Innovasjon Norge fremmer bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Hvert år forvalter Innovasjon Norge en stor del av Kommunal- og regionaldepartementet sine næringsrettede virkemidler. Dette er penger som skal gå til utvikling av konkurransedyktige bedrifter i distriktene. Innovasjon Norge har en viktig rolle i distrikts- og regionalpolitikken og innsatsen til Innovasjon Norge skal bidra til nyskapning i næringslivet og utvikling i distriktene, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Det er forskjellig næringsstruktur i ulike deler av landet og annerledes forutsetninger for å kunne fornye seg og vokse. Innovasjon Norge og fylkeskommunene kjenner det lokale næringslivet og samarbeider om å tilpasse tilbudet til behovet i hvert fylke, sier Navarsete.

Overikten ser du her: http://www.innovasjonnorge.no/Finansiering/Offentlige-vedtak/

Nærings- og handelsminister Trond Giske la fram Stortingsmeldinga ”Verktøy for vekst” om innovasjon og utvikling. Lillehammer kunnskapsparks største eier SIVA er en sentral aktør i meldingen.

Giske la i dag ”Verktøy for vekst” om Innovasjon Norge og SIVA. Regjeringen vil styrke det næringsrettede virkemiddelapparatet for å bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. 

I ”Verktøy for vekst” styrkes SIVAs rolle for at de skal kunne bidra til at flere lønnsomme investeringer og etableringer av næringsvirksomhet gjennomføres i Norge. Regjeringen befester også SIVAs sentrale rolle i å utvikle ledende industri- og kunnskapsklynger.

Regjeringen har merket seg at kunnskapsparkene og næringshagene som SIVA har etablert i hele landet sammen med lokale og regionale medeiere er effektive arenaer for å fremme nyskaping. Disse skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer og bidra til at de utvikler nettverk nasjonalt og internasjonalt, mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet.

Lenke til Stortingsmeldingen finner du her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-22-20112012.html?id=680173

Les mer i SIVAs pressemelding her: http://www.siva.no/internett/cms.nsf/pages/nyheter?Open&docid=CC02F390170109D6C12579ED0036E58F

og i Innovasjon Norges pressemelding her: http://www.innovasjonnorge.no/Nyheter/Stortingsmeldingen-styrker-verdiskapingen-i-Norge/

Hovedmålet er at BIONÆR skal utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Kun søkere som har sendt inn obligatorisk prosjektskisse innen skissefristen 30. april 2012 kl. 13.00 vil ha anledning til å søke om midler i IPN-utlysningen med frist 5. september 2012. Klikk på lenked HER for å finne ut mer om programmet.

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter har følgende generelle prioriteringer:

1. Utnytte norsk naturgrunnlag – For husdyr- og planteproduksjon

2. Verdiskapning i matproduksjonen – Nye og/eller forbedrede råvarer og produkter med riktig kvalitet som etterspørres av industri/forbruker

3. Effektivisering av landbruket – Produksjonsmetoder, utstyr, redskap, bygningsløsninger etc.

4. Bærekraftig utvikling og tillit til norsk mat – Trygg mat, dyrevelferd, miljø, ernæring, helse

Samhandlingen mellom departementene styrkes. Salg og markedsføring må kobles sterkere sammen, og kjøpsknappen skal være i fokus. Effekten av Innovasjon Norges markedsarbeid og felleskampanjer vil bli evaluert opp mot konvertering til salg.

I fjor lanserte visitnorway.com, BookNorway, en netthandelsløsning som gjør det enklere å kjøpe norske reiselivsprodukter. I den ferske reiselivsstrategien understreker Næringsdepartementet viktigheten av å videreutvikle denne løsningen, slik at enda flere produkter og tjenester blir tilgjengelig på et og samme sted.

 Her er lenken til Regjeringens nye reiselivsstrategi ”Destinasjon Norge” http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/Rapporter_2012/reiselivsstrategien_april2012.pdf

Her er rapporten: http://lkp.no/wp-content/uploads/2011/07/IPR-rapport_FINAL-2.pdf

Tiurtoppen har hatt en eventyrlig vekst siden oppstarten i 2008. Som hytteleverandør er de opptatt av at hytteprosjektene realiserer opplevelser og drømmer. Vi tror dette er hovedgrunnen til den raske veksten. Der andre produsenter fokuserer på eksteriør, kvadratmeter og tekniske spesifikasjoner selger Tiurtoppen rekreasjon og hygge – drømmen om et sted der hele familien samles for å slappe av, kose seg og nyte livet fjernt fra hverdagens utfordringer.

Tiurtoppens lever ikke bare en nøkkelferdig hytte, de leverer en innflyttingsklar hytte. De er en totalleverandør som også bidrar med idéer og råd til en helhetlig hytteeiendom hvor både tomt, hytte og innvendig stemning skal oppfylle din drøm – ei hytte med særpreg som kunden skal være stolte av i mange år fremover. Det jeg opplever er at Tiurtoppens medarbeidere er like stolte og har stor lidenskap til det de holder på med.

Selv om Tiurtoppen er en ung bedrift, har de ansatte mange års erfaring innen utvikling, prosjektledelse og bygging av kvalitetshytter. Hovedmarked er de som ønsker en personlig hytte hvor kvalitet, materialvalg, design og individuelle og byggetekniske løsninger har høy prioritet. De bygger hytter «på stedet» i reisverkskonstruksjon eller tømmer og benytter kun materialer fra anerkjente norske leverandører.

Mye av suksessen handler også om struktur og trygghet. Bedriften har gode innarbeidede kvalitetsrutiner på alle områder, både i forhold til deg som kunde, byggeprosessen, materialleverandører, underentreprenører, offentlige myndigheter, HMS, m.m. Dette kunden trygghet for både leveransen og fremdriften – men også trygghet etter at han har overtatt hytta.

Tiurtoppen har skjønt verdien av å gå nye veier. Vi har stor tro på at den grunnholdning og filosofi som gjennomsyrer produktene og tjenestene deres vil ha stor spredningskraft i sosiale medier.

Her er nettadressen til hjemmesiden: www.tiurtoppen.no

Solcelleheisen fanger mest mulig energi gjennom roterende solcellepaneler som følger solen. I tillegg har panelene en automatisk vipp som rister av evt. snø ved snøvær. På en solrik dag kan solcellepanelene produserer cirka to ganger så mye elektrisitet som det kreves for å betjene heisen. Energien som er til overs går til andre kunder via det offentlig nett. Heisen er forventet å produsere 90.000 kilowattimer energi årlig og vil gi et betydelig bidrag til det elnettet utenom sesongen. Anlegget blir med andre ord et solkraftverk når skiheisen er slått av våren. Kraftverket skader heller ikke landskapet siden heisen og mastene allerede er på plass. All elektrisitet som blir solgt til strømnettet selges som solenergi.

Store donasjoner har bidratt til at landsbyen og dens innbyggere på 112! klarte investeringen. En utrolig resultat med tanke på at byggingen av solcelleheisen ble omtrent dobbelt så dyr som for en tradisjonell skiheis. Men i og med at denne nyheten går verden rundt vil jeg tro at de på sikt kan tjene det inn via PR/ markedsefekten. Et dagskort i skiheisen i Tenna koster 25 sveitsiske franc (155 kr.) og for en uke koster det 100 sveitsiske franc (621 kr.).

Her er lenken til hjemmesiden: www.skilift-tenna.ch

Her ligger Tenna i Sveits:

Vis større kart

I Norge har de tradisjonelle pakketurene med busstransport vært en viktig del av turoperatørenes virksomhet. Markedet for reiser med mer spesialiserte produktinnhold, slik som f.eks. særskilte naturopplevelser, kulturarrangementer og utfordrende og spennende opplevelser, er imidlertid økende.

Les mer om prosjektet på NettUpps hjemmesider og se presentasjonen som ble holdt på sist nettverkssamling på Otta :

http://www.nettupp.no/2012/02/salg-via-nisjeturoperat%c3%b8rer/

Håpet er vekket igjen kan nederlandsk media melde. (se lenken her:  http://www.rnw.nl/africa/bulletin/dutch-hopeful-11-cities-ice-skating-marathon). Den kalde vinteren i Europa har ført til at mange har begynt å legge seg i hardtrening. Siden Elfstedentocht arrangeres så sjelden, skaper det stor spenning over hele landet når man offentliggjør at løpet skal arrangeres. Dagen før løpet reiser mange nederlendere til Leeuwarden for å ta del i den feststemte atmosfæren omkring arrangementet. Kvelden før løpet kalles «Nacht van Leeuwarden» (Leeuwarden-kvelden). Byen forvandles til en stor gatefest. Med deltakerantall på opptil 15 000 løpere setter arrangementet også meget høye krav til isens tykkelse. Regelverket krever minst 15 centimers istykkelse langs hele løypa.

Elfstedentocht går over frosne kanaler, elver og innsjøer mellom elleve frisiske byer: Leeuwarden, Sneek, IJlst, Sloten, Stavoren, Hindeloopen, Workum, Bolsward, Harlingen, Franeker, Dokkum og Leeuwarden igjen. Under ser man et kart fra 1997 over ruta gjennom Friesland,  provinsen i Nederland hvor løpet arrangeres. Den gang gikk det av stabelen den 4. januar, men er altså ikke blitt avholdt siden.

Løpet er 200 km langt og er regnet som den store manns- og kvinnedomsprøven i Nederland.
For å delta må du melde deg inn i foreningen ” Koninklijke Vereniging De Friesche Elf Steden” eller på norsk ”Den Kongelige foreningen for de elleve frisiske byer”. Innmeldingen i foreningen må gjøres 31. mai året før. Det finnes to typer medlemskap. De med medlemskap fra før 1986 har garantert deltakelse. Den neste gruppen er de med ”startmulighet”. De med medlemsnummer med oddetall har startmulighet i oddetallsår og de med partall har startgaranti i partallsår. Hvis du ikke har et slik medlemskap kan du ikke delta. Medlemskap koster 100 kroner i året. Sist gang var det 16.387 deltakere, hvorav 11.570 kom i mål. Fra Norge deltok bl.a Johan Olav Koss og Geir Karlstad. Antall deltakere er nå satt til maks. 16.000.

Det er imidlertid ikke bare å melde seg inn. For å bli medlem og delta i Elfstedentocht krever regelverket at den enkelte dokumenterer at man er i stand til gå distansen. ”Dokumentert skøytekunnskap” betyr at en deltaker må ha underskrift fra to andre medlemmer fra samme skøyteklubben (alle løpere er organisert i skøyteklubber i nederland). Et medlem får lov til å signere for maks. to andre medlemmer i året.

Hvis du ikke oppfyller disse to kravene blir det ingen tur. Hvis du er interessert kan du altså tidligst delta om to år – hvis du er heldig par- og oddetall da vel og merke. Og hvis isen er 15 centimers langs hele løypa… Er det rart løpet er sagnomsust og attraktivt å delta i? (Se hjemmesiden her: www.elfstedentocht.nl)

I de årene Elfstedentocht ikke arrangeres valfarter nederlenderne til Østerrike og løpet på Weißensee (www.weissensee.nl og www.weissensee2012.nl). Elfstedentocht, skøyter og langløp står følgelig sterkt i Nederland, og det er grunn til å anta at et godt organisert skøyteløp i et reisemål med god tilgang på is ville slå an. Dette var en av grunnene til at Norwegian Skating Festival så dagens lys, og løpet har altså sin inspirasjon herfra. Distansen under festivalen på 200 km har med andre ord direkte sammenheng med forbildet. Under Norwegian Skating Festival konkurreres det i tillegg i alle klasser fra 8-80 år over distansene 10, 20, 50, 100 km. I Falun i Sverige har de kommet godt i gang og ligger mange hestehoder forran oss allerede med Runn Winter Week, se her: http://www.runnwinterweek.se

Norwegian Skating Festival arrangeres for andre gang lørdag 18. februar 2012. I fjor deltok 350 løpere fra flere land, og arrangøren tror på dobbelt så mange i år. Sleng deg med du og, (Se hjemmesiden her:  http://norwegianskatingfestival.no)

Løypene på de tre kjente reisemålene passer for store og små, klassisk turgåing og skøyting. Det er to spor hele veien, med skøyting i midten – på nesten samtlige løyper. Skisesongen starter i oktober/november og varer ut april. Det er rett og slett et eldorado for alle som er glad i å gå på ski. Samlet brukes det rundt 3 millioner på preparering og vedlikehold av løypene. Løypene kjøres nesten hver eneste dag. Sjekk http://skisporet.no/oppland for siste oppdatering.

Aktive langrennsløpere bruker området hyppig. Mange i verdenseliten bor og trener på Lillehammer. Her er løyper til alle formål: Skogsløyper når det er uvær. Toppløyper når det er knallvær. I Birkebeinerløypa trener og konkurrerer folk mot seg sjøl og andre i løpet av vinteren og klimaks nås under Birkebeinerrennet. (www.birkebeiner.no)

Løypene er eksepsjonelt bra, men det er også mulig å gå utenom sporene. Det er suverene forhold stort sett gjennom hele sesongen. På toppturer kan du se Norefjell og Gaustadtoppen og nordover til Jotunheimen og langt inn i Rondane.

Løypenettet har tilknytning til hoteller og hytter. Det er bare å gå rett ut i løypene – ski in – ski out – du trenger ikke pakke alt inn i bilen for en skitur. Området har mange hoteller og ca. 10. – 15.000 hytter. Det er langrenn utenlandske turister kommer til Norge for å oppleve. Ved å koble seg på løyper til Kvitfjell, Espedalen, Skåbu, Hafjell, Venabygdsfjellet, Hedmarksvidda og helt opp til Høvringen/Rondane blir det godt over 2000 km med løyper å velge mellom. Dette er unikt i verdenssammenheng, men altfor lite kjent og utnyttet.

Se listen på DNs hjemmeside HER: 

Les mer om skimulighetene i Lillehammer og omegn HER på Lillehammer turists nettside: