Strategi for talentutvikling

Av Bjørn Nørstegård den | 8. May 2010 | No Comments

Talentutviklingsstrategi: Denne strategien legger vekt på å arbeide planmessig med utvikling av talenter. Det kan være innen kunst og ulike kulturuttrykk, men også kobling til sport, idrett. Ofte også koblet med en klar forståelse av hvordan de kan koble seg til beslektede ytringsformer. Beveger seg like gjerne i grensesnittene som innen ett enkelt kunstuttrykk. En slik strategi vil måtte forene kulturpolitiske satsinger med de mer næringsmessige.

Dette er den femte i en serie på korte introduksjoner til hva som kan ligge i ulike strategier for å utvikle opplevelsesnæringene.

Her er det nærliggende å starte med å henvise til Richard Florida sin første bok ”The Rise of the Creative Class”. Her omtaler han for første gang de etter hvert velkjente 3 T-er:

• Teknologi
• Toleranse – og
• Talent

Han var en av de første som satte en systematisk satsing på talentutvikling inn i en mer helhetlig strategi for utviklingen av potensialet i opplevelsesnæringene.

Satsingen på kulturskolene er kanskje en av de beste investeringene Norge har gjort i de siste 10-årene. Resultatene manifisterer seg ukentlig på TV i programmer som ”Bit for bit”, ”Talentiaden”, ”Kjempesjansen” osv. Men – hvor mange av disse talentene kan komme til å skape seg et levebrød av sitt iboende og utviklede talent? For ikke å snakke om hvor mange som kan klare å utvikle bedrifter som kan skape skala – om det er målet?

Også på dette feltet er det etter hvert akkumulert mye erfaring omkring hvordan du kan arbeide systematisk med utvikling av talentene. Utdanningsinstitusjonene har et stort ansvar her. Det er beklagelig at det fortsatt kan konstateres at de fleste av de høgskolene som utdanner kandidater innen kunst- eller kreative fag fortsatt neglisjerer ”blårussfag”. Noen vil raskt kunne ”få” arbeid, eksempelvis innen medieteknikk. Mens de som studerer til å blir regissører, produsenter, manusforfattere innen film og TV…. nok må innse at de må starte sine egne selskap, lære ting ”the hard way”. Det samme gjelder musikere, innen så vel klassisk som jazz og andre rytmiske sjangere. I lavere klassetrinn er fokus på det å etablere bedrift – ungdomsbedrift et veldig positivt tiltak. Det samme gjelder regionale musikkverksted og medieverksted, og tiltak som Ungdommens Kulturmønstring.

For å illustrere kan jeg trekke fram hvordan vi tenkte da Lillehammer Kunnskapspark satte seg i forsetet for å utvikle Film og TV-bransjen i Innlandet, gjennom å satse på utviklingen av en regional filmsatsing

INN FIGUR

Vi startet med en analyse av hvilke faktorforhold som allerede var på plass; en av landes beste Barnefilmklubber, regionale medieverksted og Amandusfestivalen, nasjonale film- og TV-utdanninger. Bransjen derimot, var veldig lite utviklet. Stort sett ett veldig profesjonelt miljø – Fabelaktiv på Hamar. Det manglet i noen grad kulturpolitiske satsinger; talentutvikling, kompetansebygging støtte til utvikling av kortfilmer og dokumentarfilmer. Dette kunne ivaretas av et filmsenter. Det fikk vi raskt etablert ved at Lillehammerregionen og Oppland fylkeskommune gikk sammen om å etablere Østnorsk Filmsenter, som vi fikk inn på statsbudsjettet året etter – og nå er i god drift.

Vi manglet i særlig grad de næringspolitiske virkemidlene; Et regionalt filmutviklingsselskap, en fullgod infrastruktur – og fondsoppbygging (offentlige og private). Film3 (www.film3.no) ble etablert i desember 2001, kom inn på statsbudsjettet i 2003, og har hatt et aktivt men lite fond siden da, med veldig gode resultater. Den første filmen vi investerte i, før fondet var på plass var første filmen som ble laget av det første kullet på Den norske filmskolen – Sara Johnsen sin ”Vinterkyss”, som høstet stor faglig anerkjennelse og ble Oscar-nominert. Senere har vi hatt suksesser; faglige og kommersielle som Pit Bull Terje, Fritt Vilt-filmene, Knerten filmene, Bestevennen, Sinna mann, Energikampen m.fl.

Det var mangel på kompetent kapital på Innlandet, innen film- og TV-bransjen. Det høyeste ønsket var å få etablert et privat filmfond. Det ville gjøre det ennå mer attraktivt å komme til Innlandet å produsere film- og TV. Det ville også gjøre at vi fikk en høyere prioritet ift. tilbakebetaling på investert kapital. Film3, der jeg er styreleder, skjøt selv inn 1 million i det private fondet, av penger vi hadde tjent på virksomheten til da. Andre investorer og finansaktører skjøt inn ca. 2,3 millioner. I det første året oppnådde dette nye fondet Filmlandet Invest AS en avkastning på 22%. Det gjøres nå stadig nye investeringer i interessante prospekter.

Hva har så dette med en talentutviklingsstrategi å gjøre? Forholdsvis enkelt å besvare. Det går nå mange personer rundt i Hedmark og Oppland, som synliggjør at det i høyeste grad går an å lykkes, og leve av å utvikle sin profesjonalitet innen Film/TV/Digital innholdsproduksjon. Talentene får nå tilgang til utviklingsmidler de tidligere ikke hadde – søknadene til Østnorsk Filmsenter øker, både i omfang og kvalitet. Talentene kan delta på kompetansebyggingstiltak og nettverkstreff for bransjen. De kan være med å jobbe på regelmessige produksjoner som foregår i regionen, lærer og bygger nettverk på den måten. De kan øke sin sjanse til å komme inn på ønskede utdanninger, prestere bedre i konkurranser som Amandus. De talentene som er kommet lengst, kan få mentorbistand til å utvikle seg selv og sine ideer videre. De produksjonsselskapene i regionen som ”leverer varene” blir satset på, eksempelvis Filmbin og Trollfilm, som begge hadde produksjoner som ble valgt ut til å representere Norge på årets Berlinfestival. Vi er i ferd med å realisere visjonen; Fra ”Film i Innlandet” til ”Inn i Filmlandet”. Ikke minst gjennom en valgt strategi at vi skal bli spesielt gode til å produsere innhold for barn og unge.