Fyrtårnsstrategi

Av Bjørn Nørstegård den | 22. Apr 2010 | No Comments

Fyrtårnstrategi: Strategien passer for byer/steder som allerede har utviklet en bestemt næring, film, musikk, teater, design. Helst steder som har styrker både næringsmessig og kompetansemessig. Internasjonalt lar strategien seg lett illustrere med å nevne byer som Cannes (Film/TV/spill – festivaler) og Las Vegas (spill og show) Silicon Valley (IKT/digital innholdsproduksjon).

Dette er den andre i en serie på korte introduksjoner til hva som kan ligge i ulike strategier for å utvikle opplevelsesnæringene.

Det er kanskje ikke like lett å se opplagte byer og regioner innen opplevelsesnæringene i Norge. Men noen er på vei. Om vi bruker begrepene ”rakfisk – matopplevelser” og ”vintersporthovedstaden”, ja – så er det neppe bare Østlendinger som vil svare ”Valdres” og ”Lillehammer” på disse stedene.

Hvorfor er det i ferd med å bli slik? For det første har disse to stedene sterke tradisjoner å bygge på. Men det trenger ikke være nok. Det var like sterke tradisjoner innen tilbereding av rakfisk i Nord-Gudbrandsdalen, også de hadde framifrå råvarer, og de hadde kompetanse i hvordan bevare den. Men det var Valdrisene som industrialiserte, så mulighetene, knyttet seg til de riktige kompetansemiljøer, utviklet kompetansen i klyngen, som en del av en gjennomtenkt strategi, som også innbefattet merkevarebygging og omdømmebygging gjennom produkt, kåringer og festivaler.

Lillehammer på sin side, har nesten alltid hatt stabile vintre, har kunnet gi tilnærmet ”snøgaranti”. Byen hadde også lange tradisjoner innen rekonvalesens og opptrening. På 50- og 60-tallet var det også Alpin NM på Skeikampen, store mesterskap innen skøyter på Sportsen osv. Det fantes også kompetanse omkring det å produktpakke vinteropplevelser – og fortelle omverdenen om disse. Det landet direktefly fra København på Mjøsisen ved Lillehammer tidlig på 50-tallet. Danskene ville oppleve vintersportsmulighetene. Lillehammer ble av noen benevnt som den nordligtse by i Danmark!

Om vi går litt videre med Lillehammereksempelet. Noen lokale personer hadde sett mulighetene knyttet til ”Vintersportbyen” – ”Nordens Davos”, som ble lansert i en stor reportasje i Aktuell 5. April 1946 (se ill.). Men det var først når OL 1994 ble en realitet, at mulighetsrommet virkelig åpnet seg. Med Vinterlekene vokste forståelsen av at dette i like stor grad var en mediebegivenhet, som en sportsbegivenhet. Siden byen allerede hadde den nasjonale TV-utdanningen fikk regionen og den nasjonale filmutdanningen. Høgskolen i Lillehammer, med gode samarbeidspartnere, utviklet en vellykket satsing på Idrettsstudier, sterkt bifalt av Olympiatoppen. For å gjøre en lang historie kort ble det satset på en utvikling av en Vintersportsklynge, en satsing som nesten utløste et nasjonalt ekspertsenter et NCE i 2009. Et ”tap” som regionen snudde til noe vekstkraftig ved å få oppå en 3-årig næringsklynge med like stort økonomisk volum som det planlagte NCE-et – snaut 10 mill. kr. pr år. Ambisjonen er å bli ”Europas mest komplette region for vintersport og vintersportsopplevelser”. Altså ikke den beste regionen i Europa, men den mest komplette. Noe som spiller på det mangfoldet som er Lillehammer og Gudbrandsdalen sine fortrinn i denne sammenhengen. Mangfoldet av flotte opplevelser. En basis som den nye Merkevarestrategien bygger på ”Opplevelser slik du vil ha dem”.

Mangfoldet er knyttet til de naturlige fortrinnene (snøsikkerheten, tilgjengelig natur – året rundt), til alle fasilitetene – anleggene, løypene og stiene, til alle toppidrettsutøverne som bor, studerer og trener her, til alle arrangementene, både innen idrett – men også kultur, året rundt, til den flotte byen bekjentgjort gjennom kjente ”vintermalere” og andre kunstnere, til vektlegging av trening og idrett på alle trinn i utdanningene, til målfrettet satsing på vinteropplevelser, til undervisning i SNOW-business på høgskolen, til systematiske satsinger på innovasjoner innen opplevelsesindustrien.

De som sto bak arbeidet med å utvikle Merkevarestrategien for Lillehammerregionen; som mange kommuner og reiselivsorganisasjoner var villige til å fylke seg bak, hadde litt av en utfordring – hvordan skulle de kunne kommunisere nettopp mangfoldet? Løsningen, spilt inn av Creuna, har fått en enormt positiv mottakelse; en kombinasjon av en logo med tilnærmet ”stempel-karakter”, et visjon, som de fleste kjenner seg igjen i, og det geniale trekket – muligheten til å kommunisere et mangfold, ved bruk av få ord – gjennom bruk av slidere,

Gjennom disse grepene er Lillehammerregionen, inkl. Gudbrandsdalen i ferd med å gjøre ”Vintersportshovedstaden” til sitt varemerke. Med alle fortrinn som kan ligge i dette i forhold til å videreutvikle turismen og idrettssatsingen i regionen.