Høgskolen i Lillehammer er 40 år – hvor går HiL?

Av Bjørn Nørstegård den | 11. Aug 2010 | No Comments

Jeg var så heldig å være til stede på jubileumsmarkeringen til HiL.

Det var flere gode innlegg. Jeg velger å koble rektor Bente Ohnstad sin gode oppsummering opp mot tidligere statsråd Gudmund Hærnes sitt innlegg. Først rektor sin oppsummering – noen av hovedpunktene; 1. HiL skal videreføre satsingen på samfunnsfagene, som også i enda større grad skal orientere seg mot. 2. Mediefagene, som det nå skal satses enda sterkere på 3. Jussen skal også ta opp i seg en sterk satsing på opphavsrett. og 4. Sist, men ikke minst, HiL skal i enda større grad åpne seg mot og inngå allianser med omverdenen. Dette er viktige og riktige signaler.Ex-statsråden var som vanlig orientert mot framtida. Han sa mange viktige ting. Jeg festet meg særlig ved disse; A. Studentene, som i økende grad vil avgjøre rammevilkårene for høgere utdanning, gjennom sine valg av studiesteder, steder å avlegge eksamen, vil i økende grad søke til steder der det skjer noe. B. De vil fastholde sitt ønske om å oppleve kvalitet, i læring og danning. C.

Disse kvalitetsdimensjonene vil bli lettere og vurdere, fordi det nye informasjonssamfunnet er langt mer gjennomsiktig. En ung student kan i dag lett gjøre egne informasjonssøk i forhold til dimensjoner hun er opptatt. Men, hva andre mener og forteller om kvaliteten ved Hil, er fortsatt av svært stor betydning for de valg hun gjør. D. Globaliseringen vil fortsatt ha stor betydning, ungdom som ønsker om å ta deler av studiet i andre land vil fortsatt bli stimulert. E. Prosesser rundt universitetsbygging kan være selvforsterkende. Navn og begreper er ikke uten betydning. Dersom HiL arbeider riktig det neste 10-året er det kanskje ikke universitetsbegrepet som er det viktigste. Det er det ordet som kommer før eller etter, som kan få størst betydning.

Disse to innleggene koblet sammen gir interessante framtidsbilder

Å fortelle historier blir stadig viktigere i vårt samfunn, som har overflod av det meste. I økende grad blir disse historiene formidlet digitalt, i stor grad produsert, redigert og distribuert av oss selv, ikke minst av ungdommen. Masseaspektet er for det første knyttet til næringslivets ønsker om å nyttiggjøre seg denne kunnskapen om ”storytelling” i digitale formater, samt til fritidsbruken; der langt de fleste unge er prosumenter. De konsumerer medierte opplevelser, men er i økende grad også med på å skape dem. Det store paradokset kan poengteres med å bruke HiL-studentene som eksempel. De lager også enkle medieproduksjoner via små digitale kameraer og mobiltelefoner. Men, de møter i liten grad denne måten å formidle kunnskap på, ved sin egen læreinstitusjon. Og, det undervises så langt nesten ikke i ”det korte formatet” (digital storytelling – DST). Den norske filmskolen er godt etablert, men trenger langt større frihet, raskt, under dekan Thomas Stendrup sin kompetente ledelse. Det er visjoner om å utvikle ”Den norske TV-skolen”. Svært spennende, men også svært krevende, da et slikt begrep vil kreve mer enn undervisning i ”dokumentar” og ”flerkamera”. Dette tar den nye dekanen ved TV-studiene – Hege Michelsen – nå tak i. Det er grunn til å ha høye forventninger også til hennes arbeid.

HiL har nå ambisjoner om å ta dette fagfeltet (det korte formatet), som så langt heller ingen andre studiesteder har tatt. Men, om dette skal kunne utvikles raskt og kraftfullt trenger Film- og TV-miljøet tilførsel av faglige ressurser. Lillehammer Kunnskapspark AS skal ta tak i disse utfordringene, arbeide sammen med HiL for å se om vi kan få etablert stipendiater, 2-er stillinger, professorstillinger, sammen med næringslivet og regionen.

Hva så med resten av studietilbudene?

Rektor pekte på ambisjonen om å utvikle immaterialretten. Her samarbeider allerede HiL og LKP, Satsing på mediefagene, storytelling, i brede og korte formater, er for det første interessant i; 1. Kunstsammenhengen, der de første doktorander er uteksaminert og HiL må få rett til å uteksaminere. 2. I forhold til sosial- og helsefag, særlig forbyggingsperspektivet3. I forhold til pedagogikk; utdanne lærere som ikke er sinker når det gjelder storytelling – in natura eller digitalisert. 4. I forhold til formidling av historie (digital formidling ut fra museene). 5. Innenfor terapeutiske retninger (helse og sosial).

HiL har allerede følgende visjon; ”læring og opplevelser for livet”. Blir de stimulert av Gudmund Hærnes bør de nå satse på å avklare; hvilken for- eller etterstavelse skal være knyttet til den faglige anerkjente, og attraktive høgskolen? Er det ”Lillehammer” eller er det ord som ”opplevelsesuniversitetet”?