IPR) og immaterielle fenomen en avgjørende faktor for verdiskaping og et av de sterkeste fortrinn man kan skape for sin bedrift.

Sammen med Paradox Film og Maihaugen har vi fulgt den første Knerten-filmen fra oppstart og bygget et univers med mange berøringspunkt og mange ulike opplevelser.

Kulturnæringene består i mange tilfelle av mange små enkeltmannsforetak, er ofte prosjektdrevne og baserer sine produkter, tjenester på mange bidragsyteres kreative bidrag . Mange av disse kunne hatt et lengre liv og blitt levedyktige forretningsområder dersom man hadde forvaltet sine immaterielle rettigheter og aktiva på en strategisk og riktig måte.

Uvitenhet , myter eller mangel på kompetanse omkring rettigheter, vern, royalties, avtaler, konfidensialitet m.m. lager hindringer for sunn forretningsutvikling. Man er i for stor grad fokusert på retten og i for liten grad på mulighetene som ligger i riktig forvaltning av immaterielle aktiva.

Lillehammer Kunnskapspark og næringsklyngen ARENA KONVEKST har arbeidet med problematikken gjennom de siste 5 år og bistått en rekke næringsaktører og inkubatorbedrifter med råd, veiledning og strategiutvikling. Vi har arbeidet ut fra en bred forståelse av problematikken, der ikke kun det juridiske og administrative er retningsgivende, er den tilnærmingen som gagner de ulike bransjene best. Det er på den forretningsmessige arenaen , mellom mennesker og institusjoner , de fleste prosesser utspiller seg.

Øk kompetansen
Tilgang til kompetanse innen IPR og ulike tilnærminger til intellektuelle fenomen i form av opplæringsprogrammer, seminarer, worksshops, mentor ordninger osv. vil styrke norske bedrifters konkurranseevne, innovasjonsevne og levedyktighet. Virkemiddelapparatets innsats på dette området vil styrke bedrifters evne til å kapitalisere på og utvikle nye forretningsideer eller styrke etablerte virksomheter.

Innovasjon Norge har de siste årene fokusert sterkere på IPR som strategisk virkemiddel for å beskytte og øke innovasjonskraften i norske bedrifter. Norge har vært og er blant de svakeste i Europa på dette området. Antall dokumenterte eneretter i form av patenter, designrettigheter og merkevarer viser dette.

Regjeringen sier i St.meld. nr. 7 (2008-2009) at ”patenter og andre immaterielle rettigheter kan ha stor betydning for bedrifter som vil sikre de økonomiske gevinstene av sine innovasjoner. Det offentlige kan på ulike måter legge til rette for at dette skal gå enklere, blant annet gjennom satsing på utdanning, kompetansebygging og nettverk. Det offentlige virkemiddelapparatet, kommunene, fylkeskommunene og fylkesmannsembetet skal være gode medspillere for å utløse verdiskaping og innovasjon i næringslivet

ARENA programmet
Lillehammer Kunnskapspark AS og klyngen innen opplevelsesnæringen KONVEKST jobber ofte mot bransjer som enten er preget av sesongsvingninger (turisme og festivaler) eller er prosjektdrevne (enkeltbegivenheter, filmprosjekter & kulturarrangementer) og i all hovedsak består av mindre aktører.

En utfordring for mange av disse er at de har vokst frem over noen tid og at man i liten grad er bevisst hvilke immaterielle rettigheter, tilganger og aktiva de ulike konseptene eller ideene, er bygget på.

En konsekvens av dette er at aktørene i markedet ikke evner å kapitalisere på det de skaper og at man ikke sikrer de tilgangene som er nødvendig for å nå og oppfylle den visjon og målsetting man har satt seg for forretningsideen.

En aktør som ikke er bevisst hvilke tilganger som er sentrale i verdiskapingen risikerer å ikke beskytte disse på en måte som sikrer fremtidig verdskaping og utviklingsmuligheter.

Å sikre, innebærer i dette tilfelle, å arbeide med immaterielle eiendomskonsept (opphavsrett, varemerke, lisenser, avtaler m.m.) for å skape en økonomisk plattform som er nødvendig for å nå visjon og mål. Kontroll over immaterielle rettigheter eller fenomen vil skape nødvendig rom og frihet slik at en optimal verdiskaping kan finne sted.

Innlandet tar tak !Innlandsregionen, her representert ved Oppland og Hedmark , kan vise til en rekke fagmiljøer, produksjonsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og andre institusjoner knyttet til film , spill og TV produksjon En rekke spillefilmer, kortfilmer og TV konsepter er produsert og er under produksjon / planlegging. En rekke opplevelsesprodusenter som festivaler, museer og aktører som på ulik vis formidler ytringer der blant annet copyright spiller en sentral rolle gjør tilfanget av interessenter og aktører ennå større. Forutsetningene for å skape og formalisere en dynamisk klynge rundt disse miljøene er i sterk grad tilstede og vi kan spore mange initiativ som underbygger dette.

Det er et mål for KONVEKST å utvikle denne klyngen, slik at den blir hovedmotoren i å få fram konsepter, med basis i de over nevnte miljøene, men med særlig vekt på nye medier, film og TV produksjon. Dette skaper grunnlag for en dynamisk klynge som inkluderer mange aktører som i stor grad har lykkes med å bygge nettverk skape , identifisere muligheter og legge grunnlag for konkrete utviklingsprosjekter. Gjennom dette klyngesamarbeidet gjøres kunnskap, innsikt, erfaringer, modeller tilgjengelig for aktørene. Immateriellretten spiller en vesentlig rolle i dette og sammen med produksjonsselskapet Paradox Film har vi fått anledning til å følge en spennende prosess det siste året gjennom en helt spesiell filmproduksjon, Knerten.

Den planlagte premieren for Knerten er satt til 16 oktober 2009. Filmen er basert på Anne Cath Vestlys bøker om Knerten og Lillebror. Vestly familien forvalter rettighetene til bøkene. Konvekst har fulgt filmprosjektet siden april 2008 og fått anledning til å følge mange prosesser underveis. Ambisjonen har hele veien vært å utvikle et konsept der det ligger muligheter for å skape et grunnlag for privat medfinansiering, produktutvikling og markedskommunikasjon basert på bruk av ulike medier, spill , salgsartikler og utvikling av besøks- og opplevelsesattraksjoner. Forutsetningen for en slik utvikling er at man håndterer rettighetsproblematikken og forvalter de ulike tilgangene som underveis blir identifisert slik at disse kommer både rettighetshavere og produsenter / investorer til gode.

For å konkurrere mot og kanskje også i noen grad demme opp for store internasjonale underholdningsgiganter og den plass den tar i våre barns bevissthet, er det viktig å få frem både underholdende og gode kvalitetsfilmer og underholdningskonsepter her hjemme. Konsepter som Knerten , som i dette tilfelle er tuftet på en kjent og kjær forfatter, som fremdeles er en del av vår levende kulturarv og som vi tror filmen og det univers som skapes rundt vil være med å løfte frem igjen. Vi tror videre at all kultur- og kunstproduksjon på sikt må og bør utvikle nye forretningskonsepter og finansieringsmodeller. Dels fordi det gir skaperne frihet og dels fordi vi ser at offentlige budsjetter etter hvert vil bli hardt presset på mange samfunnsområder.

Gjennom arbeidet med et slikt prosjekt, som har mange og til dels komplekse forhold knyttet til forvalting av immaterielle verdier, vil det ligge en stor gevinst for både filmbransjen , men også for aktører utenfor som i større eller mindre grad baserer sin virksomhet på et kunstnerisk og skapende arbeid. Dette prosjektet vil bidra til øke innsikten og kompetansen hos de impliserte aktørene og frembringe erfaringer og modeller man kan bygge videre på. Prosjektet vil i stor grad også være med å underbygge intensjonene bak et NCE innen opplevelsesnæringene dersom innlandet skulle lykkes i å få dette

Konvekst har i gjennomført en rekke workshops og rundbordskonferanser og gjennom dette tilgjengeliggjort og brukt den fremste ekspertise på området i Norden, blant annet fra Lazy Town i Reykjavik og CIP Chalmers i Gøteborg.

Det har vært en nær dialog mellom produsent og rettighetshavere for å utvikle en felles forståelse for og ikke minst gode relasjoner slik en plattform for sunn og forsvarlig utnyttelse kan finne sted. Konvekst har siden oppstart av prosjektet gjennomført en rekke initiativ og aktiviteter som vi i dokumenterer og som i prosjektets sluttfase vil munne ut i noe som kan deles og formidles.