Lillehammer – Norges beste langrennsregionAv Ole Smidesang den | 5. Feb 2012 | 2 Comments
Løypene pÃ¥ de tre kjente reisemÃ¥lene passer for store og smÃ¥, klassisk turgÃ¥ing og skøyting. Det er to spor hele veien, med skøyting i midten – pÃ¥ nesten samtlige løyper. Skisesongen starter i oktober/november og varer ut april. Det er rett og slett et eldorado for alle som er glad i Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ ski. Samlet brukes det rundt 3 millioner pÃ¥ preparering og vedlikehold av løypene. Løypene kjøres nesten hver eneste dag. Sjekk http://skisporet.no/oppland for siste oppdatering. Aktive langrennsløpere bruker omrÃ¥det hyppig. Mange i verdenseliten bor og trener pÃ¥ Lillehammer. Her er løyper til alle formÃ¥l: Skogsløyper nÃ¥r det er uvær. Toppløyper nÃ¥r det er knallvær. I Birkebeinerløypa trener og konkurrerer folk mot seg sjøl og andre i løpet av vinteren og klimaks nÃ¥s under Birkebeinerrennet. (www.birkebeiner.no) Løypene er eksepsjonelt bra, men det er ogsÃ¥ mulig Ã¥ gÃ¥ utenom sporene. Det er suverene forhold stort sett gjennom hele sesongen. PÃ¥ toppturer kan du se Norefjell og Gaustadtoppen og nordover til Jotunheimen og langt inn i Rondane. Løypenettet har tilknytning til hoteller og hytter. Det er bare Ã¥ gÃ¥ rett ut i løypene – ski in – ski out – du trenger ikke pakke alt inn i bilen for en skitur. OmrÃ¥det har mange hoteller og ca. 10. – 15.000 hytter. Det er langrenn utenlandske turister kommer til Norge for Ã¥ oppleve. Ved Ã¥ koble seg pÃ¥ løyper til Kvitfjell, Espedalen, SkÃ¥bu, Hafjell, Venabygdsfjellet, Hedmarksvidda og helt opp til Høvringen/Rondane blir det godt over 2000 km med løyper Ã¥ velge mellom. Dette er unikt i verdenssammenheng, men altfor lite kjent og utnyttet. Se listen pÃ¥ DNs hjemmeside HER: Les mer om skimulighetene i Lillehammer og omegn HER pÃ¥ Lillehammer turists nettside: Kategori: Forsiden
Kommentarer2 kommentarer til “Lillehammer – Norges beste langrennsregion” Legg igjen en kommentar |





6. Feb 2012 @ 12:11
Flott sak, Ole! Må dog korrigere deg på enkelte punkter knyttet til antall km på skiløypenettene (Gir deg nøyaktig informasjon senere). Tar man også kostnadene som legges igjen i løypene er det betydelig utover 3 mill. Det er pt ca 32 (2 traktorer) maskiner som går i Lillehammer regionen. Tar man et snitt på løypemaskina på 350 timer i året og en kost på 1200 kr timen pr maskin får du den faktiske kosten på hva som legges ned i løypene. Da er det ikke gjort forskjell på stor eller liten maskin. Maskinparken i sin helhet er verdt mellom 40-45 millioner (forenklet regnestykke). Og dette er bare i Lillehammer regionen. Valdres kan bidra med det samme sammenhengende løypenettet. Dette gjelder også andre steder i Norge.
Turski- og langrennsproduktet er en uslepen diamant i reiselivssammenheng, er min pÃ¥stand. Norge har verdens beste løypenett,men har i sin helhet liten fokus pÃ¥ produktet sammenlignet med alpint. Alpint og langrenn sammen gjør Norge unik, og enkelte destinasjoner har Ã¥pnet øynene akkurat for dette. Det som blir spennende og utfordrende er Ã¥ se pÃ¥ framtiden og muligheten knyttet til turski- og langrennsproduktet. Klarer vi Ã¥ fÃ¥ fram et tydeligere budskap om produktene? Klarer vi Ã¥ selge langrenn i Norge som Tyrol selger alpint? Fra Skisporet.no er statistikken klar: Over 1 mill besøk siden 1. november 2011 til 5. februar 2012. Kun 70 000 fra utlandet med gjennomsnitt tid 2 min og 46 sekunder (tross kun norsk informasjon). Det er et potensial der ute, snø, is, ski og de fantastiske omgivelsene av bÃ¥de snill og krevende natur. Spennende Ã¥ se om reiselivet er investeringsvillig i framtidig salg av dette produktet…
7. Feb 2012 @ 00:02
Hei Bernt! Når det gjelder kostnader til løypekjøring så mente jeg de tre på listen til VG, men jeg ser at det ikke kommer godt nok fram i teksten. Så vidt jeg vet bruker Sjusjøen ca. 1,5 mill, Gålå 800’ og Skeikampen 800’ = rundt 3 mill
Når det gjelder lengden på oppkjørte løyper støttet jeg meg til denne: http://www.lillehammer.com/no/VINTER/Vinteropplevelser/Langrenn/Destinasjoner og med et raskt overslag kom jeg til at de tre reisemålene over har ca. halvparten av løypene.
Poenget er at det brukes mye ressurser pÃ¥ løypene og, som du pÃ¥peker, har vi har et unikt langrennsprodukt. Investeringsviljen avhenger av om vi klarer Ã¥ pakke langrennsproduktet i trÃ¥d med kravene i et internasjonalt marked og sette et “kassaapparat” langs verdikjeden.
70.000 utenlandske besøkende på skisporet.no var imponerende. Kan du dele fordelingen pr. land med oss? Det hadde vært interessant å vite.