Stimulering av grunderskap – men ikke tilgang av risikokapital

Av Bjørn Nørstegård den | 14. Sep 2009 | No Comments

Jeg har nå arbeidet med nyskaping og grundervirksomhet i denne sammenhengen (kunnskapsparken) i 10 år. Jeg lærte tidlig om ”blodbadet”, den perioden da de aller fleste grundere taper penger, før de makter å forløse inntektsstrømmene. For komplekse forretningsideer kan denne fasen vare lenge. Ulike figurer og tegninger av dette ”blodbadet” skaper et inntrykk av at det finnes virkemidler, også i denne fasen. Men – gjør det egentlig det?

De fleste grundere har vel erfart at blodbadet er tøft, og at de så å si har karret seg inn på ”sikker grunn”, før eksempelvis Såkornfond kan vise seg funksjonell for dem. De fleste Såkornfond er organisatorisk bygd opp med matching mellom privat og offentlig kapital. Den offentlige kapitalen skal garantere en risikoavlastning for de private investorene, som går inn i fondet. Avkastningskravet på investert kapital kommer som en konsekvens av disse konstruksjonene, og er vel hovedårsaken til at det er klare begrensninger ift. hvordan grundere får bistand av såkornfond.

I disse 10 årene har denne problemstillingen vært sentral og tilbakevendende; mangelen på risikokapital i tidligfasen. Mangelen på nytenking på dette feltet er oppsiktsvekkende. Vi fortsetter å stimulere grunderskapet, men politikere, departement, virkemiddelapparatet – inkl. oss selv, har gjort veldig lite når det gjelder nye instrumenter, som kan komme før Såkornfondene.

Det er også bemerkelsesverdig at vi lever i det såkalte ”Web 2.0-samfunnet”, men de forsøk på å etablere nye funksjonelle instrumenter ift. blodbadet er, så langt jeg har sett det, preget av regional og/eller nasjonal tenkning. Få eller ingen initiativ bærer spor av inspirasjoner av web 2.0-samfunnet. Enn om vi åpnet disse perspektivene ift. den grunnleggende utfordringen som grunderne møter daglig på dette feltet, ikke minst i det siste året da finanskrisa også har vært klart merkbar her ”på berget”?