OPTIMA er utviklet for å opparbeide faktabasert kunnskap om markeder og etterspørsel som kan være et grunnlag for produktutvikling og markedsbearbeiding, og danner bedre grunnlag for å ta markedsstrategiske valg. Over tid er verktøyet videreutviklet for å skaffe verdifull markedsinnsikt i stadig flere markeder. Markedsinnsikten skal gjøre oss som arbeider med reiselivsutvikling bedre i stand til å tallfeste markedspotensialet i hvert land, hvilke av reiselivsproduktene som har størst interesse, og hvilke målgrupper som vil velge hvilke ferieformer. Det vil også være opplysninger om hvor de vil reise og når det kan skje, og hvor lenge de vil være i Norge. I tillegg får man innsikt i hvordan turistene vil reise til og i Norge, hvordan de vil overnatte, og hvor mye penger de vil bruke.

Et av hovedfunnene i disse nye analysene for Norge, Sverige, Frankrike og Storbritannia er at Norge oppleves som dyrt. Dette er forsåvidt gammelt nytt, men det nye er kanskje hvilken medisin som skal brukes. For å få turistene hit, sier Innovasjon Norge, må vi i større grad forklare hvorfor og hva det er med norsk natur og væremåte som gjør at Norge er en reise verd. Vi må i større grad å fokusere på spennende, relevante og unike opplevelser og øke kunnskapsnivået om disse. De ønsker å fokusere på det som er unikt og annerledes i Norge – og som bare kan oppleves i Norge, slik som lokale mattradisjoner, kultur og levemåte. Vi må vise at det bor mennesker i hele landet vårt ved å fylle naturen med mennesker og aktiviteter. I undersøkelsene som Innovasjon Norge har gjort viser det seg også at de besøkende ønsker å utforske og lære. Dette kan være utforsking av naturen, sine egne grenser eller kulturen.

Her finner du presentasjoner av de ulike strategiene.

Markedsstrategi for Norge

Markedsstrategi for Sverige

Markedsstrategi for Frankrike

Markedsstrategi for Storbritannia

Innovasjon Norge jobber også med  ny og oppdatert markedsstrategi for Tyskland, samt tilsvarende prosjekter i Nederland og Russland basert på følgende markedsdata.

Markedsdata fra Innovasjon Norge

For det første:
I boken trekkes reiselivet fram som den norske næringen med lavest verdiskapning pr ansatt. Problemet med resonnementet er bruk av gjennomsnittstall og mangel på innsikt i bransjen. Reiselivsnæringen er en differensiert bransje med mange små aktører som driver sin virksomhet på deltid. Samtidig har du reiselivsaktører som driver med veldig god lønnsomhet. Når du i tillegg kjenner bransjen vet man også at den er inne i et av de største paradigmeskiftene siden “Det store hamskiftet” i landbruksnæringen. Høgfjellshotellturismen i sin opprinnelige form og kurs og konferansemarkedet utenfor de store byene har nær kollapset de siste årene. Reiseliv tuftet på opplevelser har derimot vokst eksponentielt. På verdensbasis er reiselivet den næringen som vokser mest ( se HER). Går man videre og ser på ulike segment viser tall fra OECD og at kulturturismen vokser med 85%  fra 17% av markedet i 1997 til 31,5% av markedet i 2007. Et annet viktig trekk ved f.eks kulturturisten er at han/hun bruker mer penger enn andre turister ( les mer om det i denne rapporten fra OECD  HER). Med andre ord ligger det et kjempepotensial ved å lære av de lønnsomme og satse på nye og mer lønnsomme markeder.

For det andre:
Det er få andre næringer som har tilnærmet den overrislingseffekten som reiselivet har. En gjest i byen eller bygda bidrar til kjøp av mat på restauranter, kjøp av bensin, klær, frisørtjenester, buss, tog, fly osv. osv. Bare i Oppland er de samlede ringvirkningene beregnet til nærmere 5 milliarder kroner ( Se HER). Reiselivet er en av Norges største
næringer og landets tredje største eksportnæring som sysselsetter om lag 150. 000 personer (132.000 årsverk), tilsvarende 6,7 prosent av total sysselsetting, og som står for 4,4 prosent avden totale verdiskapingen.

Samlet sett bør dette gi motsatt konklusjon av det BI-professoren og disiplene hans mener. Den kan, sett i lys av å satse på andre markeder og nytt innhold, snarere ha et stort potensial som økonomisk bærekraftig næring. Det er jo nettopp derfor kunnskapsutvikling også er viktig for reiselivet. For at reiselivet også skal komme igjennom sitt “store hamskifte” og ta ut potensialet som ligger der, må de få ressurser og hjelp til omstilling. Det har også Reves  favorittnæringer offshore, olje og sjømatnæringen fått. Når politikerne skal se inn i den strategiske glasskula må de selvsagt ta hensyn til historien, men de må også vurdere trender og muligheter. Det blir for lettvint å vise til øyeblikkstall fra SSB og dømme næringen nord og ned uten å kjenne til bransjen. Jeg vil derfor ikke være så snar til å gravlegge reiselivet, men heller inkludere den blant næringene som har størst potensial som nasjonal vekstnæring for fremtida.

Ler mer om saken her: http://www.nrk.no/okonomi/_-reiselivet-lonner-seg-ikke-1.7958774.html og http://ekn.no

Hafjell er første anlegg ut. Alpinco, som Stordalens parallell til Skistar heter forløpig, starter med 130 millioner i kassa. Investinor bidrar med kr. 95 millioner av disse. Her finner du Bambuser-opptak fra pressekonferansen til Stordalen tidligere i dag:

På lang sikt har Alpinco som mål å samle 3-5 destinasjoner under seg  med sentral beliggenhet og mulighet for helårsdrift, dvs. aktivitet også utenom skisesongen vår, sommer og høst. Kanskje er Kvitfjell en oppkjøpskandidat? Eierne der med Bjørn K. Borgen i spissen har samlet alpinalegg, booking, restaurant osv. og lagt til rette for salg.  Geilo, Beitostølen og Skeikampen hadde fusjonsplaner i fjor i følge denne artikken i DN. Kanskje ett eller flere av disse er aktuelle kandidater inn under Stordalens paraply.

Hvem tror dere er de mest aktuelle oppkjøpskandidatene?

Trollenes Kongerike

I Trollenes Kongerike vil du se flere hundre mekaniske troll og nisser i de mest fantastiske kulisser, fra svært romantiske til de mest hårreisende miljøer, dette vil gi de besøkende en opplevelse utenom det vanlige. Attraksjonen skal bidra til å styrke Beitostølen som helårs reisemål for familier og gjester i alle aldre.

Dette spennende innendørstilbudet har som mål å gjøre destinasjonen mer uavhengige av været. De som står bak Trollenes Kongerike er de to kunstnerne Anette Philipsen og John Roger. De har 26 års erfaring med fremstilling av mekaniske figurer. De besøkende kan selv starte flere av de mekaniske kulissene. Ikke minst trollgildet i Dovregubbens hall, hvor den store fjellveggen langsomt åpner seg. Les mer på: www.trolleneskongerike.no

Trolljegeren

Distributøren av filmen som påstår at Troll finnes (selvsagt gjør de det) forteller at rettighetene til visning både i Europa og i USA er allerede solgt. Filmen kommer opp på kinoer i USA neste år. Det hevdes at  filmen ligger an til å kunne bli tidenes norske filmsuksess i utlandet. Hollywood er interessert i å lage en amerikansk versjon av filmen. Se www.trolljegeren.no

Her er teaseren:

Reiselivssatsing på Troll?

Mye tyder på at Troll vil stå sentralt i regionen og Norge i tida framover.  Vi har jo allerede Hunderfossen (se www.hunderfossen.no) og deres 14 meter høye troll som et viiktig landemerke. Det står mer om dette i denne artikkelen fra NRK.

• Hvordan kan dette utnyttes i reiselivssammenheng?
• Bør Innovasjon Norge utnytte sjansen, evt. hvordan?

Under overskriften “Internasjonal vekst – hvordan?” skal programposter som “Veksten må komme utenfra!”, “Arrangementer  som utviklingsstrategi” og “Internasjonal markedsføring krever nytenking ift kanaler,  budskap og salg” presenteres og diskuteres:

Under finner du detaljert program. Programmet er foreløpig. Trykk “full” nede til venstre for å se dokumentet i full størrelse.

Meld deg på konferansen ved å trykke HER:

Priser:

- Overnatting i enkeltrom mandag-tirsdag inkl 2 lunsjer og middag kr 2.200,-

- Dagpakke mandag og tirsdag inkl 2 lunsjer og middag mandag kr. 1.300,-

- Dagpakke mandag og tirsdag inkl 2 lunsjer (uten middag) kr. 1.000,-

- Dagpakke mandag inkl lunsj kr. 550,-

- Dagpakke tirsdag inkl lunsj kr 550,-

Henvendelser vedr. påmelding  kan rettes til Lillehammer Turist ved Ove Gjesdal,  epost ove@lillehammer.com, tlf 917 90 687.

Slopetracker og Lillehammer kunnskapspark har stått for oppbyggingen av den sosiale mediestrategien i forbindelse med lansering av høstens film “Knerten gifter seg”. Vi har bygget opp et helhetlig univers i sosiale medier som omfatter Facebook, Twitter, Wikipedia, Flickr og  YouTube. I tillegg har vi utviklet en egen blogg for Knerten. 

Samlet sett skal dette gi publikum en stor flate å engasjere seg i Knerten på. For å gjøre det ekstra spennende har vi utviklet en konkurranseapplikasjon for Facebook. Applikasjonen gir målgruppen mulighet for å laste opp videoer og bilder av Knertens møte med Karoline. Vi oppnår maksimal spredningseffekt ved at applikasjonen gir venner og famile  anledning til å stemme på den beste videoen eller bildet, og dele dette via Facebook. Målet med alle grepene i de ulike sosiale mediene er å gi Knerten og lanseringen av filmen “Knerten gifter seg” mest mulig synlighet på nettet, og føre mest mulig trafikk til Knertens hjemmeside www.knertenfilmen.no.

Gå inn på de ulike sidene for å se på det vi har gjort:

• Bloggen: http://blog.knertenfilmen.no
• Facebook: http://www.facebook.com/knertenfilm
• Twitter: http://twitter.com/knertenfilm
• Wikipedia:
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten_gifter_seg
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Knerten_i_knipe
• YouTube: http://www.youtube.com/knertenfilm
• Flickr: http://www.flickr.com/photos/knertenfilm
• Konkurranse-applikasjonen: http://apps.facebook.com/knerten_film

Samlet sett skal dette bidra til søkemotoroptimalisering av Knerten og Knertenfilmene for å gjøre de mest mulig synlig på internett. Ta kontakt med Ole Smidesang på 91 74 34 55 hvis du tenker på å markedsføre deg, bygge omdømme og engasjere dine kunder via sosiale medier. Vi kan hjelpe deg!

I følge Seth Godin er det fire enkle spørsmål man må ha svar på for å kunne kalle noe en suksess:

1. Hvilken uunnværlig grunn finnes for at folk skal gi deg penger? (Eller stemmer eller donasjoner)
2. Hvordan skaffer du deg det du skal selge rimeligere enn det koster å selge det?
3. Hva slags forsvar har du mot masseproduksjon og priskrig?
4. Hvordan vil fremmede finne ut om virksomheten din og velge å bli kunder?

Ting som kanskje burde være selvsagte, men som i praksis er ganske vanskelig å finne ut av fordi internett roter til spillereglene, fjerner inngangsbarrierer og endrer kanalene for markedsføring.

Seth Godins blogg kan for øvrig være verdt å følge med på. Han skriver kort og spissformulert, og gjerne i punkter. Følg Seth HER:

I videoen gir han møt følgende fire tips for å hevde seg i sosiale media:

• Bli en kjetter
• Vær oppsiktsvekkende
• Finn/ bygg en stamme
• Lag møteplasser for stammen

Han fikk sitt store gjennombrudd med boken “The Tipping Point“. Både “The Tipping Point” den like populære boken “Blink” som kom ut i 2005 lå begge øverst på den amerikanske bokhandlerlisten i mange måneder. I 2005 var Malcolm Gladwell på Time Magazines topp 100-liste over de mest innflytelsesrike personer i vår tid.

The Tipping Point beskriver hvordan små endringer blir til store forandringer, hvordan innovasjoner begynner å “rulle” og diskuterer kriminalitet, anti-røykekampanjer, motetrends, rykter og mange andre eksempler på smittsom atferd.

Boken “Blink” nærmer seg menneskets intuitive evner fra en ikke-mystisk vinkel og viser hvordan vårt lynraske kognisjonsapparat faktisk kan brukes i mange situasjoner, mens det utgjør en fare eller en mulig felle i andre.

I 2008 utkom Gladwells tredje bok “Outliers“. Boken handler om de bakenforliggende og ofte skulte årsaker til suksess i livet.

I sin fjerde bok, “What the Dog Saw” beskriver Gladwell “smågenier”, mennesker som er utrolig gode på det de gjør, men ikke nødvendigvis får oppmerksomhet i de store mediene, utfordringene med framskrivinger og en rekke psykologiske og sosiologiske temaer.

Philip Kotler deler markedsføringen inn i tre, det å:

• skape verdi, såkalt  produktledelse 
• kommunisere verdi, såkalt merkevareledelse
• levere verdi, såkalt salgsledelse

Disse verdiene skal skapes, kommuniseres og leveres til en målgruppe/et marked som oppfatter disse verdiene tilstrekkelig attraktive til at produktet kjøpes. Målet er selvsagt å skape et overskudd i bedriften som bidrar med verdiene. Måten disse verdiene produseres har endret seg dramatisk de senere år, sier Kotler i videoen under.

• Produktledelse, sier Kotler, handler ikke lenger om hemmelighold og å dytte produkter på kunden, via salgsavdelingen, men om åpen innovasjon. 
• Merkevareledelse, handler ikke lenger om logo og navn, men om godt rykte og oppføsel.
• Salgsledelse handler ikke lenger om kundedatabaser, men om å  engasjere kunden gjennom dialog.

Som vi ser har sosiale medier og åpenheten som skapes gjennom disse kanalene, bidratt til en revolusjon i markedsføringen….og framtida er her nå..

NettUpp fokuserer på tiltak innen tre områder: innovativ produktutvikling, økoturisme og digitale-/sosiale  medier.

Innenfor hvert av områdene jobber vi med:

1. Innovativ produktutvikling, hvor vi arbeider med å nå:

• nye markeder
• nye målgrupper og besøksmåter
• reisemåter med høyere døgnforbruk
• høyere produktkvalitet/ innovasjon
• tilbud av opplevelser hele året

2. Økoturisme

• sertifisering
• markedskanaler

3. Digitale medier

• bruk av sosiale medier
• GPS-navigasjon

NettUpp er finansiert av Innovasjon Norges bedriftsnettverks-program og målet er å oppnå økt konkurransekraft i deltakerbedriftene gjennom samarbeid i de kommersielle og strategiske tiltakene nevnt over.

Les mer på www.nettupp.no