Når sist skjedde det noe på Mjøsisen – av betydning ?
Av Marit Gjerland den | 25. Sep 2009 | Ingen kommentarer
Mjøsisen er en ubrukt multisportarena der det igjen skal inviteres til skøyteløp.
Lillehammer Kunnskapspark kaster seg bokstavelig talt ut på glattisen med Prosjektet ”Langløp på Mjøsisen”. Fra ulike hold er det kommet innspill om å skape et skøytearrangement på landets største isflate – og det er nedsatt en gruppe bestående av representanter fra skøyteklubber, reiseliv, handel og andre skøytefrelste ildsjeler for å konseptutvikle et nytt vintersportstilbud.
Testløp er planlagt 6. februar 2010, med start og mål på Biri Travbane. Løpet vil gå i en istrasè på 10 km, over distanser på 5 – 200 km.
[Les mer]
Langløp på Mjøsa
Av Marit Gjerland den | 24. Sep 2009 | Ingen kommentarer
Etablere et nytt skøytearrangement der reiseliv og handel som næringer er sammen med idrettens organisasjoner med på konseptutviklingen. Dette skøytetiltaket skal bidra til å gjøre vintersportsregionen mer komplett, benytte arrangementet som en markedspilot mot et interessant internasjonalt marked (Nederland), samt rekruttere utøvere til langløp som en lavterskeldisiplin. Første delmål er testløp 6. Februar 2010. Prosjektet er et interregionalt tiltak mellom Hamar-Lillehammer og Gjøvikregionen.
Etikk og omdømme
Av Marit Gjerland den | 24. Sep 2009 | Ingen kommentarer
Målet med prosjektet er å utforme et konsept for en internasjonal konferanse annen hvert år innen temaet ”Etikk- omdømme”. Konferansen skal gi grunnlag for utvikling av et attraktivt etikkstudie ved Høyskolen i Lillehammer, samt en plan for et nettbasert/dramatisert veiledningsopplegg for offentlig så vel som privat sektor.
Opplæringsprogram for frivillige
Av Marit Gjerland den | 24. Sep 2009 | Ingen kommentarer
Opplæringsprogram for frivillige i Lillehammerregionen skal sørge for å bevisstgjøre de frivillige som verter for et arrangement og en region, øke servicenivået og
Nettside for frivillighet
Av Marit Gjerland den | 24. Sep 2009 | Ingen kommentarer
Er et delprosjekt under arrangement og anlegg i vintersportsregionen der formålet er å sikre rekruttering av frivillige til de store signalarrangementene i regionen. Et viktig ledd i dette er utvikling av en nettside som kommuniserer behov for frivillige, og gir en samlet arrangementsoversikt. Nettsiden skal også ha en registreringsfunksjon og sluse nye frivillige mot arrangementer.
Vintersportsregionen
Av Marit Gjerland den | 24. Sep 2009 | Ingen kommentarer
Vintersportsregionen er en satsting i regi av regionrådet for Lillehammerregionen hvis visjon er å gjøre området til Europas mest komplette vintersportsdestinasjon. Prosjektet bygger på fire hovedpillarer; Reiseliv, toppidrett, idrett i skole og arrangement og anlegg. Gjennom delprosjekter knyttet opp mot de 4 satsingsområdene skal Lillehammerregionen fremstå som foretrukket vinterdestinasjon hvor antall årlige gjestedøgn skal økes med 2… innen 2020.
Kreativ samlokalisering i vinden
Av Per Wangen den | 24. Sep 2009 | Ingen kommentarer
Samlokalisering av små og mellomstore bedrifter dukker opp over hele landet med stor suksess; Fabrikken på Lillehammer (se www.fabrikken.org), og nå Nesoddparken på Nesodden er to gode eksempler. [Les mer]
Tags: Entreprenørskap > næringsutvikling
Retningslinjer for bruk av sosiale medier i bedriften
Av Ole Smidesang den | 23. Sep 2009 | Ingen kommentarer

Etterhvert som ansatte begynner å bruke sosiale medier i skjæringspunktet mellom arbeid og fritid, stiller mange sjefer seg spørsmålet om mediene er tidstyver eller nyttige verktøy for bedriften. En løsning kan være å lage egne retningslinjer for bruk i bedriften når vi nå entrer web 2.0 samfunnet.
Filmdistrikt nummer en
Av Per Wangen den | 21. Sep 2009 | Ingen kommentarer
For tiden er man i gang med opptakene til fire langfilmer i vårt distrikt. Alle disse filmene har fått støtte fra Film3 (se www.film3.no) , som er det regionens offentlig selskap som støtter filmer og tv-produksjoner. [Les mer]
Kan staten agere på andre måter i utvikling av virkemidler for grundere i tidlig-tidligfase?
Av Bjørn Nørstegård den | 17. Sep 2009 | 2 kommentarer
Såkornfond er det behov for de fyller sin rolle i tiltakskjeden. De gir hjelp til litt mer modne grunderprosjekter, og de gir vel ofte en forventet avkastning til de private investorene gjennom den risikoavlastning som er bygget inn gjennom statens engasjement.
Norge har behov for grunderskap, for grundere som lykkes. Det hersker det ingen uenighet om. Grunderne har behov for at det finnes ulike instrumenter for kapitaltilgang, ettersom selskapet utvikler seg, ser ut til å kunne bli et vekstkraftig selskap. Grunderne selv, og langt de fleste av oss som arbeider tett på dem er enige om at jo tidligere i utviklingsforløpet de er, jo større risiko – og – jo færre instrumenter. Mange faller av, eller får en helt annen utviklingskurve i denne fasen enn forventet. Noen skal falle fra, ideen var ikke god nok, eller timingen eller personen….
Norge, i betydning staten, har også betydelige økonomiske ressurser, selv om fondene er redusert i og med finanskrisen. Det synes alminnelig akseptert at staten skal ta risiko gjennom sine plasseringer i aksjer og fond. Det debatteres omkring risikoprofil og etikk/omdømme til selskapene det investeres i. Men – det aksepteres at staten kan tape og vinne gjennom disse engasjementene.
Overført på grunderskapet. Staten ser her ikke ut til å ville ta samme risiko. Risikoen begrenses gjennom Såkornfondene, som er bygget rundt en forventet avkastning på 10%/år. I praksis er statens risiko større, gjennom den innebygde riskoavlastningen (staten taper sine penger først, før de private investorene, når fondets regnskap skal gjøres opp, etter endt programperiode.
Kreativitet prises, når det gjelder innovasjon er og grunderskap. Men – hvorfor er det så lite kreativitet rundt utvikling av statens virkemidler i pre-såkorn fasen (språket ”pre-såkorn” formidler at det finnes virkemidler i denne fasen, men det gjør det så å si ikke).
For tiden diskuterer vi i Lillehammer Kunnskapspark alternative tilnærminger, og inviterer til en videre diskusjon og foredling av disse;
• Er det mulig å tenke seg at staten tar initiativ til å stimulere også pre-såkornfond, der matching av private investorer beholdes, men der statens risikoavlastning er større ift. de private investorene, slik at forventet årlig avkastning nærmer seg 5%, ikke 10
• Er det mulig å tenke seg at det går an å føre en nøktern diskusjon om etablering av en ny mulighet for skattefradrag. Der private investorer, borgere får fradrag for sine investeringer i denne type fond. Ideologien her er knyttet til ”den gode samfunnsborger” som aktør. USA er et land som har vist at det er mulig å få fram funksjonelle løsninger her, som fremmer grunderskap uten å ”tømme” statskassa.
• Skulle Norge være så dristige at vi åpnet opp for løsninger som ikke lar seg begrense av de nasjonale grensene. Løsninger som tar som utgangspunkt at vi lever i web 2.0-samfunnet, at verden er åpen. Disse forutsetningene er ofte et premiss for gode grunderideer i Norge, når det gjelder å finne markeder for sine tjenester og produkter. Hvorfor kunne det ikke også være et premiss for ordninger som letter tilgangen til risikokapital i pre-såkorn fasen?
Det finnes sikkert flere mulige tilnærminger. Delta i dugnaden for å fremme gode innspill, til virkemiddelapparat og politikere.
Tags: Entreprenørskap > grunderskap > Inkubator > risikokapital > såkornfond

