Film og reiseliv

Av Bjørn Nørstegård den | 21. Jan 2010 | No Comments

Under Tromsø Internasjonale filmfestival – TIFF – settes det søkelys på et viktig fagområde. Hvordan kan Film/TV-bransjen og reiselivet arbeide tettere sammen, til begges fordel?

Det finnes mange gode eksempler på at at Film og TV-serier har motivert en sterk interesse for å reise til det stedet der filmen/serien ble spilt inn. Fra England, Skottland, Australia – og nå sist Malmø og Skåne, i hovedsak basert på Henning Mankells krimserie om Wallander.

Men – det finnes også, nøkternt sett, mange eksempler på at dette ikke har utviklet seg dynamisk, ikke minst i Norge. Samarbeidsflaten var i fokus knyttet til suksessen “Heftig og Begeistret”. Da var optimismen stor i Berlevåg knyttet til ny tilflytting og økt attraktivitet for turister. Den samme optimismen utfoldet seg på Helgelandskysten etter at “Himmelblå” hadde suksess med første TV-serien.

Hva ser så ut til å komme ut av dette? Det er for tidlig å konkludere med hensyn til Himmelblå/Ylvingen, men det ble i alle fall meget kortsiktige effekter i Berlevåg. Etter det jeg er blitt fortalt var det ikke store effekter å spore på Ylvingen sommeren 2009 heller. Dette bør motivere oss til undring over; hva er forutsetningene for at dette skal kunne bli suksessfylte satsinger?

Lillehammer Kunnskapspark har satt seg skikkelig inn i dette temaet ved to anledninger. Først da vi var pådriveren for satsingen på den regionale filmutviklingen i Hedmark-Oppland rundt 2001 (Film3 m.m.). og ila det siste året, da vi har arbeidet tett med Paradox Film og rettighetshaverne, knyttet til satsingen på de 3 Knerten filmene.

Temaet er stort, men om jeg skal trekke fram noen viktige punkter så vil det være:
- også dette feltet krever fagkunnskap, om suksessen skal materialisere seg
- det må bygges kunnskap, og tillit, mellom Film/TV bransjen og reiselivet
- planleggingen for en eventuell suksess, må nødvendigvis skje i forkant – klart risikomoment

Litt utdypende om dette. Det jeg har sett av norske initiativer så langt, er at entusiasmen bobler vilt, når suksessen på film eller TV har materialisert seg. Da er det dessverre for sent! Slike samarbeidsprosjekter må starte med at sentrale personer i produksjonsselskapet og det stedlige reiselivet bygger kunnskap om mekanismene i hverandres produksjonssystemer. På basis av økt innsikt, og tid til å gjøre en nødvendig produktutvikling, boooking – forberede en markedsføring – OM dette slår, kan den nødvendige tillit bygges. Også her er det slik at en god porsjon edruelighet bygger den beste plattformen for et mulig dynamisk partnerskap og samarbeid. Det er selsvagt også helt nødvendig å lage presise avtaler på rettigheter, hvordan pengestrømmene skal organsieres/fordeles. Også her er IPR-strategien ett viktig element, et felt der LKP har utviklet spisskompetanse de senere årene.

En helt sentral utfordring blir selvsagt å skape enighet om hvem som tar ansvar for de investeringer som må gjøres, i forkant av en eventuell suksess. Begge parter ser sikkert at de kan tjene på dette – men – det er alltid et element av usikkerhet. Hva om filmen eller TV-serien ikke slår, får dårlig kritikk, ikke motiverer reiselyst? Hvem skal da ta ansvar for investeringene som ikke ser ut til å lønne seg – i første omgang?

Det er kjedelig å minne om det. Men samarbeidspartnerne må ha gjort jobben sin, gjort skikkelige markedsanalyser; hvilke betalingsvillige segmenter kan vi med sikkerhet vite har lyst til å komme – til Ylvingen, til Berlevåg og andre flotte plasser i Norge? Hva er det de skal oppleve når de reiser dit? Skuespilerne er jo ikke der lenger, kanskje ikke kulissene heller.. Så hva er det da som skal gi den gode opplevelsen?

Dette er et veldig spennende område, der Norge har mye ugjort.
Mitt innspill er å påpeke det litt selvfølgelige; også dette feltet trenger kunnskaper, hardt og målrettet arbeid. Jobbet fram av et partnerskap som i utgangspunkt kjenner lite til hverandre og hverandres produksjonssystemer. Grunnlaget for en evt. suksess for reisleivet legges før og under innspillingen, ikke i etterkant. Vi gir gjerne råd.