Studietur til Cornwall med opplevelser som tema

Av Jørgen Damskau den | 20. Nov 2009 | 2 Comments

En avlyst studietur, der flybillettene allerede er kjøpt, kan være en gyllen anledning til å både oppleve og lære noe annet enn det som var planlagt.

Ole og Jørgen tok med sine respektive, pluss et knippe venner, til Cornwall og the Eden Project (bildet over) i september og svei av et par feriedager og hundre liter diesel.

Dag 1

Med Sue som guide, damen i TomTom GPS’en , feide følget av gårde i en innleid minibuss fra UK Car Hires. Et selskap det er all grunn til å unngå for ettertiden og som antagelig har hentet forretningskonseptet sitt fra land vi absolutt ikke ønsker å sammenlikne oss med. Et enkelt søk på Google ville sannsynligvis ha tent røde lamper over alt, men liv og lære er ikke alltid like lett å forene. Billig billeie, umoralsk stort depositum trukket uten forvarsel på MasterCard og 4 ukers hælvete for å få (nesten alle) penga tilbake. Anbefaling: Bruk Google og kjør på de safe.

Så til turen. Følget feide ut fra Gatwick og mot Windsor (helt feil retning selvfølgelig) til tross for Sue’s innstendige anmodninger om å snu og ta av. Gudbrandsdøler stoler fremdeles på sin intuisjon, retningssans og instinkter, men måtte til slutt innrømme teknologiens overmakt. Windsor Castle i Windsor utenfor London er, sammen med Buckingham Palace i London og Holyrood Palace i Edinburgh, en av hovedresidensene til den britiske monarken. Monarken bor vanligvis på slottet hver helg, i påsken og under veddeløpsuken på Ascot Racecourse i juni. Windsor Castle er den største bebodde borgen i verden, og også blant de eldste. Byen og slottet, Dronningen var på hytta så det ut til, var for så vidt et sjarmerende møte , men overpriste og uheldig valg spisesteder ødela inntrykket. Hvis du ikke er veldig royalt anlagt, hestegal og skal på Ascot eller skal ha unga inn på Eton, så styr mot sør.

Stonehenge var neste stopp. Stedet er magisk, men omgivelsene mindre magisk. Mange rasteplasser ligger finere til. Dette er National Trust i ferd med å gjøre noe med ved å grave ned veien, men antallet steder i England som har behov for ettersyn, utbedring, sikring osv er formidabelt. Så langt får vi nøye oss med det som er og det er vel verd et besøk. Guidetelefoner på alle verdensspråk + svensk lånes ut gratis.

Veien fra Stonehenge til Salisbury er kort. En stor og vakker katedral og Magna Carta gir byen et spesielt historisk sus. Byen har sitt eget store festspill på størrelse med Bergen på sommeren, men akkurat denne fredagen var det stille. Thor Flogenfeldts anbefaling om å sette opp et enkelt skilt på fasaden der avdøde forfattere og Nobelprisvinnere har bodd, var fulgt til punkt å prikke.

En av GPS’ens store fordeler er at man kan ta omveier og avstikkere og være sikker på at man kommer til rette igjen. Vår avstikker til New Forrest viser at sånne omveier er et must. New Forrest var en underlig opplevelse der Nasjonalpark, små landsbyer og beiteland for et tusentall New Forrest Ponnier naturlig falt sammen i en høyere enhet. Ponnitettheten langs veien var å sammenlike med sauer på fjellbeite en varm sommerdag. New Forrest bød på (viste ratingen i etterkant) turens absolutte høydepunkt, The Royal Oak Pub. En liten landsens pub, fredag ettermiddag med unge , gamle, kvinner, menn og bikkjer over lokalbrygget øl og enkle måltider. Vi fikk prøve både øl fra pubens rikholdige sortement og snuff av pubens eldste på 90. Alle visste at Norge var dyrt og at nordmenn var hyggelige. Velkommen igjen. Når vi vet at engelske pub’er sliter med å overleve og legges ned i samme takt som norske gårdsbruk, er det på tide å rope et varsko. Det er her vi finner den britiske sjela. Ta turen før Grønlandsisen smelter og vannet stiger

Dag 2.

Dorchester var like søvnig som gjengen som ankom på kvelden og ikke særlig mye å skrive om. Etter frokost på hotellet vårt Wessex Royale, bar det mot kysten og Lyme Regis. En utrolig pittoresk liten landsby og et av flere steder Jane Austens har plassert sine karakterer og sine handlinger. Også location for “The French Lieutenants Woman” med Meryl Streep og Jeremy Irons. For jazzelskere kan sjømatrestauranten “Kind of Blue ” anbefales.

Syklister langs Jurassic Coast så vi mange av og det er mulig leiebil blir overflødig ved neste tur. Flotte og vel tilrettelagte sykkelveier langs kysten med innkvartering i pub’er og vertshus synes som den perfekte ferie. I hvert fall skal det prøves om et år eller to. Videre bar det gjennom de klassiske engelske feriebyene Torquay og Torbay som helt klart er forbi sine velmaktsdager. Litt forfallne og store strandhoteller i kolonistil med hoppeslott i plast på plenen ble litt for sterk kost for følget. Til og med en do-stopp ble droppet iveren etter å komme seg vekk. Vi havnet til slutt i en hyggelig by med navnet Totnes, hvor vi spaserte og fikk oss et godt måltid mat og drikke.

Eden Project var turens hovedmål og vi dro til en nedlagt leirgruve i Cornwall helt sørvest i England for å hente inspirasjon og ideer. Eden Project er en miljø- og landskapspark som demonstrerer samspillet og avhengigheten mellom natur og mennesker. Eden Park er noe annet enn en vanlig fornøyelsespark. De som besøker parken får se en naturpark der bærekraft står i sentrum for alt og det fortelles gode historier.

Eden Project er en gigantisk miljøpark der jordens planteliv kan studeres. Åtte svære kuppelhaller, såkalte Biomer, utgjør verdens største drivhus. I tillegg er det også en nybygd undervisningsbygning og et telt som brukes til konserter og foredrag i sommerhalvåret og til skøytebane om vinteren.

De store biomene, to store kuppelhaller som er bygget som geodesiske domer, er inndelt i to store avdelinger. En avdeling med tropisk varmt regnskogsklima og en med temperert middelhavsklima. I begge biomene kan man spasere på en vei som dels er gruslagt, dels steinlagt, og se og lære. Og høyt over publikum hvelver kuplene seg i et mønster som minner om bikuber. Strukturen er bygd opp med sekskantede felt som er kledd med en type plastmateriale som har vist seg svært egnet for formålet.

Alt i alt dekker Eden Project 1500 mål grunn. En stor del under de store plastkuplene, men størstedelen i friluft med et planteliv som tilpasser seg det sørengelske klimaet. Hensikten og visjonen med hele anlegget er pedagogisk. Eden Project er en stiftelse som ønsker å undervise skoleelever, studenter på høyere nivå og betalende publikum om sammenhengene i naturen.

Eden Project er Tim Smits idé. Han har vært grunnlegger og pådriver for å få realisert parken. Han har hatt som visjon at de besøkende skal ha en hyggelig opplevelse, se fremmed planteliv og vegetasjon på en ny måte.

For oss var det Tim Smits visjon som gjorde sterkest inntrykk. Bare tanken om å realisere et slikt prosjekt, få med seg investorer og lokale myndigheter for å realisere det mange vil kunne kalle galskap er en studie verd. Prosjektet viste med all tydelighet at man kan få til alt, hvis man vil og tror…på noe !

Tripadvisor.com anbefaling for neste overnatting i St. Austell hadde bare plass til ett par av oss. De hadde det himmelsk. Vi andre måtte ta til takke med et vertshus i nærheten som vi fant på hotels.com. Her ble vi møtt (etter hvert) av et innrøyka vertskap med oppunder 2 i promille og installert i et “room with a view” ut mot byens travleste rundkjøring. Greit nok. Døler tåler det meste og mindre gode opplevelser er også opplevelser, og lettere å huske enn midt på treet opplevelser. Hvorfor må engelskmenn ha vegg til vegg teppe på doer? Følelsen av å stå i et urinal blir påtrengende! Hvis dere skal til Eden Project, stå over St. Austell. Kjør heller litt lenger og ta inn på et hyggelig B&B i St. Agnes, Newquay eller Padstow i stedet.

Om kvelden opplevde vi nok et høydepunkt på turen. Vi var så heldige å få besøke og spise middag sammen med en familie på en gård i området med melke- og svineproduksjon. Ektheten og det personlige ved et slik besøk skaper minneverdige øyeblikk som setter milliardinvesteringen i Eden Project i et tankevekkende perspektiv. Å føle på kroppen hva som virkelig gjør en opplevelse til noe unikt var lærerikt for oss som driver og arbeider med opplevelsesproduksjon til daglig. Autensiteten, dialogen og innsikten et slik møte gir overgår et hvert drivhus, selv om det er aldri så stort og dyrt. Denne erfaringen og kontrasten gjorde inntrykk på oss.

Dag 3.

Tintagel, Kong Arthurs fødested og myteomspunnet borgruin fra “the Dark Ages” ligger på en forrevet klippe ut mot vesthavet. Stedet er magisk og vel tilrettelagt for turister uten alt for mye jalla. Det var lett å mane fram bilder fra både Lord of the Rings og barndommens Robin Hood og Ivanhoe. Monty Pytons harselering fikk ikke mye plass i fantasien. Tintagel Village bød på hyggelige pub’er og den lokale spesialiteten pasty, store nok til å drepe en mann. Besøk anbefales.

Det neste store høydepunktet på turen var verdensarvstedet Clovelly. Landsbyens brosteinsbelagte trafikkfrie gate i dette verdensberømte fiskeværet, snor seg ned gjennom den stupbratte kløfta forbi hvitkalkede hus med blomster i kassene under vinduene. Plassen er kjent for sine esler, som bære varer opp bakken og sledene få ting ned. Clovelly har tett kobling til Turner, Dickens og den spanske armada. Landsbyen har en utrolig hyggelig maritim atmosfære, fantastisk utsikt og en fred og ro som tiltalte oss veldig.

Som en kuriositet er landsbyen privateid og har vært det av samme familie siden 1738. Deres mål er å ta vare på Clovelly og holde det i hevd i 1800-talls stil ved hjelp av tradisjonelle materialer og håndverk. Dette er begrunnelsen for at landsbyen tar inngangspenger .

Siste strekket denne dagen gikk fra Clovelly, til Cheddar og Bath. Det er voksne strekninger og turleder Smidesang er nådeløs når det gjelder tid og fart. GPS Sue har call på de fleste fotobokser og fartsgrenser som blir varslet med et lite “pling”. Og ha plingefest i bilen etter mønster fra tippekamper i gamle dager er absolutt ikke å anbefale når Smidesang eller medbygding Thujord grisekjører mellom hekkene på engelske landsbyveier. Fucking tourists.

Cheddar er absolutt et besøk verd, i hvert fall utenfor turistsesongen. Cheddarost og Stilton i alle varianter i lekre ostebutikker. Elva som renner igjennom byen, det kalde vannet og grotter i ravinen ovenfor byen ga opphav til denne spesielle osten. Elva huser også ørret i rakefiskstørrelse og burde kunne bli en ny næringsvei innen godt modnede matprodukter i Cheddar dersom en Vælesjing forvilla seg dit.

Bath var dagens endestasjon og bød nok også på noen høydepunkt. Følget hadde slått på stortromma og installert seg i et hotell utenom det vanlige, the Kennard Hotel, en Georgiansk perle. Drevet av et Italiensk/Engelsk ektepar med sans og øye for tidsepoken. Hun med permanent som nok kunne stå imot både kuling og haggel, han med forkle og nyskurte negler. Et slags Fawlty Towers management på antiseptisk høyoktan og tellekanter på hjernen. Himmelsenger, porselen, gull, plysj og glitter ville vel påført dagens interiørdesignere varige mèn. For oss døler , og halvdøler, var det bokstavelig talt helt Konge.

Bath kunne by på Jane Austen Festival og byen krydde av ungjenter i periodekostymer fra tidlig 1800 tall fra alle kanter av verden. Vi traff på 4 amerikanske jenter som var på vei til Quadrill dans i en av byens mange historiske ballsaler. Fjernere fra en norsk bygdakveld skal det godt gjøres å komme. Vi anbefaler også Bizarre Bath, en komedietur rundt i byen. Mange velger å bruke turen for å utforske Bath. Guidene, som hentes fra stand-up scenene i byen, tar deg med til noen av de mest humoristiske og interessante stedene hvor de gjør narr av seg selv, byen og dens innbyggere og deg. Både romerske bad, moderne spa-anlegg, gamle restauranter med Sally Lunn Buns ble også besøkt. Byen er vakker, sjarmerende , liten nok til å se til fots og fortjener å bli besøkt mer enn en ettermiddag og kveld.

Dag 4.

På turen tilbake til Gatwick ble det stopp for lunsj i Bradford on Avon og restauranten The Bridge. Spisestedet ble valgt til Storbritannias beste Tea Room 2009. Varmretten tok litt for lang tid, slik at vi gikk dessverre glipp av den tradisjonelle Cream Tea’en plassen var kjent for, men stedet var besøket verd. Vi fikk til og med oppleve ekte engelsk atmosfære med halvsure servitriser i Viktoriansk kjole. Så var det straka vegen tilbake til flyet hjem.

Devon og Cornwall skal vi tilbake til. Neste gang på sykkel.

Kommentarer

2 kommentarer til “Studietur til Cornwall med opplevelser som tema”

BJARTE
22. Nov 2009 @ 11:25

Neste gang vil eg vera med. Artig referat!
Yngve Nordkvelle
24. Apr 2010 @ 03:40

Strålende beretning. Stedsnavn og events er notert.