Ikke Kultur OG næring – men Kultur SOM næring

Av Bjørn Nørstegård den | 19. Nov 2009 | No Comments

Satsingen i Norge på opplevelsesindustrien, eller kultur- og opplevelsesnæringene, som noen liker å kalle dem, er ung i Norge. Det er likevel snart 5 år siden St.meld. nr. 22 (04-05) om Kultur og næring ble ferdig, og vel to år siden den første Handlingsplanen for Kultur- og næring ble publisert. Tid for å summere opp og peke på noen dilemmaer som regjeringen og virkemiddelapparatet bør ta inn over seg.

Lillehammerregionen og Lillehammer Kunnskapspark var tidlig ute, både i forhold til å forstå hvilke muligheter som lå i en systematisk satsing på disse næringene, og gripe dette praktisk an. Noen eksempler; Vi arrangerte de første nasjonale/nordiske konferanser om temaet allerede i 2001. Vi etablerte den første skikkelige regionale filmsatsing i Norge, gjennom etablering av det regionale filmutviklingsselskapet Film3. Og – vi etablerte det første planmessige ”kreative samlokaliseringsprosjekt” i en by med ca 30.000 innbyggere – den nå kjente Fabrikken (www.fabrikken.org), kraftig inspirert av The Custard Factory i Birmingham. Antallet som arbeider innen film- og TV-bransjen i Hedmark og Oppland har økt fra vel 20 i 2004 til mellom 130-150 på disse årene. Fabrikken er utvidet med 3 mindre byggetrinn og huser i dag vel 40 bedrifter med ca. 60 medarbeidere. Langt de fleste gjør det bedre, både faglig/kunstnerisk og økonomisk, i dag, enn de gjorde da de arbeidet hver for seg uten stimulansene og nettverket fra det miljøet som er grodd frem her.

Det finnes ulike perspektiver på utvikling av disse næringene

• Kultur og nærings-perspektivet – eller relasjonsperspektivet – ofte fremmet av ARTs & business virksomheter
• Kultur som næringsperspektivet, og
• Kultur som motor i regional utvikling – stedsutvikling

Kultur som næringsperspektivet kan ytterligere deles opp i to ulike tilnærminger; A. Fokus på verdiskapingsperspektivet innen de næringer som regnes å høre til opplevelsesindustrien (stort, og i ekspensjon). B. Opplevelsesnæringenes bidrag til nyskaping og verdiskaping i andre næringer; eksempelvis design i industrien og opplevelseskonsepter for reiselivet (stort, og altfor lite påaktet og bearbeidet i Norge). Som innovasjonsaktører er vi naturlig nok mest opptatt av dette perspektivet, da vi tror både nasjonen, og de som arbeider i disse næringen har mest å hente på at Norge som nasjon fastholder sitt fokus i dette perspektivet. Arts&business-aktører ser i overveiende grad til å fokusere på sponsorperspektivet. Kultur og næringsaktører må lære hverandre bedre og kjenne, som grunnlag for økonomisk samhandling, som oftest sponsor og/eller bruk av kunstnere i ulike prosjekter i næringslivet (her tangeres næringsperspektivet!).

Kultur som regional dynamo er selvsagt også interessant. Det sier seg vel likevel selv at dette er mest interessant, og mest dynamisk, når det bygger på at det finnes kulturelle aktører på dette stedet som bidrar aktivt til verdiskapingen i det aktuelle lokalsamfunnet.